Hva skal til for at barnevernet tar nyfødte barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og snart ferdig utdannet. Jeg planlegger å få barn etter jeg har jobbet noen år. Jeg er høyt utdannet, ganske intelligent og flink med barn, men jeg har en tendens til å tenke "worst case scenario." Dere husker vel da TV2 kom ut med saken om det unge paret som hadde mistet tvillingene sine rett etter fødsel fordi barnemor hadde fått en "diagnose" som hun aldri visste at hun hadde, og da kom det ut flere lignende historier. Jeg ble veldig skremt av dette. Jeg vet at jeg er et oppegående menneske som kan ta vare på et barn, men jeg har litt erfaring med psykiatrien. Jeg har snakket med psykolog etter en periode med depresjon, og jeg hadde en periode under studenttiden med mye stress og angst, og hvor jeg følte det var noe galt med kroppen min (hadde et snev av hypokondri). Dette resulterte i panikkanfall. 
Jeg har det helt bra nå, men jeg vet jo at dette er dokumentert en eller annen plass, og dette gjør at jeg engster meg for at noen skal tro at jeg ikke er egnet til å være mor. 
 

Anonymkode: dd4c6...661

[AnonymBruker]

Det handler som regel om pågående rus, eller store psykiske problemer (psykoselidelser eller andre lidelser som fører til hyppige innleggelser i nåtid, ikke i fortiden) for at bv. skal ta omsorgen for et nyfødt barn. Jeg vet om noen tilfeller hvor det har skjedd gjennom jobben, og da har det vært helt åpenbart at mor og far ikke kunne ta seg av barnet. De har vært klar over det selv også, men en fryktelig vond situasjon er det uansett.

Anonymkode: a1c3d...eb7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det handler som regel om pågående rus, eller store psykiske problemer (psykoselidelser eller andre lidelser som fører til hyppige innleggelser i nåtid, ikke i fortiden) for at bv. skal ta omsorgen for et nyfødt barn. Jeg vet om noen tilfeller hvor det har skjedd gjennom jobben, og da har det vært helt åpenbart at mor og far ikke kunne ta seg av barnet. De har vært klar over det selv også, men en fryktelig vond situasjon er det uansett.

Anonymkode: a1c3d...eb7

Det er jo klart at i slike situasjoner er man ikke i stand til å ta vare på et barn. Jeg vet om et tilfelle hvor barnevernet lot barnemor ha hovedomsoget selv om hun var rusavhenging. Barnefar er broren til en av mine venner, og han har nå hovedomsorgen fordi mor ga bort barnet sitt. I denne situasjonen var de klar over at mor hadde hatt flere overdoser med barna sine hjemme, uten at de tok dem fra henne.

Men i den saken fra TV2 hadde barnevernet møtt opp på sykehuset etter barna var født og tatt dem, uten at foreldrene visste at det kom til å skje. Mor skal ha fått en diagnose som barn uten at hun eller foreldrene hennes visste om det, og barnevernet mente at hun hadde lavere intelligens. I tillegg skal de ikke ha ville la familiemedlemmer hjelpe med barna, selv om det ikke var de som hadde denne såkalte diagnosen. 

Anonymkode: dd4c6...661

[AnonymBruker]

Om du fremstår som psyk eller rusa på kontrollene, eller har en kjent og pågående kontakt med helsevesenet angående disse temaene vil du antagelig få tilbud om veiledning under svangerskapet.

Jeg gikk regelmessig på VOP i ett til halvannet år for behandling mot barseldepresjon med nr to, uten at noen vurderte å ta barna fra meg (Men måtte snakke mye om selvskading/selvmord/vold mot barn, så de fulgte definitivt med). Det har ikke vært et tema i møte med helsevesenet etter at jeg ble friskmeldt.

