Hjelp.. gå fra barnefar?? Sønn på 8 mnd

[AnonymBruker]

Nå er jeg råd vill... 

Samboer 2 år yngre enn meg han er lærling som lastebilsjåfør 

Han var dritflink når jeg var gravid, han lagde mat vasket og ordnet for meg og med meg, hjalp meg i dusjen, var en helt under fødsel og de 5 første dagene.. jeg hadde svangerskapsforgiftning og veneflon i begge henda så klsrte ikke bære ungen da... 

Så kom vi hjem og han gjorde ikke en dritt, de 2 ukene etter fødselen... han satt bare på ræva og gjorde tibg med lille når jeg tvingte han til det... 

Det ble aldri noe bedre.. lille er nå 8 mnd.. og han sitter fortsatt på ræva.. 

Hadde ordnet meg til en konkuranse jeg ble tvingt med i for morroskyld.. der han smeller til med skjønner ikke hvorfor du gidder og ordne deg.. du vinner ikke uansett.. 

Også har det vært frekke kommentarer bare usunn mat han er 19 den dag i dag er 176 høy ca og veier over 100kg.. jeg prøver å gå ned i vekt etter fødsel men all maten jeg lager så liker han ingenting... jeg mistet en god vennine til overdose for 3 mnd siden.. og han fikk dratt det over til at det handlet om han igjen med en gang... 

Han sier jeg gjerne kunne ha hatt større rumpe og pupper.. jeg bruker 80-95e... 

Spurte om han kunne dra til psykolog da han sliter med seg selv, han har add.. 

Og har prøvd og spørre om vi kan dra til parterapi om han vil redde forholdet.. og da sa jeg at han kunne ordne time til oss siden han ville så gjerne redde forholdet han å.. så slenger han til at hsn ville prøve først selv... men jeg kjenner jeg går meg lei på oppførselen hans... vi krangler en del..

Han skulle passe lille en natt da jeg skulle feire søstra mi bli 25 år, og han ringte og skrek til langt ut på natten.. jeg fikk ordnet sjåfør så jeg måtte komme hjem rundt 4-5 ungen hadde vist ikke sovnet før kl halv 4 da.. og jeg hadde forklart og vist alt han skulle gjøre.. men han gjorde ingneting av det.. han siet han ikke gidder være barnevakt for han lenger... vel det er hans eget barn....

Jeg spurte om ikke han kunne stå opp med lille så jeg fikk sove ut litt.. han bare nei jeg må sove.. jeg tenker han får hjelpe til han å.. han skifter ikke beleier.. fordi han brekker seg.. han mater ikke ungen fordi han sier han ikke klarer.. 

I dag er første gang han sto opp med lille og det var ca 06:00 han måtte opp og lille sovna igjen 07:30.. han gikk ikke og la seg igjen før klokka nærmet seg 10 og sover enda nå halv 12 og jeg skal dusje og gjøre med i stand da vi skal til foreldrene mine og fikse bilen hans.. 

Hva skal jeg gjøre?

Er gresset grønnere på den andre siden? 

Han skylder hele tiden på st jeg har barseltid og er hjemme hele tiden og spørr hvorfor jeg ikke får vasket klær og ryddet osv han bytter klær hver dag... 

Hjelp 

Tar imot råd

Anonymkode: 52561...769

[AnonymBruker]

Tror du vil ha det bedre alene med barnet. Samboeren din ser ut til å ta mer av kreftene dine enn han gir tilbake. Du og barnet trenger ro rundt dere. 

Anonymkode: b7f1f...a67

[Brimi]

Gresset er grønt der du vanner det, men det hjelper ikke om det bare er du som vanner. For at et forhold skal funke, må begge jobbe for at det skal funke. 

Når han snakker stygt til deg, konfronterer du han? Sier du at det er uakseptabelt hvordan han snakker til deg? 

