Hvorfor er det så vanskelig å komme seg vekk fra negative folk?

[AnonymBruker]

Føler at disse så mye lettere får medhold i sine tanker, råd og syn på ting? er det fordi folk flest er negative og at det ligger dypt inni oss å være negative? Det irriterer meg grusomt. Det er på en måte umulig å få sine egne erfaringer og erfare det positivt fordi negative personer er å finne omtrent over alt. Jeg vet virkelig ikke om dette rett og slett er tilhengere av janteloven eller om det er bitterhet i dem? 

Men i de negatives verden er det ingen mening med noen ting, ingenting går og alt man får i livet er dritt. Det er ikke vits i å jobbe for noe for man får ikke tilbake noe likevel, det er ikke vits i å satse på kjærligheten for selv om det føles godt så ender man dobbelt så såret etterpå. Man burde gå for de man ikke er tiltrukket av fordi da er sjansene større for at du tenker realsitsik. Hvorfor er det så viktig å være realistisk da? og hvem har bestemt hva som er realistisk? hvordan vet man at noe er realistisk? 

Det er ikke det at JEG synes at alle verdens mennesker er dritt og sånn, men jeg føler veldig på at de negative får så mye mer medhold og de positive og mer lykkelige er i mindretall. Jeg beundrer de som faktisk tør å leve litt i sin egen verden og ikke lar seg påvirke så lett av andre. Men å leve i sin egen verden er forbudt det og, for da er man toppegoist og naiv. Det skal vel ikke så mye til heller, før folk sier at man lever i sin egen  verden...og egentlig er det noe alle gjør til en viss grad. 

Men hvor ble det av de menneskene som ser muligheter? at NOEN må være den første til å prøve, at man skal følge hjertet sitt og tørre å jobbe mot det man selv vil? Det er overflod av mennesker som heller skal bevise at ting ikke går, at man skal ende opp skuffet og at man bør utsette ting til det har blitt roligere, til man er mer voksen, til da og da... Når er tiden egentlig inne for ting da? 

Anonymkode: d268f...d54