Hvordan forholde seg til kjentfolk i praksis? (Sosionom)

[AnonymBruker]

Jeg studerer sosialt arbeid, og har dette semsteret en del praksis (både NAV og barneverntjenesten). Jeg har fått praksisplass i hjembyen min, som ikke er en så stor by, så det er ikke uvanlig at jeg møter på mennesker jeg kjenner.

Jeg vil understreke at når jeg er ferdig utdannet kommer jeg til å forsøke å få stilling i nabobyen hvor det er lavere sannsynlighet at jeg vet om hvem ca 30% av brukerne er.

Jeg har forsøkt å forhøre meg med praksisveileder og arbeidsstedet, men alt jeg får til svar er at jeg ikke må oppsøke de for å hilse, og at jeg må melde meg inhabil i saken (så jeg ikke er med på møter eller hører om saken). Det er jo greit, men mange ganger oppsøker de meg fordi i denne arbeidssituasjonen går man sivilt kledd, så de tror ofte at jeg også er der for å søke/få hjelp og ikke at jeg er "på andre siden", hvis dere skjønner?

Dette er en sårbar situasjon, og jeg vet selv at hvis jeg skulle hatt et møte med barnevernet ville jeg syntes det var litt ekstra ubehagelig å møte på noen jeg kjente der. Jeg er klar over at dette kan skje i arbeidslivet, jeg lurer bare på hvordan jeg skal forholde meg til dem. Noen ganger blir personen fornærmet hvis jeg ikke annerkjenner dem som kjente (ikke vinker, klemmer og sier hei), og andre ganger kommer de bort til meg og jeg føler at det blir en helt feil situasjon det også.

Hva tenker dere? Hadde jeg jobbet som f.eks. sykepleier tror jeg at jeg hadde klart å se ann situasjonen (alle blir jo syke i ny og ne, så det er jo ikke noe "skam" å være på sykehuset på samme måte som det kan føles ut som en skam å oppsøke NAV eller være innkalt til møte i barnevernet). 

 

Anonymkode: cedee...b9a

[Ullvott]

Går dere ikke med adgangskort eller noen annen form for synlig ID på dere, slik at det er synlig hvilken rolle dere har? 

Hvis du går gjennom publikumsarealene og kjentfolk kontakter deg har du selvsagt lov til å hilse tilbake. Jeg vil anbefale at du er veldig snar med å avklare hvilken rolle du er der i når noen henvender seg til deg. Siden du ikke er den som skal hilse først, ser jeg for meg et forløp som er omtrent som dette:
Bekjent: «Hei. Jasså, du er her du også?...»
Du: «Hei på deg. Ja, jeg er her i praksis i forbindelse med studiene.» 

Stort vanskeligere enn dette trenger det vel ikke å være.

 

[AnonymBruker]

Litt merkelig at du syne det er en skam å oppsøke NAV når du selv har valgt en slik jobb. Hva får deg til å tenke at det er en skam? Bør folk skamme seg for å møte deg? Neida du. Neste gang kan det være du som oppsøker NAV. Endre holdning og vør profesjonell er mitt tips.

Anonymkode: 23f9e...156

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt merkelig at du syne det er en skam å oppsøke NAV når du selv har valgt en slik jobb. Hva får deg til å tenke at det er en skam? Bør folk skamme seg for å møte deg? Neida du. Neste gang kan det være du som oppsøker NAV. Endre holdning og vør profesjonell er mitt tips.

Anonymkode: 23f9e...156

Snakk om å legge ord i munnen på folk.

Det er ikke skammelig å oppsøke NAV, men mange kan føle skam for dette. Å oppsøke NAV er på mange måter nært knyttet til skam i forhold til økonomi, sykdom, osv. Dette har vi masse pensum om forresten, så går ikke på mine holdninger men på hvordan samfunnet og følelser faktisk er. 

Anonymkode: cedee...b9a

[AnonymBruker]

Kjøp skilt (som det står "i praksis", og gå med skjorte hver dag - da ser man ikke like "sivil" ut. 

Anonymkode: 882c0...b81

[ViljaH]

Ta på jobbtøy og et ID-kort som henger i snor rundt halsen din? 

[Ullvott]

1 minutt siden, ViljaH skrev:

Ta på jobbtøy og et ID-kort som henger i snor rundt halsen din? 

På NAV og i barnevernstjenesten går de ansatte i uformelle, sivile klær.

[_popcorn_]

Du skal, som veileder sier, ikke oppsøke dem for å hilse. Men ikke overse heller. 
Ser du dem på avstand, nikk og smil! Kommer dem bort, så flett inn i samtale så raskt som mulig at du er i praksis/på jobb. 

En annen ting er at selv om det ikke er uniformer, så kan man ofte se forskjell på de ansatte og brukere, brukere går jo ofte med jakke/yttertøy, og sekk/veske! 
Det er selvfølgelig litt forskjell mellom kontorer, men her jeg er (som bruker), så går de ansatte alltid med nøkkelkort/nøkkelknippe i hånda eller rundt halsen. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer sosialt arbeid, og har dette semsteret en del praksis (både NAV og barneverntjenesten). Jeg har fått praksisplass i hjembyen min, som ikke er en så stor by, så det er ikke uvanlig at jeg møter på mennesker jeg kjenner.

