Må/bør avbryte doktorgrad

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er doktorgradsstudent i et prosjekt med supre veiledere og et godt opplegg. Prosjektet er relevant for jobben min og jeg er fast ansatt ved et universitet/høgskole. 

Mannen min støtter meg. Vi har to barn på 3 og 6 år. Han har en svært krevende jobb. Vi visste dette når jeg gikk inn i stillingen. Men vi var innstilt på at det skulle gå fint da mange av mine med doktorgrads kollegaer fortalte at de stort sett jobbet vanlig arbeidstid, bortsett fra i perioder med eksamen og innleveringer. 

Nå har imidlertid realiteten sunket inn. Jeg jobber mye og det gjør han også. Han kan godt få en mindre krevende jobb, men det innebærer flere 100 000kr i tapt årsinntekt. Hvis jeg fortsetter doktorgraden og han får en annen jobb så vil vi likevel ha det minst like hektiskt som nå. 

Han er helt på felgen og ønsker helst at jeg skal jobbe 50-60%. Økonomisk kommer vi best ut av dette alternativet. Jeg kan ta PhD senere (hvis jeg får en ny sjanse da).  Evt jobbe for førstelektor kompetanse. 

Jeg gruer meg for å måtte si fra meg stillingen. Jeg er bare to mnd ut i løpet og har enda ikke sendt inn søknad om opptak. Men det er avlagt tid og penger på prosjektet. Er redd for relasjonene. Derfor lurer jeg på om andre her har vært på en lignende båt og kan fortelle om sine erfaringer med å avbryte doktorgraden. Hvilke reaksjoner fikk dere? 

Skriver som anonym. Kjenner jeg skammer meg og er flau som ikke har mer kontroll. Jeg burde visst at dette ikke kom til å gå. Dvs jeg visste det kanskje innerst inne men det ble så opphauset når jeg skulle søke. 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

Er du villig til å gi opp dette for å tilpasse deg hans ønsker om en delvis hjemmeværende kone? Da synes jeg han bør kompensere deg økonomisk for tapte pensjonspoeng eller lignende. Hvorfor kan dere ikke kjøpe dere noe hjelp i hjemmet for å få hverdagen til å gå rundt, heller enn å tape 40-50% av din lønn (og pensjonsopptjening)?

Anonymkode: 74dd4...192

[Felidays]

Jeg synes også du skulle tenke hva du vil og ikke bare han. 

 

Også synes jeg at to måneder er veldig lite tid for å finne ut hva realiteten med et nytt jobb er. Første året er alltid stressende i et nytt jobb, og å være stipendiat er nok krevende. Hjelp i hjemmet kan hjelpe. Kan du kanskje jobbe hjemmefra 1-2dager? Hva er det som stresser dere så mye? Hat du jobbet 100% før? Hva er annerledes som stipendiat? 

 

Hvis du kommer til at du vil gå ned, spør først om det er mulig å gå fra å være 100% stipendiat til 50%stipendiat? Kanskje iførste omgang også bare for ett år... Ikke gi opp din doktorgrad så lett.

[Gjest Bøff Eløff]

Han vil at du skal jobbe redusert, men hva vil du? Kan dere klare dere med 100000 mindre i året?

[AnonymBruker]

Det er mer komplekst enn jeg klarte å uttrykke. Vi skal selvsagt kompensere med å spare pensjon til meg. Det vil ikke hjelpe med mer hjelp i hjemmet enn vi allerede har. Vi har ikke plass til au pair. Hvis han bytter jobb vil vi miste to investeringer som på sikt vil bli veldig lønnsomme og hvor jeg får halve gevinsten. Fordi vi har ikke råd til å sitte på dette da. Det er snakk flere millioner. En PhD vil ikke kunne erstatte dette beløpet på hverken kort eller lang sikt. 

 

Jeg forstår dere reagerer slik. Planen er at om noen år så kan jeg ta PhD (hvis får ny sjanse). Da kan han ta mer på hjemmebane. Men det er jo ingen garanti for fremtiden. Vi kan bli skilt og da blir det værst for meg. Men dette skal vi ordne med en avtale. Jeg kan bare ikke gå i en slik felle. 