[Gjest Anonymus Notarius]

Så vidt jeg kunne skjønne utfra innlegget ditt er han bare 19 år? Og åpenbart ikke klar for å være far. Har dere prøvd å få veiledning fra familievernkontoret? Dere må uansett dit hvis dere skal gå fra hverandre, men hadde kanskje vært en idé å snakke med dem der før dere tar en slik avgjørelse.

[AnonymBruker]

Altfor ung for å bli far! 19 år liksom, herregud. Hvorfor fikk dere egentlig barn så tidlig? Du er også meget ung når du er 21. Vært lenge sammen med denne guttungen?

Anonymkode: ea8ed...8c3

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden fikk dere barn? Hvorfor fikk du barn med ham?

Jeg blir helt sjokka over at folk som faktisk er foreldre kan oppføre seg sånn. Han kaller det å være med barnet sitt for å være barnevakt? Kan ikke skifte bleie fordi han brekker seg? Klarer ikke å mate? Herregud, han er jo et barn selv! Det finnes så klart 19-åringer som viser seg ansvarsfulle, og som vokser inn i rollen etter hvert som tiden går, og de lærer, fordi de er genuint interessert, og faktisk vil. Han her har noen holdninger som virkelig er helt på trynet, og om han noensinne vil greie å være en fullt ut oppegående og ansvarlig forelder for barnet sitt tviler jeg på. Jeg hadde ikke turt å overlate ungen til ham alene.

Og du, hva i all verden er det med deg og din vurderingsevne? Dette var fyren du valgte å fullføre et svangerskap sammen med? Du har også et ansvar for å ha satt deg selv og et lite barn i en slik situasjon. Blir du hos ham må du regne med å bale med samlivet og hans manglende kvalifikasjoner som parter og far i årevis. Du blir mor til to (gå for guds skyld ikke igang med enda et...). Bryter du du må du antagelig gå ut ifra at du ikke kan regne med ham noensinne. Kanskje like greit?

Anonymkode: 8ec45...0a6

[SoWhat?]

Jeg støtter deg i din frustrasjon, men vil si at gutter/menn kan få rare reaksjoner etter fødsler de også. Det er overveldende med så mye ansvar, og han er så ung...

Jeg ville nok bestilt time til rådgivning jeg Ts. Ikke gi opp enda selv om du har det leit. Gjør ihvertfall en siste innsats! 

Vet om en som ble skikkelig rådvill og han var usikker på alt med babyen. Han trodde moren klarte alt best. Han slet ordentlig altså, og det ble veldig mye på den stakkars mammaen, som det blir for deg. De fikk snakket med helsesøster og gikk i terapi. Det hjalp med litt jobbing, og de klarer seg fint i dag. Så gjør et forsøk.

[AnonymBruker]

Ts spurte om råd. Ikke om å bli skjelt ut. Har det vanskelig nok sikkert uten kjipe svar fra enkelte her inne. Bra råd om å oppsøke familievernkontoret. Helsestasjonen tilbyr også kurs. Jeg var litt tidlig ute overfor med å si at ts har det bedre aleine. Bedre å oppsøke hjelp først. Håper du gjør det, ts, og at det ordner seg til det beste for dere. Og forresten noen får barn "for tidlig" og noen "for seint" og minst halvparten med "feil" partner, så ingen grunn til å fyre av mot ts. Vi prøver alle så godt vi kan, det er ikke alltid så himla enkelt.

Anonymkode: b7f1f...a67

[WCKD]

Du høster som du sår.

[Gjest Anonymus Notarius]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden fikk dere barn? Hvorfor fikk du barn med ham?

Jeg blir helt sjokka over at folk som faktisk er foreldre kan oppføre seg sånn. Han kaller det å være med barnet sitt for å være barnevakt? Kan ikke skifte bleie fordi han brekker seg? Klarer ikke å mate? Herregud, han er jo et barn selv! Det finnes så klart 19-åringer som viser seg ansvarsfulle, og som vokser inn i rollen etter hvert som tiden går, og de lærer, fordi de er genuint interessert, og faktisk vil. Han her har noen holdninger som virkelig er helt på trynet, og om han noensinne vil greie å være en fullt ut oppegående og ansvarlig forelder for barnet sitt tviler jeg på. Jeg hadde ikke turt å overlate ungen til ham alene.

