18 mnd - ufornøyd og mye raserianfall - sover ikke på natt

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har en aktiv gutt på 18 mnd som for tiden (siste 2 mnd) har virket så mye sint, frustrert og ufornøyd. Han er svært motorisk (gikk 9 mnd), men sier fremdeles få ord. Ser han blir frustrert dersom vi ikke forstår han med en gang, men også mye ellers for tiden. Han kan stå å se på tv’n, og plutselig kaste seg ned på gulvet og sutre. Vi tilbyr trøst og forståelse når han blir slik, men som oftest vil han ikke sitte i fanget eller få trøst da. Av og til leker han med en bil på gulvet, og helt plutselig raser han til, og kaster bilen bort over gulvet.. Jeg prøver da å si at jeg ser at han ble sint, og henter leken for å se om det var noe han «ikke fikk til». 90% av gangene vet vi ikke hvorfor disse utbruddene skjer. 

I tillegg sover han svært dårlig. Våkner hver 2-3 time gjennom natta fra 19.00- 05.00, og gråter uten at vi får mye kontakt med han. 

Sovner i sprinkelsenga si, men etter første oppvåkning sover han med oss. 

Er undersøkt opp og ned i hele sitt liv uten funn som tilsier smerter. ØNH-lege, PH-måling av mage, røngten, blodprøver, allergi-tester, kostholdsendringer, kiropraktor, manuellterapeut, soneterapeut. Han har hard mage og får movicol, men det virker ikke som han har såppas vondt at oppvåkninger og gråt gjennom hele natta gir mening. Har vært sånn helt fra fødsel av. 

I mellom utbruddene er han blid og leken (høyt og lavt). Ønsker mye kos og nærhet, og vil gjerne showe/underholde. 

Vet ikke helt hva spørsmålet mitt er, kanskje om dette høres normalt ut? Det med utbruddene først og fremst? Søvna syns jeg ikke virker normalt, men vi aner ikke hva mer vi skal forsøke 😞 Han har aldri ligget alene på natta, blir tatt opp tvært han gråter. Ellers er vi et rolig hushold. Han er like trygg på både meg og pappan. 

Noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 10510...880

[AnonymBruker]

Sover han mye på dagtid? 

Ellers vil jeg tro at følelsen av å ikke bli forstått virker mye inn her. Vi fikk en mye mer fornøyd gutt når språket kom.

Anonymkode: 3fce6...2ee

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sover han mye på dagtid? 

Ellers vil jeg tro at følelsen av å ikke bli forstått virker mye inn her. Vi fikk en mye mer fornøyd gutt når språket kom.

Anonymkode: 3fce6...2ee

Nei, han sover max 1,5 time i barnehagen. Hjemme sover han sjeldent lengre enn 1 time. Han våkner av og til etter 30 min i vogna, men kan da sovne videre på en av oss dersom vi tar opp og bysser. 

Huff, ja det håper jeg. Vondt å ikke forstå hva han vil, eller hvorfor han blir frustrert. Mange ting er han flink til å kommunisere om. Enkelt å forstå når han peker på ting. Men det er disse utbruddene som liksom kommer som lyn fra klar himmel. Vi greier ikke fortså hva som skjedde, og ender med å avlede frustrasjonen med å spørre om vi skal se på traktor på tv’n eller noe sånn. 

Føler vi går litt på pinner for han hele tiden. Redd vi gjør oss en bjørnetjeneste, men han er nok ganske vant til å få alt han vil.. Kaster han vekk frokosten med brød og melk, forsøker vi å gi f.eks polarbrød og sjokomelk 🙄 

Men det henger i sånn at han har dårlige netter. Mange som har sagt at vi må slutte å ta opp han, men det kommer ikke til å skje. Det virker som om noe plager han. En av legene våre mener at alarmklokka hans i hodet er innstilt på å våkne ofte fordi han har gjort dette hele livet. Han plagdes som nyfødt med magen. Så han er vant til å våkne mye, og blir frustrert når han ikke finner søvna, og begynner å gråte. 

Nå er han også 12kg, så det å bære opptil 3 timer på natta er ganske heavy. Enn om han bare kunne sagt oss hva det er 😞 aua, peke på magen eller noe sånn. Vi føler oss så hjelpesløse når vi ikke fortsår. 

Samtidig er han den blidfisen igjen store deler av dagen. Sånne plutselig raseriutbrudd hører vell litt til med alderen? Hvis vi er ute så er han i sitt ess. Ler, løper og tuller. 