Jeg må høre med instituttet hva de Evt kan møte meg på. Men jeg skulle ønske jeg ikke hadde involvert meg i dette nå men bare sagt at det ikke passer nå. 

 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Felidays skrev:

Jeg synes også du skulle tenke hva du vil og ikke bare han. 

 

Også synes jeg at to måneder er veldig lite tid for å finne ut hva realiteten med et nytt jobb er. Første året er alltid stressende i et nytt jobb, og å være stipendiat er nok krevende. Hjelp i hjemmet kan hjelpe. Kan du kanskje jobbe hjemmefra 1-2dager? Hva er det som stresser dere så mye? Hat du jobbet 100% før? Hva er annerledes som stipendiat? 

 

Hvis du kommer til at du vil gå ned, spør først om det er mulig å gå fra å være 100% stipendiat til 50%stipendiat? Kanskje iførste omgang også bare for ett år... Ikke gi opp din doktorgrad så lett.

Jeg har alltid jobbet masse. Minst 100%. Det er det totale for begge sin del som blir for mye. For barna også. Lange dager på skole/barnehage. Og dette for penger og så god pensjon som mulig. Holder vi sammen livet ut er det ikke noe problem, men går vi fra hverandre så kommer den ekstra inntekten som en PhD vil gi godt med. 

Anonymkode: 4ff17...54f

[Tiurleik]

Helt ærlig så skjønner jeg ikke problemet. Jeg hadde selv små barn da jeg jobbet med PhD-en og det gikk greit det. Forskningsoppgavens størrelse er jo lagt opp til at man skal jobbe vanlig timeantall per uke, f.eks. kl 8-15, noe som de aller fleste småbarnsforeldre gjør. Jeg opplevde også at jeg var ganske fleksibel. Om jeg hadde hatt noen stressende dager med småbarnsskrik eller sykdom så tok jeg et rolig hjemmekontor og skrev på avhandlingen hjemme, eller jeg kunne gå litt tidligere fra kontorplassen min og heller skrive en time på kvelden etter leggetid, osv. 

Personlig ville jeg aldri ofret et sånt prosjekt for å jobbe redusert. Det er jo noe man har drømt om, fire år til å forske på noe man elsker, det er langt fra sikkert man får et slikt stipend igjen. Akademia er blitt tøffere enn før. Og jeg ville aldri ha sagt fra meg masse pensjonspoeng eller offentlige velferdsrettigheter.

Uansett skjønner jeg ikke logikken her. Hvis han får en mindre krevende jobb, vil dere tape 100 000 i året. Men dere vil da tape langt mer om du går ned til 50% stilling? Da vil dere jo tape 200-300 000 i året...?

Endret 30. september 2018 av Tiurleik

[Tiurleik]

Mitt inntrykk er for øvrig at alder har en del å si i utdelingen av PhD-stillinger. Om du er 25 nå, så trenger du jo ikke tenke på det, men sjansen synker etterhvert som man kommer over middagshøyden, for å si det slik.

[AnonymBruker]

Betal for vaskehjelp 1gang i uken. H*n kan vaske huset og klær. Lag enkle middager. Vi har alle små barn. Men ikke alle har råd til å jobbe redusert.

Anonymkode: 3b0df...14c

[Gjest Anonymus Notarius]

Synes ikke du bør avbryte doktorgraden! Som flere sier så har akademia blitt tøffere og det er langt fra sikkert du får en slik mulighet igjen. Synes også det å si fra seg et stipendiat for å være delvis hjemmeværende kone etter mannens ønske høres helt idiotisk ut. Er det virkelig det du ønsker?

Ville heller investert noen kroner i vaskehjelp fremfor at du skal være mer hjemme. 

Stipendiater pleier jo å ha det ganske fleksibelt? Har du undervisning eller skal du bare forske? Hvis det er sistnevnte er det vel ikke noe i veien for at du kan ha en del hjemmekontor, jobbe litt på kveldene når barna har lagt seg osv? 

Husk at mange kvinner er helt alene med barna og jobber fullt. Når de klarer det må du klare det.