Anonymkode: 8748a...809

[AnonymBruker]

Det er viktig å huske at grunnet taushetsplikt så kan ikke barnevernet komme med sin side av en sak. Du hører med andre ord alltid kun siden til forelderen som mistet barnet. Jeg er selv et barnevernsbarn, og kjenner mange som er det samme. Ikke én eneste gang har jeg tenkt at det har vært feil av barnevernet å gripe inn der de har gjort det. Det gjelder også hos samtlige av de jeg snakket med som bodde på samme ungdomsinstitusjon som lillesøsteren min, og det var en del liksom

Anonymkode: ff0ce...a67

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo klart at i slike situasjoner er man ikke i stand til å ta vare på et barn. Jeg vet om et tilfelle hvor barnevernet lot barnemor ha hovedomsoget selv om hun var rusavhenging. Barnefar er broren til en av mine venner, og han har nå hovedomsorgen fordi mor ga bort barnet sitt. I denne situasjonen var de klar over at mor hadde hatt flere overdoser med barna sine hjemme, uten at de tok dem fra henne.

Men i den saken fra TV2 hadde barnevernet møtt opp på sykehuset etter barna var født og tatt dem, uten at foreldrene visste at det kom til å skje. Mor skal ha fått en diagnose som barn uten at hun eller foreldrene hennes visste om det, og barnevernet mente at hun hadde lavere intelligens. I tillegg skal de ikke ha ville la familiemedlemmer hjelpe med barna, selv om det ikke var de som hadde denne såkalte diagnosen. 

Anonymkode: dd4c6...661

Om det er evnene eller skammen det står på, skal være usagt, men mange av foreldrene som har lite omsorgsevner har problemer med å gjengi de faktiske forhold rundt sin omgang med helsevesenet/bv.

Selv om de faktiske forhold kommer klart og tydelig frem i sakspapirer (som foreldrene villig deler på diverse fb-sider) kan foreldrene gjerne henge seg opp i enkeltdetaljer og vri historien til at barnevernet kom og stjal barna deres fordi de skar for tykke skiver for eksempel. Også glemmer de å nevne at far har et rusproblem og banker mor for eksempel.

Eller for å nevne et konkret eksempel så kan de gå ut i media og hevde at barnevernet tar ungene deres fordi foreldrene er kritiske til barnevernet, men så glemmer de å nevne at far har bedrevet fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep mot kone og barn.

Poenget er at det er alltid mye mer til slike saker, enn det som kommer frem i media. Det skal veldig mye mer enn kontakt med helsevesenet et par ganger på grunn av forbigående skjør psykisk helse for å være ansett som uegnet til å være forelder.

Anonymkode: 8748a...809

[Ullvott]

Hvis alle som har slitt med milde eller moderate psykiske problemer en eller annen gang i livet sitt skulle blitt fratatt barna sine, er det ikke mange barn som hadde bodd hos sine biologiske foreldre. 

Alle barnevernssaker har selvsagt langt flere sider enn de som framkommer i media. Vi snakker kombinasjon av vold, rus, overgrep, svært destruktive forhold, manglende evne til å knytte relasjoner +++. Å ha hatt depresjon og angst i ungdommen er så langt unna disse sakene som du kan komme. 

Den journalisten som lager de fleste anti-barnevernsakene for TV2 er etter min mening ekstremt uetisk i sin yrkesutøvelse. I sin kynisme etter å skape oppstyr og få oppmerksomhet gjør han ofte mer skade enn gavn for de «stakkars ofrene» som han liksom skal «hjelpe». Trikset han bruker er å trekke fram en eneste (gjerne mindre viktig) setning fra en utredning og framstille det som at hele saken står og faller på akkurat dette - og samtidig skjule alt det som er svært alvorlig. 