Anonymkode: 10510...880

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig med raseriutbrudd i den alderen. Det er heller ikke uvanlig at nattesøvnen ikke er så god, det går ofte i perioder. Jeg blir ikke bekymret ut fra det du skriver. 

Anonymkode: 8d918...bc9

[AnonymBruker]

Vil tro han er trøtt. Når vår på samme alder er trøtt skjer det mange uforklarlige raserianfall og bare en liten ting feil (feks koppen stod til høyre ikke venstre) er nok til at det blir gråt og sinne. Vi må heøst være ute i frisk luft når han er trøtt, det hjelper på.

Ut over at han er en del trøtt tror jeg han er ganske normal, raserianfall for uforklarlige ting er ganske normalt og særlig i denne fasen før språket kommer. Hos oss ble alt lettere når han kan si ja og nei, for da finner vi oftest ut hva han vil. 

Ang søvnen om natta ville jeg tatt kampen om å ikke ta ham opp men å lære ham å roe seg i egen seng. Dette tar noen dager men så blir det bedre. Vi hadde en kamp da jeg ikke tok ham opp når han hylte om natta, men satt ved siden av sprinkelsenga og trøstet. Tok ikke lange tia før han fant roen selv. Oppvåkninger om natta har vi alle noen av, men vi sovner igjen  og det må ditt barn også lære seg desverre.

Anonymkode: 973e8...44b

[AnonymBruker]

Å avlede er lurt, men dere må også sette grenser (som med maten).

Anonymkode: 8d918...bc9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han sover max 1,5 time i barnehagen. Hjemme sover han sjeldent lengre enn 1 time. Han våkner av og til etter 30 min i vogna, men kan da sovne videre på en av oss dersom vi tar opp og bysser. 

Huff, ja det håper jeg. Vondt å ikke forstå hva han vil, eller hvorfor han blir frustrert. Mange ting er han flink til å kommunisere om. Enkelt å forstå når han peker på ting. Men det er disse utbruddene som liksom kommer som lyn fra klar himmel. Vi greier ikke fortså hva som skjedde, og ender med å avlede frustrasjonen med å spørre om vi skal se på traktor på tv’n eller noe sånn. 

Føler vi går litt på pinner for han hele tiden. Redd vi gjør oss en bjørnetjeneste, men han er nok ganske vant til å få alt han vil.. Kaster han vekk frokosten med brød og melk, forsøker vi å gi f.eks polarbrød og sjokomelk 🙄 

Men det henger i sånn at han har dårlige netter. Mange som har sagt at vi må slutte å ta opp han, men det kommer ikke til å skje. Det virker som om noe plager han. En av legene våre mener at alarmklokka hans i hodet er innstilt på å våkne ofte fordi han har gjort dette hele livet. Han plagdes som nyfødt med magen. Så han er vant til å våkne mye, og blir frustrert når han ikke finner søvna, og begynner å gråte. 

Nå er han også 12kg, så det å bære opptil 3 timer på natta er ganske heavy. Enn om han bare kunne sagt oss hva det er 😞 aua, peke på magen eller noe sånn. Vi føler oss så hjelpesløse når vi ikke fortsår. 

Samtidig er han den blidfisen igjen store deler av dagen. Sånne plutselig raseriutbrudd hører vell litt til med alderen? Hvis vi er ute så er han i sitt ess. Ler, løper og tuller. 

Anonymkode: 10510...880

Hvorfor? Hvordan kan dere tro det er en god ide? Er han undervektig eller noe som gjør at han MÅ ha i seg mat selv når han ikke vil?

Gjør dere dette ved flere tilfeller? Får han for mye valg og alternativer, slik at det blir forvirrende?

Hvis han kaster en bil, har dere forsøkt å si "Nei, det er ikke lov å kaste"? Forsøker dere å sette grenser? Rutiner, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trygge barn, da vet de hva de kan forvente. Ellers ville jeg sett om han eventuelt kunne fått en dupp til utpå ettermiddagen, trøtte barn kan ofte bli frustrerte.

Anonymkode: 1d57c...f45

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Hvordan kan dere tro det er en god ide? Er han undervektig eller noe som gjør at han MÅ ha i seg mat selv når han ikke vil?

Gjør dere dette ved flere tilfeller? Får han for mye valg og alternativer, slik at det blir forvirrende?