Og du, hva i all verden er det med deg og din vurderingsevne? Dette var fyren du valgte å fullføre et svangerskap sammen med? Du har også et ansvar for å ha satt deg selv og et lite barn i en slik situasjon. Blir du hos ham må du regne med å bale med samlivet og hans manglende kvalifikasjoner som parter og far i årevis. Du blir mor til to (gå for guds skyld ikke igang med enda et...). Bryter du du må du antagelig gå ut ifra at du ikke kan regne med ham noensinne. Kanskje like greit?

Anonymkode: 8ec45...0a6

Kanskje, men går hun fra ham nå, vil han neppe klare å opparbeide seg evner som far slik at han kan ha samvær med gutten. Da må TS være 100 % alenemor. Tror TS vil vinne mer på å få rådgivning slik at fyren kan få sjansen til å lære seg hvordan han skal ta seg av barnet. Det betyr ikke at TS må være sammen med ham for evig - det er ikke enten-eller, liksom. 

TS: Husk at du ikke trenger å et valg for resten av livet nå. Du må ikke enten gå fra ham nå ELLER være sammen med ham resten av livet, selv om det sikkert kan føles som om du står ved et veiskille. Men det første leveåret til et barn er ofte litt unntakstilstand for et par. Jeg vil som sagt råde dere til å bestille veiledning, om ikke annet så for at han skal klare å bli en far du kan sende ungen på samvær til.

[AnonymBruker]

Her virker det som om dere har mer enn nok å streve med begge to, TS. Det var vanskelig nok å forstå det du skrev. Har du noen utdannelse eller jobb å gå tilbake til etter endt permisjon? Dere virker umodne begge to. Vær så snill å ikke bli gravid igjen på en goooood stund....

Anonymkode: 91f92...50f

[AnonymBruker]

Han er 19 og har ADD. Du er 21. Det er himmelvid forskjell i modning på de to årene, gutter/menn henger jo også litt etter. 

Kanskje har han fått badehetta av at det nå plutselig er et helt reelt lite barn der. Kanskje aner han ikke hva han holder på med ang baby, men tar det ut ved å spille tøff. Han har garantert ikke innsikt i hvor krevende det kan være å "bare gå hjemme" når en har en baby å stelle.

Men har var jo snill og søt før fødselen, så du vet jo at han kan. Det trengs vel kanskje ei litt kraftig realitetsorientering, for å få ham mer på banen igjen?

Tror også at å snakke med helsestasjonen og kanskje familievernkontoret er bedre veier å gå, enn å hoppe på direkte parterapi. Det er en jobb å omstille seg til rollen som foreldre, er vel mest der det skorter? Kanskje finnes det noe tilbud for unge foreldre...? Eller førstegangsfedre? Hjelpeapparatet er i hvert fall veldig klar over denne problemstilliginga, med unge foreldre, som kanskje trenger litt ekstra støtte i starten ❤️ 

Ville prøvd den veien først jeg, og gitt det en sjanse, før jeg tenkte på andre valg.

Også er det noen menn, som rett og slett ikke helt klarer å forholde seg til barnet før det begynner å bli mindre baby og mer barn, sånn rundt ett-års alderen? Babyer skjønner de seg ikke på, er så mye "regler" og ting å huske på, passe på, kanskje redd for å gjøre noe galt. Men blir lettere når det begynner å bli et barn, som de kan få respons fra og ikke føler seg se redde for å gjøre feil. 

Anonymkode: b7617...632

[Snaskesnusken]

1 time siden, WCKD skrev:

Du høster som du sår.

Husk at det gjelder deg også. Hvordan vil du bli møtt i en frustrende livssituasjon?