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28 år og snart ferdig utdannet. Jeg planlegger å få barn etter jeg har jobbet noen år. Jeg er høyt utdannet, ganske intelligent og flink med barn, men jeg har en tendens til å tenke "worst case scenario." Dere husker vel da TV2 kom ut med saken om det unge paret som hadde mistet tvillingene sine rett etter fødsel fordi barnemor hadde fått en "diagnose" som hun aldri visste at hun hadde, og da kom det ut flere lignende historier. Jeg ble veldig skremt av dette. Jeg vet at jeg er et oppegående menneske som kan ta vare på et barn, men jeg har litt erfaring med psykiatrien. Jeg har snakket med psykolog etter en periode med depresjon, og jeg hadde en periode under studenttiden med mye stress og angst, og hvor jeg følte det var noe galt med kroppen min (hadde et snev av hypokondri). Dette resulterte i panikkanfall. 
Jeg har det helt bra nå, men jeg vet jo at dette er dokumentert en eller annen plass, og dette gjør at jeg engster meg for at noen skal tro at jeg ikke er egnet til å være mor. 
 

Anonymkode: dd4c6...661

Alvorlige psykiske problemer der du utgjør fare for deg selv eller barnet, rusmisbruk og andre alvorlige ting.

Skulle alle som har hatt en tøff fase med utbrenthet, depresjon og angst så hadde de fleste barn blitt tatt av barnevernet.

Du trenger ikke å bekymre deg. Om du har slike tanker og det er noe som går utover livskvaliteten din så kan det være lurt å snakke med noen om det. 

Ikke les de sakene i avisen. Husk at barnevernet har taushetsplikt så det du leser er kun én side av saken. Selv om de selvsagt gjør feil i blandt som alle instanser kan gjøre så hører det til sjeldenheten. Er større sjansen for at blir påkjørt av en bil i det du går ut døren i dag.

 

Endret 1. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom jobb vært involvert i en sak hvor barn ble hentet av barnevernet som veldig liten. Denne saken var også i media. Mor stilte opp på intervjuer og virket tilsynelatende oppegående. I profilen hennes på sosiale medier ser det ut som om hun er ressurssterk, sprek og engasjert. I virkeligheten røyker vedkommende hasj hele ettermiddagen og brukte fysisk avstraffelse på gråtende baby. 

Så ikke la deg skremme av saker i media, de viser bare det foreldrene vil og det tabloidnyhetene mener selger. 

Anonymkode: 3a25f...e74

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en familie der barnevernet ble koblet inn før barnet var født. Der dreide det seg om unge foreldre som begge var under oppfølging fra DPS og NAV selv, og det var flere instanser som meldte fra til Barnevernet da de fikk greie på at de skulle ha barn.
Barnevernet hadde tett oppfølging med paret de siste månedene før fødsel og familien fikk tilbud om å flytte til et familiehjem (institusjon) rett etter fødsel, slik at de skulle kunne lære hva det ville si å ha en baby.
Etter 4 mnd på denne institusjonen ble barnet satt i fosterhjem da det viste seg at foreldrene ikke hadde omsorgsevner og slet med for mange problemer selv til å kunne ta seg av et lite barn.
Alle vi som kjenner paret (selv foreldrene hennes) syns dette var det eneste rette å gjøre i dette tilfellet.

Svaret mitt er derfor at det skal mye til at de henter barnet på fødestua uten at noe er prøvd i forkant. De har som regel tett kontakt før fødsel og det samme rett etter, for at de skal kunne se om det er mulighet for at barnet kan være hos foreldrene.
Den saken som kom opp i media er selvsagt kun fremstilt fra den ene siden og jeg er helt sikker på det er ganske mange andre ting som spilte inn her enn det vi har fått vite.

Anonymkode: 43252...453

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo klart at i slike situasjoner er man ikke i stand til å ta vare på et barn. Jeg vet om et tilfelle hvor barnevernet lot barnemor ha hovedomsoget selv om hun var rusavhenging. Barnefar er broren til en av mine venner, og han har nå hovedomsorgen fordi mor ga bort barnet sitt. I denne situasjonen var de klar over at mor hadde hatt flere overdoser med barna sine hjemme, uten at de tok dem fra henne.