Endret 30. september 2018 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

1 time siden, Tiurleik skrev:

Helt ærlig så skjønner jeg ikke problemet. Jeg hadde selv små barn da jeg jobbet med PhD-en og det gikk greit det. Forskningsoppgavens størrelse er jo lagt opp til at man skal jobbe vanlig timeantall per uke, f.eks. kl 8-15, noe som de aller fleste småbarnsforeldre gjør. Jeg opplevde også at jeg var ganske fleksibel. Om jeg hadde hatt noen stressende dager med småbarnsskrik eller sykdom så tok jeg et rolig hjemmekontor og skrev på avhandlingen hjemme, eller jeg kunne gå litt tidligere fra kontorplassen min og heller skrive en time på kvelden etter leggetid, osv. 

Personlig ville jeg aldri ofret et sånt prosjekt for å jobbe redusert. Det er jo noe man har drømt om, fire år til å forske på noe man elsker, det er langt fra sikkert man får et slikt stipend igjen. Akademia er blitt tøffere enn før. Og jeg ville aldri ha sagt fra meg masse pensjonspoeng eller offentlige velferdsrettigheter.

Uansett skjønner jeg ikke logikken her. Hvis han får en mindre krevende jobb, vil dere tape 100 000 i året. Men dere vil da tape langt mer om du går ned til 50% stilling? Da vil dere jo tape 200-300 000 i året...?

Hei. Takk for svar. Vi taper ikke 100 000. Det er noen tidligere som har misforstått. Det er totalbelastningen som er utfordringen. Det er en kjempestor avgjørelse og ikke lett. 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Det er ikke hans egoistiske ønsker altså. Det er for familien. Han er snill og god og tenker på hele familien, og mine økonomiske interesser vil bli tatt vare på. Jeg ser jeg får ikke svar på det jeg egentlig lurte på, så avslutter tråden her. 🙂 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

Jeg avbrøt doktorgraden et par måneder uti løpet, slik som du. Reaksjonene var greie de, folk forsto meg. Det var synd jeg måtte trekke meg, men lykke til videre, osv. Jeg fikk dog ikke stipend igjen seinere da jeg søkte. Kanskje fordi det var andre sterke søkere, men det spilte jo så klart inn at jeg allerede hadde fått et stipend jeg hadde sagt fra meg. Da valgte de en yngre up and coming person som aldri hadde fått en sånn sjanse før. Jeg kunne naturligvis ha søkt på andre universitet/høyskoler og kanskje fått stipend der, men da måtte jeg ha flyttet, og det var ikke aktuelt med tanke på barn og familie.

Anonymkode: 731e7...cae

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke ha avbrytet doktograden. Dette er en mulighet du kanskje ikke får senere. Hvis du virkelig vil ta en doktorgrad, må du prøve å finne en løsning. Jeg tror det ville vært kjipt om du skulle la en drøm gå i vasken. Men det er uansett ditt valg.

Anonymkode: 6edb9...22d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avbrøt doktorgraden et par måneder uti løpet, slik som du. Reaksjonene var greie de, folk forsto meg. Det var synd jeg måtte trekke meg, men lykke til videre, osv. Jeg fikk dog ikke stipend igjen seinere da jeg søkte. Kanskje fordi det var andre sterke søkere, men det spilte jo så klart inn at jeg allerede hadde fått et stipend jeg hadde sagt fra meg. Da valgte de en yngre up and coming person som aldri hadde fått en sånn sjanse før. Jeg kunne naturligvis ha søkt på andre universitet/høyskoler og kanskje fått stipend der, men da måtte jeg ha flyttet, og det var ikke aktuelt med tanke på barn og familie.

Anonymkode: 731e7...cae

Endelig svar fra noen som har vært i samme båt. Tusen takk. Jeg er ikke akkurat pur ung og ikke sikkert jeg vil få en ny sjanse. Kan gå for førstelektor istedenfor, men da blir det lite forskningstid. Men vet du at det spilte inn at du hadde sagt fra deg et stipend? Eller bare tror du det? 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke ha avbrytet doktograden. Dette er en mulighet du kanskje ikke får senere. Hvis du virkelig vil ta en doktorgrad, må du prøve å finne en løsning. Jeg tror det ville vært kjipt om du skulle la en drøm gå i vasken. Men det er uansett ditt valg.