Hvis han kaster en bil, har dere forsøkt å si "Nei, det er ikke lov å kaste"? Forsøker dere å sette grenser? Rutiner, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trygge barn, da vet de hva de kan forvente. Ellers ville jeg sett om han eventuelt kunne fått en dupp til utpå ettermiddagen, trøtte barn kan ofte bli frustrerte.

Anonymkode: 1d57c...f45

Huff ja. Vi vet vi har rota det til med valg av mat. Han var undervektig opp til 1års alderen. Han slet med mye magesmerter pga underutviklet tarm, og har måtte spist veldig riktig kost. Etter måltider som baby (pupp og etterhvert grøt) fikk han mye luft og magevondt. Dette førte til en slags vegring for mat, og i perioder vil han ikke spise noenting. Vi har gått hos ernærinsspesialister, og vet vi må stresse ned med dette. Barn kan gå dager uten mat, så lenge de drikker. I tillegg er han normalvektig i dag, men stresset over at han ikke skal spise henger nok i, og derfor får han tilbud om annen mat når han ikke spiser et eneste tygg til frokost og lunsj. 

Uten om maten er vi ganske nøye på rutinene, og strenge på hva som ikke er lov. Det er ofte når han får nei at han kan bli sint også. Når han kaster leker sier vi alltid nei, og foklarer hvorfor man ikke får kaste ting. Gjør han det på nytt får han beskjed om at vi tar leken neste gang. Det tredje gangen tar vi leken, og da får han bare bli sint. Tilbyr trøst når han blir sint, men vi rykker oss ikke på sånne regler. Han prøver seg dog ganske ofte, men syns han er flink til å vite hva som er lov. Hjelper til med å f.eks t ut oppvaskmaskina og dekke på bordet, og han elsker å få skryt for å hjelpe til. 

Har hatt samme rutiner siden 5mnd alderen ift stell, rolige kvelder, og legging. 

Han får få valg, så tror vi gjør oss forstått der. Hvis han f.eks nekter å pusse tenner så får han valget «enten kan han pusse selv først, eller så må mamma pusse for han». Samme alternativet hvis han f.eks skal kaste tissebleia i søpla og plutselig heller ønsker å løpe rundt med bleia som en ball. «Du må kaste bleia i søpla,ellers må mamma kaste den». 

Men maten jobber vi med altså. Vet han er booortskjemt der. Vanskelig å omstille seg etter så mange måneder med kamper om å få i han mat. Fikk på noen tidspunkt intravenøst som liten. Legene sa den gang at vi skulle tilby ulik mat hvis han nektet å spise. Å få i han søt pæremos var liksom bedre enn ingenting om han nekta brødskive e.l. 

Anonymkode: 10510...880

[AnonymBruker]

Hva slags kosthold endringer? Noen barn reagere på den norske kosthold med grov alt og ingen sukker (frukt fysj! 🙄)

Her fant de ut etter ertentusen prøver at våres tålte ikke helekirn og noen korn sorter. Da måte vi prøve fin baguetter og loff en stund, samt økt frukt og grønnsaker med fiber og voila. Natt og dag. Hvor mye melk drikker han per dag? 

Anonymkode: f81ed...72c

[AnonymBruker]

‘Helkorn’

Anonymkode: f81ed...72c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags kosthold endringer? Noen barn reagere på den norske kosthold med grov alt og ingen sukker (frukt fysj! 🙄)

Her fant de ut etter ertentusen prøver at våres tålte ikke helekirn og noen korn sorter. Da måte vi prøve fin baguetter og loff en stund, samt økt frukt og grønnsaker med fiber og voila. Natt og dag. Hvor mye melk drikker han per dag? 

Anonymkode: f81ed...72c

Kuttet kumelk når han var 6 mnd. Responerte godt på dette, og magen ble bedre. Er fremdeles uten melkeprotein, så han får morsmelkerstatning uten melk, og havremelk/mandelmelk. 

Ellers spiser han noe grovbrød, men ikke så mye. Han er mer gla i middagsmat, så alt fra fisk (laks,torsk) - karbonadedeig i tomatsaus. Han har blitt allergitestet mange ganger på hvetekli, gluten, melk, egg, soya, og rug. Kun melk som gir utslag. Ingen forskjell de gangene han har vært foruten korn i 2 uker. 