Men i den saken fra TV2 hadde barnevernet møtt opp på sykehuset etter barna var født og tatt dem, uten at foreldrene visste at det kom til å skje. Mor skal ha fått en diagnose som barn uten at hun eller foreldrene hennes visste om det, og barnevernet mente at hun hadde lavere intelligens. I tillegg skal de ikke ha ville la familiemedlemmer hjelpe med barna, selv om det ikke var de som hadde denne såkalte diagnosen. 

Anonymkode: dd4c6...661

Bare vær klar over at det er mye i denne saken som ikke har kommet frem. Du kar kun lest en side av dette, og grunnene var nok mer tungtveiende enn det foreldrene la frem.

Anonymkode: bb200...d72

[AnonymBruker]

Litt utenfor tema kanskje, men hva om man 5 år før man får barn har blitt frisk fra en alvorlig psykisk lidelse og ikke har hatt symptomer de siste 5 årene?

Anonymkode: 6b240...174

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Litt utenfor tema kanskje, men hva om man 5 år før man får barn har blitt frisk fra en alvorlig psykisk lidelse og ikke har hatt symptomer de siste 5 årene?

Anonymkode: 6b240...174

Så kommer det jo helt an på om helsepersonell rundt deg syns at det er så alvorlig at de velger å sende en bekymring. Barnevernet vet jo ikke noe om historien din, og må jo få en mld fra noen.

Sansynlgvis så skjer det ingenting, men kommer det en bekymringsmelding så må de jo undersøke den. Da ser de på deg, pappaen, nettverk og familie. Og kanskje mener de at du har behov for oppfølging, sannsynligvis ikke hvis du er helt frisk i dag. Det er i hvert fall helt usannsynlig at de fatter et akuttvedtak basert på det lille du skriver her.

Anonymkode: bb200...d72

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare vær klar over at det er mye i denne saken som ikke har kommet frem. Du kar kun lest en side av dette, og grunnene var nok mer tungtveiende enn det foreldrene la frem.

Anonymkode: bb200...d72

De i denne saken fikk vel barna sine tilbake til slutt? Tenker det gikk i prestisje for barnevernet i akkurat den saken. 

Anonymkode: f3db9...fa6

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor du bor i Norge. I noen små kommuner er barnevernet mer trigger-happy (på godt og vondt) enn andre steder.

Jeg har en venninne som flyttet til en liten by for å studere. Hun er temmelig alternativ av seg (men totalt avholden fra rus), på den måten at hun dyrker egen mat på balkongen, baker egne knekkebrød fra bunnen, lever økologisk og er opptatt av gjenbruk. Hun er også litt av en einstøing, og ikke den flinkeste til å bygge nettverk. I bygda ble hun med en gang utpekt som raringen, og fikk alle blikk på seg. De kom og hentet babyen på sykehuset etter fødselen. Hun har fått tilbake barnet nå, men det tok noen år (!) å overbevise det lokale barnevernet om at hun ikke var narkoman, eller hva de nå mistenkte at hun var.

Man skal altså ikke stikke seg ut.

Mener å ha lest i avisa at barnevernet på dette stedet har blitt kritisert for å ta avgjørelser om omplassering av barn på uriktig grunnlag. Det er manbge slike saker i bygdene rundt omkring her, som har blitt avdekket av avisa, og flere ansatte i bv har måttet gå. Så det hender faktisk at bv tar feil.

Anonymkode: fe382...da9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De i denne saken fikk vel barna sine tilbake til slutt? Tenker det gikk i prestisje for barnevernet i akkurat den saken. 