Anonymkode: 6edb9...22d

Takk for svar. Det blir nok å forsøke på det. Høre med instituttet osv. Uff...vi får se. 

Anonymkode: 4ff17...54f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tiurleik skrev:

Helt ærlig så skjønner jeg ikke problemet. Jeg hadde selv små barn da jeg jobbet med PhD-en og det gikk greit det. Forskningsoppgavens størrelse er jo lagt opp til at man skal jobbe vanlig timeantall per uke, f.eks. kl 8-15, noe som de aller fleste småbarnsforeldre gjør. Jeg opplevde også at jeg var ganske fleksibel. Om jeg hadde hatt noen stressende dager med småbarnsskrik eller sykdom så tok jeg et rolig hjemmekontor og skrev på avhandlingen hjemme, eller jeg kunne gå litt tidligere fra kontorplassen min og heller skrive en time på kvelden etter leggetid, osv. 

Personlig ville jeg aldri ofret et sånt prosjekt for å jobbe redusert. Det er jo noe man har drømt om, fire år til å forske på noe man elsker, det er langt fra sikkert man får et slikt stipend igjen. Akademia er blitt tøffere enn før. Og jeg ville aldri ha sagt fra meg masse pensjonspoeng eller offentlige velferdsrettigheter.

Uansett skjønner jeg ikke logikken her. Hvis han får en mindre krevende jobb, vil dere tape 100 000 i året. Men dere vil da tape langt mer om du går ned til 50% stilling? Da vil dere jo tape 200-300 000 i året...?

Helt enig. Jeg hadde også små barn da jeg tok PhD (to stk, fikk tredjemann underveis), og jeg hadde en mann med en svært krevende jobb. I to år var jeg bortimot alene med barna pga jobben hans. Han så barna sine i én time daglig. For meg var fleksibiliteten ved en PhD gull. Jeg gikk ned til 80% stilling for å ha en dag å hente meg inn på + ta avtaler som helsestasjon, lege, foreldresamtaler etc (begge barna krevde ekstra, ett hadde spesielle behov). Jeg jobbet ikke mer enn 08.30-15.30, med unntak av rett før eksamen da jeg leste i helgene/på kvelder (men man har få eksamener som stipendiat så det var Ok), pluss selvsagt de siste to ukene før disputas. 

Det gikk helt fint. Her virker det bare som om mannen din vil at du skal ta alt ansvaret og være hjemmeværende. Det er det du som taper på hvis det blir slutt! Jeg tror det vil være vanskelig for deg å få en ny sjanse hvis du slutter nå. De er svært opptatt av at folk fullfører, og jeg tviler på at du vil få en ny sjanse hvis du allerede har gitt opp én gang. Søk heller om reduksjon i stillingen (70-80%?), ikke gi opp drømmene dine pga din manns jobb! Det trenger du ikke. En PhD blir hva du gjør det til. Man MÅ ikke jobbe seg ihjel, og ting blir ikke alltid bedre av at man bruker dobbelt så lang tid. Jeg visste at min tid var svært begrenset, så jeg var supereffektiv. 

Anonymkode: 77960...561

[AnonymBruker]

Han vil at du skal jobbe 50-60%... så søk om 40% permisjon fra stipendiat-stillingen din i et år, da? Med små barn vil det ikke være noe problem å få det. Så får du ta PhD, og han får «viljen sin»? Hvis du synes det er Ok, da. Det blir veldig mye hva HAN vil, men hva vil du? 

Anonymkode: 77960...561

[AnonymBruker]

Jeg var ikke klar over at man kunne søke redusert stilling i stipendiatstillinger. Tusen takk for det innspillet. 

Dette første året er nok ikke det mulig. Men senere går nok det. Da er det skriving av artikler og pliktarbeid. 

Anonymkode: 4ff17...54f

[Lammelåret]

Jeg ville aldri i verden sagt fra meg en phd for en mann, heller ikke min egen. Jeg ville forventet at han reduserte sin arbeidsbelastning slik at jeg kunne fullført det påbegynte. Jeg ville vært mer bekymret for hans ønske om redusert stilling til meg enn hvemsomhelst andres reaksjoner.