Han får ei flaske på 120 ml mm-erstatning på morgenen. Vil ikke ha mer. Ellers en liten kopp havremelk til frokost. Mest gla i vann, så har tilgang til vannflaska hele dagen.

Anonymkode: 10510...880

[Gjest BearMama]

Høres ut som sleep regression kombinert med at han sliter med å kommunisere det han vil.

Før vår kunne uttrykke seg kunne han bli veldig frustrert når han f.eks så Barne-TV(YouTube musikkvideoer) og det kom en låt han ikke ville høre. Ble straks bedre da han lærte ordet «neste» og så at vi da hoppet til neste låt. 

Det er en tøff fase både for store og små, men det blir bedre etterhvert barnet klarer å uttrykke seg mer. Bare jobbe med språket.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, BearMama skrev:

Høres ut som sleep regression kombinert med at han sliter med å kommunisere det han vil.

Før vår kunne uttrykke seg kunne han bli veldig frustrert når han f.eks så Barne-TV(YouTube musikkvideoer) og det kom en låt han ikke ville høre. Ble straks bedre da han lærte ordet «neste» og så at vi da hoppet til neste låt. 

Det er en tøff fase både for store og små, men det blir bedre etterhvert barnet klarer å uttrykke seg mer. Bare jobbe med språket.

Men kan sleep regression holde på så lenge? Han har til dags dato aldri sovet lengere i strekk enn 5timer. 

Vi ser fram til språket løsner mer ja. Han var jo kjeeempetidlig ute med å gå, men ser han er tregere enn de fleste med språket. 5 ord ca. 

Anonymkode: 10510...880

[Gjest BearMama]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan sleep regression holde på så lenge? Han har til dags dato aldri sovet lengere i strekk enn 5timer. 

Vi ser fram til språket løsner mer ja. Han var jo kjeeempetidlig ute med å gå, men ser han er tregere enn de fleste med språket. 5 ord ca. 

Anonymkode: 10510...880

De kan faktisk vare flere måneder. Vi holdt på å bli gal!

Men tilslutt ble vi superkonsekvent. Vi var tilstede, men ga ikke øyekontakt, oppmerksomhet, løftet han ikke opp, ingen lys på eller noe spennende. Ofte endte vi opp med å sove på gulvet. For han var ikke redd eller noe. Bare klaget og hylte. I sekundet vi tok han opp så ble han blid så vi visste han prøvde å manipulere oss til å gjøre som han ville.

Da han innså at det ikke funket lenger så kapitulerte han og gadd ikke mer. 

Han har hatt tilbakefall har vi brukt samme metoden og nå stopper det på dager nettopp fordi han vet at han ikke kommer noen vei,

Be strong! 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, BearMama skrev:

De kan faktisk vare flere måneder. Vi holdt på å bli gal!

Men tilslutt ble vi superkonsekvent. Vi var tilstede, men ga ikke øyekontakt, oppmerksomhet, løftet han ikke opp, ingen lys på eller noe spennende. Ofte endte vi opp med å sove på gulvet. For han var ikke redd eller noe. Bare klaget og hylte. I sekundet vi tok han opp så ble han blid så vi visste han prøvde å manipulere oss til å gjøre som han ville.

Da han innså at det ikke funket lenger så kapitulerte han og gadd ikke mer. 

Han har hatt tilbakefall har vi brukt samme metoden og nå stopper det på dager nettopp fordi han vet at han ikke kommer noen vei,

Be strong! 

Men han her hjemme blir ikke fornøyd av å bli plukket opp og bysset 😞 Det er derfor vi ikke tørr å «ta kampen». Det er akkurat som om noe er vondt, uten at noen leger kan finne noen ting. Han kan hylgråte i 30 minutter oppe i armene våre også. Først får vi ikke kontakt med han i Ca 5 min (kan være nattskrekk), men gråten fortsetter etter at han tydelig er våken. 😞

Anonymkode: 10510...880

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han her hjemme blir ikke fornøyd av å bli plukket opp og bysset 😞 Det er derfor vi ikke tørr å «ta kampen». Det er akkurat som om noe er vondt, uten at noen leger kan finne noen ting. Han kan hylgråte i 30 minutter oppe i armene våre også. Først får vi ikke kontakt med han i Ca 5 min (kan være nattskrekk), men gråten fortsetter etter at han tydelig er våken. 😞

Anonymkode: 10510...880

Nattskrekk skjer de første timene om natta ikke seinere, så det er nok ikke det. Tipper han gråter fordi han er trett men ikke klarer å sove igjen. Alle prøvene viser jo at det ikke er noe galt. 

