AnonymBruker Skrevet 30. september 2018 #1 Skrevet 30. september 2018 Hvordan ble dere konfrontert, og var det lenge etter mobbingen eller mens det pågikk? Viste dere at det dere gjorde var vondt for den som opplevde det, eller måtte det konfrontasjon til for å se det? Om dere ble konfrontert mens mobbingen foregikk, fikk det dere til å endre oppførselen deres? Anonymkode: 8c7ef...bdd
Gjest andysowhat Skrevet 30. september 2018 #2 Skrevet 30. september 2018 (endret) Hmm... jeg var et mobbeoffer, og lærte meg å bli en mobber for å beskytte megselv fra å være et offer. Jeg skjønte ikke at jeg hadde blitt det jeg hatet, før jeg ble konfrontert med det. Måten jeg ble konfrontert på var at læreren og han jeg hadde vært slem mot stilte opp i et møte pratet sammen hvor læreren bestemte hvordan samtalen gikk. Haha, da reiste jeg mellom himmel og jord, da skjønte jeg ikke lengre hvordan jeg burde oppføre meg lengre. Da ble jeg egentlig bare fylt med sosialangst, depresjon og andre ting, som jeg tror er vanlig sånn generelt når du finner ut at du har blitt det du frykter mest. Ikke lenge etter ble jeg et mobbeoffer igjen, og fikk ingen hjelp der jeg bodde da, fordi jeg var stemplet som en mobber, frem til jeg flyttet. Svarte jeg på det du lurte på? Endret 30. september 2018 av andysowhat
AnonymBruker Skrevet 30. september 2018 #3 Skrevet 30. september 2018 Fikk en beskjed i en Chat med venner at ei hadde følt seg utenfor i gjengen på barneskolen. Alvorlig så er det noe av det verste jeg har lest. Vi andre husket ikke, og vi stilte spørsmål og pratet om det. Vi la oss helt flate. Vi kunne se hva hun mente, men vi hadde faktisk alle likt henne. En veldig rar og vond opplevelse. Hun er et herlig menneske, men vokste opp i et veldig vanskelig hjem. Hun ville bare si fra, og heldigvis lytter vi istedenfor å avfeie! Vi snakkes mye nå. Selv om det ikke var direkte mobbing, så følte hun seg ekskludert. Trist! Tror nok vi tenkte mye på det alle vi andre. Anonymkode: a541b...df9 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2018 #4 Skrevet 30. september 2018 Ble selv mobbet men så ble jeg selv en mobber/bølle som en forsvarsmekanisme (mobbingen sluttet da) Har aldri blitt konfrontert av de jeg mobbet, men jeg har selv bedt om unnskyldning i voksen alder. Anonymkode: 84127...81f
AnonymBruker Skrevet 30. september 2018 #5 Skrevet 30. september 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Fikk en beskjed i en Chat med venner at ei hadde følt seg utenfor i gjengen på barneskolen. Alvorlig så er det noe av det verste jeg har lest. Vi andre husket ikke, og vi stilte spørsmål og pratet om det. Vi la oss helt flate. Vi kunne se hva hun mente, men vi hadde faktisk alle likt henne. En veldig rar og vond opplevelse. Hun er et herlig menneske, men vokste opp i et veldig vanskelig hjem. Hun ville bare si fra, og heldigvis lytter vi istedenfor å avfeie! Vi snakkes mye nå. Selv om det ikke var direkte mobbing, så følte hun seg ekskludert. Trist! Tror nok vi tenkte mye på det alle vi andre. Anonymkode: a541b...df9 Nesten akkurat det samme skjedde med meg! Jeg fikk en lang melding på facebook av en jeg gikk i klasse med på ungdomskolen, som skrev at hun hadde følt seg mobbet og utfryst gjennom hele ungdomsskolen. Kom med flere eksempler på hendelser som hadde skjedd. Jeg hadde aldri sagt et vondt ord til henne, men til gjengjeld så kunne hun telle på en hånd alle ord jeg noensinne hadde sagt til henne. Hun startet med å kontakte meg siden jeg var en av de med (hennes ord:) makt i klassen og som burde ha tatt styringen når vi så at hun ikke hadde det greit. Jeg hadde vondt i magen i flere uker etterpå, og det knyter seg fortsatt når jeg tenker på henne som en usikker 13-14-15åring som ikke hadde noen. Og klarer ikke å fatte at jeg ikke klarte å se at noen alltid stod alene. Jeg la meg selvsagt flat og vi skrev mye. Jeg ba om å få møte henne på en kaffe for å prate ut hos meg, hos henne eller på et nøytralt sted. Dette var hun ikke interessert i, og jeg lot det bli. Har senere sendt henne en melding som jeg ser har blitt lest, men har ikke fått svar, og jeg håper at det skyldes at hun var tilfreds med de "svarene" hun fikk. Hun har tatt kontakt med flere, og jeg håper at hun blir møtt på en god måte, og at hun etterhvert kan finne en form for forsoning med det vonde. Jeg trodde jeg var et inkluderende og vennlig menneske, men har begynt å ta en ekstra god titt på de rundt meg på arbeidsplassen, og i øvrige sosiale lag. Anonymkode: 608bc...5a0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå