Tvinge barn på samvær med far..

[AnonymBruker]

Skal man tvinge en 6åring til å feire jul med far når h*n ikke ønsker det? Jeg begynner allerede å bekymre meg for dette.. Har store vansker ifm samvær, barnet nekter å dra dit. Nærmest umulig å få h*n på skole når far skal hente før samværshelg, og om barnet hentes hjemme klamrer h*n seg fast i meg, gråter og trygler om å få slippe. Gruer seg mye på forhånd av samvær, og er mye lei seg under samvær ifølge barnet, men ikke ifølge far. Far forstår ikke at barnet opplever det som vanskelig, og «tar» heller barnet på at h*n er lei seg, ber barnet om å skjerpe seg, slutte med tull osv.. Det er ødleggende for barnet mitt, men far ser ikke det. Samværssituasjonen blir værre og værre, og barnet føler seg nok sviktet av meg som må sende avgårde likevel, og barnet er blitt sint og utrøstelig etter samvær. Det er en ekstremt sår situasjon, og jeg har begynt å tenke på hvordan dette skal bli i jula når det er til far barnet skal være, og over en lengere periode. Det er jo absolutt ingen vits i å snakke med far om at barnet ikke ønsker og burde få slippe i jula. Hva gjør man da?!

Tilleggsinfo: prøver å oppmuntre barnet til samvær med far i stor grad, har kontakt med skole, helsesøster, lege, psykolog og nå familievernkontoret. Far møter ikke til oppsatte timer ved fvk hittil. Barnevernstjenesten henviser bare til fvk.

Anonymkode: d13ae...d72

[AnonymBruker]

Synes barnet bør slippe, og heller få være hos deg. Si at når faren begynner å møte opp på familievernkontoret, så kan dere begynne å snakke om samvær.

Anonymkode: c9f49...80d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes barnet bør slippe, og heller få være hos deg. Si at når faren begynner å møte opp på familievernkontoret, så kan dere begynne å snakke om samvær.

Anonymkode: c9f49...80d

Ja, når barnet vegrer seg så mye som ts beskriver vil det nok være best for en periode. Det er begrenset hva bostedsforeldren kan klare å oppnå uten samværsforeldres samarbeid

 

 

Anonymkode: 02685...0a6

[jabx]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far forstår ikke at barnet opplever det som vanskelig, og «tar» heller barnet på at h*n er lei seg, ber barnet om å skjerpe seg, slutte med tull osv.. Det er ødleggende for barnet mitt, men far ser ikke det.

Ikke rart barnet ikke vil være med faren. Faren behandler ham dårlig. Dette må reageres på. Det er helt riktig at det er ødeleggende, og det er ikke akseptabelt.

At barnevernet ikke reagerer på dette er bekymringsfullt. Barnet blir skadet av den udugelige faren som driver psykisk mishandling.

Hvis han ikke engang gidder å være med på familievernkontoret så må noe gjøres. Noe drastisk. Barnet lider, for helvete!

[Peter007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal man tvinge en 6åring til å feire jul med far når h*n ikke ønsker det? Jeg begynner allerede å bekymre meg for dette.. Har store vansker ifm samvær, barnet nekter å dra dit. Nærmest umulig å få h*n på skole når far skal hente før samværshelg, og om barnet hentes hjemme klamrer h*n seg fast i meg, gråter og trygler om å få slippe. Gruer seg mye på forhånd av samvær, og er mye lei seg under samvær ifølge barnet, men ikke ifølge far. Far forstår ikke at barnet opplever det som vanskelig, og «tar» heller barnet på at h*n er lei seg, ber barnet om å skjerpe seg, slutte med tull osv.. Det er ødleggende for barnet mitt, men far ser ikke det. Samværssituasjonen blir værre og værre, og barnet føler seg nok sviktet av meg som må sende avgårde likevel, og barnet er blitt sint og utrøstelig etter samvær. Det er en ekstremt sår situasjon, og jeg har begynt å tenke på hvordan dette skal bli i jula når det er til far barnet skal være, og over en lengere periode. Det er jo absolutt ingen vits i å snakke med far om at barnet ikke ønsker og burde få slippe i jula. Hva gjør man da?!

Tilleggsinfo: prøver å oppmuntre barnet til samvær med far i stor grad, har kontakt med skole, helsesøster, lege, psykolog og nå familievernkontoret. Far møter ikke til oppsatte timer ved fvk hittil. Barnevernstjenesten henviser bare til fvk.

Anonymkode: d13ae...d72

Ut fra informasjonen til slutt innlegget ditt har du prøvd det meste for å få til samvær. Jeg regner med du har dokumentert dette. Spesielt henvisninger barnevernestjenesten har gitt deg til familevernkontoret. Kontakt med lege og psykolog om at barnet ikke ønsker samvær. Underlag på ditt arbeid med å få til samvær burde være dekkende. Jeg ville informert at barnet ikke ønsker samvær. Så ville jeg ventet på fars reaksjon. Har det kommet en reaksjon der han tenker  møte på døra for å hente er det beste å ikke være hjemme. Det er minst skremmende for barnet. Men før dette ville jeg ha snakket med advokat. Fått advokat til å skrevet et brev og forklart situasjon til far.

Over er kapittel nummer 1. Kapittel nummer 2 ville startet med hvorfor er det så slik. Hva gjør at barnet ikke ønsker samvær. Det er ikke sikkert det er far som er årsaken. Men f.eks. En konflikt mellom dere foreldre som påvirker barnet indirekte eller direkte. Men dette kan selvsagt være feil. Det kan være far er slem eller mor har manipulert barnet. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere samtaler med BV-tjenesten her lokalt - deres tilbakemelding er alltid: man tvinger ikke et barn til samvær om det ikke vil.

I vårt tilfelle var faren psykisk syk og ustabil, barnet (og jeg) utsatt for mange skremmende hendelser/opplevelser m.m. Faren klarte ikke ta barnets perspektiv og mente han hadde en like god/nær relasjon med barnet som det jeg hadde - og mye mer. Faren klarte ikke ta signaler fra barnet i det hele tatt og barnet trakk seg unna jo mer faren pushet på. Aldri i verden om jeg presset på for samvær når barnet uttrykte at han ikke ville til faren.

Ta evt. kontakt med advokat og vær klar over at du evt. nærmer deg en prosess i retten. Diskutér sannsynlige utfall med advokaten. Jo mer en sakkyndig evt. kan se og referere til jo bedre.

Tvi tvi!

Anonymkode: dcb76...c91