Jeg vil understreke at når jeg er ferdig utdannet kommer jeg til å forsøke å få stilling i nabobyen hvor det er lavere sannsynlighet at jeg vet om hvem ca 30% av brukerne er.

Jeg har forsøkt å forhøre meg med praksisveileder og arbeidsstedet, men alt jeg får til svar er at jeg ikke må oppsøke de for å hilse, og at jeg må melde meg inhabil i saken (så jeg ikke er med på møter eller hører om saken). Det er jo greit, men mange ganger oppsøker de meg fordi i denne arbeidssituasjonen går man sivilt kledd, så de tror ofte at jeg også er der for å søke/få hjelp og ikke at jeg er "på andre siden", hvis dere skjønner?

Dette er en sårbar situasjon, og jeg vet selv at hvis jeg skulle hatt et møte med barnevernet ville jeg syntes det var litt ekstra ubehagelig å møte på noen jeg kjente der. Jeg er klar over at dette kan skje i arbeidslivet, jeg lurer bare på hvordan jeg skal forholde meg til dem. Noen ganger blir personen fornærmet hvis jeg ikke annerkjenner dem som kjente (ikke vinker, klemmer og sier hei), og andre ganger kommer de bort til meg og jeg føler at det blir en helt feil situasjon det også.

Hva tenker dere? Hadde jeg jobbet som f.eks. sykepleier tror jeg at jeg hadde klart å se ann situasjonen (alle blir jo syke i ny og ne, så det er jo ikke noe "skam" å være på sykehuset på samme måte som det kan føles ut som en skam å oppsøke NAV eller være innkalt til møte i barnevernet). 

 

Anonymkode: cedee...b9a

Dette hørtes rart ut, kanskje det er fordi du er student i praksis.

Jeg jobber i den lille, og vi snakker lille, kommunen jeg vokste opp. Kunne jeg ikke hatt noe med saker der jeg kjenner folk å gjøre, hadde jeg ikke kunnet ha denne jobben. Det er kun familiemedlemmer vi må "holde oss unna", de blir oversendt til nabokommunen, og noen jeg ber om å ikke ha noe med å gjøre - men det er da kun direkte kontakt, saker blir diskutert uansett.

Vi har studenter i praksis hvert år, og de ville selvsagt fått velge om der var noen de ikke følte seg komfortable med å snakke med, men vi ville ikke holdt dem unna noen de kjente. Studenter har taushetsplikt på linje med oss andre, og den forventer vi at de overholder.

Anonymkode: 7aea8...035

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å legge ord i munnen på folk.

Det er ikke skammelig å oppsøke NAV, men mange kan føle skam for dette. Å oppsøke NAV er på mange måter nært knyttet til skam i forhold til økonomi, sykdom, osv. Dette har vi masse pensum om forresten, så går ikke på mine holdninger men på hvordan samfunnet og følelser faktisk er. 

Anonymkode: cedee...b9a

Nå var det ikke snakk om de som oppsøkte NAV, men hva su  tenkte at de som oppsøkte NAV tenker. Jeg tenker at det er opp til henne å få de til å føle at det slettes ikke noen skam. Hvis hun derimot tenker det om dem, så bør hun finne noe annet å gjøre. Hadde aldri fått meg til å tenke det om jeg var ansatt i nav og noen jeg kjente ramlet innom. Skjønner dere har om det i pensum, men du har vel i pensum hvordan du skal møte mennesker også?

Anonymkode: 23f9e...156

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette hørtes rart ut, kanskje det er fordi du er student i praksis.

Jeg jobber i den lille, og vi snakker lille, kommunen jeg vokste opp. Kunne jeg ikke hatt noe med saker der jeg kjenner folk å gjøre, hadde jeg ikke kunnet ha denne jobben. Det er kun familiemedlemmer vi må "holde oss unna", de blir oversendt til nabokommunen, og noen jeg ber om å ikke ha noe med å gjøre - men det er da kun direkte kontakt, saker blir diskutert uansett.

Vi har studenter i praksis hvert år, og de ville selvsagt fått velge om der var noen de ikke følte seg komfortable med å snakke med, men vi ville ikke holdt dem unna noen de kjente. Studenter har taushetsplikt på linje med oss andre, og den forventer vi at de overholder.

Anonymkode: 7aea8...035

Familiemedlemmer er jo en grei sak, alle skjønner at en ikke kan få innsikt i familiære ting. 

Noe annet kan være folk i nabolaget  og omgangsvenner. Eller barna til noen du gikk i klasse med? Når skal en trekke seg ut, og når er det greit å bare vise til taushetsplikt?

folk som Ts kjenner kan også føle det ubehagelig at hn har innsyn i en del saker, hvor de innvolverte nok ville foretrukket en helt ukjent person. 

Det er ikke helt greit å ha praksis på et bittelite sted