Anonymkode: f3db9...fa6

Eller så er det en grunn til at de ikke kan flytte tilbake til Norge. Straffesaken for kidnapping ble frafalt, og de er ikke lenger etterlyst, men det er jo ikke det samme som at de ikke får noe oppfølging hvis de skulle flytte tilbake igjen 

Anonymkode: bb200...d72

[Honey Dew]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjennom jobb vært involvert i en sak hvor barn ble hentet av barnevernet som veldig liten. Denne saken var også i media. Mor stilte opp på intervjuer og virket tilsynelatende oppegående. I profilen hennes på sosiale medier ser det ut som om hun er ressurssterk, sprek og engasjert. I virkeligheten røyker vedkommende hasj hele ettermiddagen og brukte fysisk avstraffelse på gråtende baby. 

Så ikke la deg skremme av saker i media, de viser bare det foreldrene vil og det tabloidnyhetene mener selger. 

Anonymkode: 3a25f...e74

Har ikke du taushetsplikt? Denne personen du nevner er veldig lett å kjenne igjen

[NancyDrew]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hvor du bor i Norge. I noen små kommuner er barnevernet mer trigger-happy (på godt og vondt) enn andre steder.

Jeg har en venninne som flyttet til en liten by for å studere. Hun er temmelig alternativ av seg (men totalt avholden fra rus), på den måten at hun dyrker egen mat på balkongen, baker egne knekkebrød fra bunnen, lever økologisk og er opptatt av gjenbruk. Hun er også litt av en einstøing, og ikke den flinkeste til å bygge nettverk. I bygda ble hun med en gang utpekt som raringen, og fikk alle blikk på seg. De kom og hentet babyen på sykehuset etter fødselen. Hun har fått tilbake barnet nå, men det tok noen år (!) å overbevise det lokale barnevernet om at hun ikke var narkoman, eller hva de nå mistenkte at hun var.

Man skal altså ikke stikke seg ut.

Mener å ha lest i avisa at barnevernet på dette stedet har blitt kritisert for å ta avgjørelser om omplassering av barn på uriktig grunnlag. Det er manbge slike saker i bygdene rundt omkring her, som har blitt avdekket av avisa, og flere ansatte i bv har måttet gå. Så det hender faktisk at bv tar feil.

Anonymkode: fe382...da9

Noen år for å motbevise BV at hun ikke var narkoman? Altså, de hadde vel rustester i denne kommunen? Og det at hun testet negativt på den aller første, når bekymringen går ut på tungt rusmisbruk (som det gjerne er når man mistenker en person er narkoman) så skjønner jeg ingenting. Det ligger nok mer bak også denne saken, enn hva som har kommet frem i offentligheten. At det tok år før hun fikk tilbake barn, at det i det hele ble fattet omsorgsovertakelse, fordi mor er «spesiell» (dyrker økologisk mat etc) er jo bare... Nei. Det skjønner du også.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig å huske at grunnet taushetsplikt så kan ikke barnevernet komme med sin side av en sak. Du hører med andre ord alltid kun siden til forelderen som mistet barnet. Jeg er selv et barnevernsbarn, og kjenner mange som er det samme. Ikke én eneste gang har jeg tenkt at det har vært feil av barnevernet å gripe inn der de har gjort det. Det gjelder også hos samtlige av de jeg snakket med som bodde på samme ungdomsinstitusjon som lillesøsteren min, og det var en del liksom

Anonymkode: ff0ce...a67

TS her. Jeg er definitivt ikke imot barnevernet.  Jeg har en kamerat som jobber med som sosialarbeider. Jeg er klar over at i de fleste tilfeller så får vi bare høre en side av saken. Det er jo derfor barnevernet har fått så mye motstand i utlandet, og det er veldig dumt. 

Jeg er bare en som bekymrer meg litt mye over ting.  

Anonymkode: dd4c6...661

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De i denne saken fikk vel barna sine tilbake til slutt? Tenker det gikk i prestisje for barnevernet i akkurat den saken. 

Anonymkode: f3db9...fa6

De fikk barna sine, men det endte med at de tok barna ut av landet.   Jeg vet ikke om de kom tilbake. 

Anonymkode: dd4c6...661