Hilsen mamma til to barn med melkeproteinallergi, en med reflux og en med nattskrekk

Anonymkode: 973e8...44b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Vi har en aktiv gutt på 18 mnd som for tiden (siste 2 mnd) har virket så mye sint, frustrert og ufornøyd. Han er svært motorisk (gikk 9 mnd), men sier fremdeles få ord. Ser han blir frustrert dersom vi ikke forstår han med en gang, men også mye ellers for tiden. Han kan stå å se på tv’n, og plutselig kaste seg ned på gulvet og sutre. Vi tilbyr trøst og forståelse når han blir slik, men som oftest vil han ikke sitte i fanget eller få trøst da. Av og til leker han med en bil på gulvet, og helt plutselig raser han til, og kaster bilen bort over gulvet.. Jeg prøver da å si at jeg ser at han ble sint, og henter leken for å se om det var noe han «ikke fikk til». 90% av gangene vet vi ikke hvorfor disse utbruddene skjer. 

I tillegg sover han svært dårlig. Våkner hver 2-3 time gjennom natta fra 19.00- 05.00, og gråter uten at vi får mye kontakt med han. 

Sovner i sprinkelsenga si, men etter første oppvåkning sover han med oss. 

Er undersøkt opp og ned i hele sitt liv uten funn som tilsier smerter. ØNH-lege, PH-måling av mage, røngten, blodprøver, allergi-tester, kostholdsendringer, kiropraktor, manuellterapeut, soneterapeut. Han har hard mage og får movicol, men det virker ikke som han har såppas vondt at oppvåkninger og gråt gjennom hele natta gir mening. Har vært sånn helt fra fødsel av. 

I mellom utbruddene er han blid og leken (høyt og lavt). Ønsker mye kos og nærhet, og vil gjerne showe/underholde. 

Vet ikke helt hva spørsmålet mitt er, kanskje om dette høres normalt ut? Det med utbruddene først og fremst? Søvna syns jeg ikke virker normalt, men vi aner ikke hva mer vi skal forsøke 😞 Han har aldri ligget alene på natta, blir tatt opp tvært han gråter. Ellers er vi et rolig hushold. Han er like trygg på både meg og pappan. 

Noen som har erfaringer? 

Anonymkode: 10510...880

Typisk sovemønster for alle med ubehandlet eller dårlig regulert astma. 

Astma er en sykdom som påvirker hele kroppen fordi lungene forsyner hele kroppen med for lite oksygen via blodomløpet. Astma er typisk på sin topp mellom klokken 04 og 05.30 på natten og vanskelig gjør soving/sovemønster. Etter dette tidspunktet kan søvnen bli sammenhengende og bedre. (Kilde Amund Gulsvik lærebok i lungesykdom).

Dermed kan astma gå ut over både mage tarm og alle kroppens organer og videre humøret. Har ingen tenkt den tanken av alle de dere har vært hos? 

Anonymkode: 8975d...b71

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nattskrekk skjer de første timene om natta ikke seinere, så det er nok ikke det. Tipper han gråter fordi han er trett men ikke klarer å sove igjen. Alle prøvene viser jo at det ikke er noe galt. 

Hilsen mamma til to barn med melkeproteinallergi, en med reflux og en med nattskrekk

Anonymkode: 973e8...44b

At alle prøver viser at ikke noe er galt, brtyr ikke at det ikke er noe galt. Hvilke prøver som har ingått i alle prøver, det vet ingen andre enn den legen som har valgt ut hvilke prøver legen mener er nødvendig. Ingen barn (eller voksne) får tatt alt som finnes av prøver. 

Barn med astma blir ofte ikke diagnostosert før barnet har slitt unødvendig lenge fordi mange har en oppfatning av at astma er tung, pipende og rallende pustelyder, men den oppfatningen er fullstendig feil. Videre fører den oppfatningen til at diagnosen astma setter etter unødvendig lang tid og mye unødvendige plager for den astmasyke. Leger må bli langt flinkere til å tenke astma tidligere i sykdomsforløpet særlig hos barn. 

Se på hjemmemiljøet deres, særlig med fokus på inneklima.

Anonymkode: 8975d...b71

[Gjest BearMama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men han her hjemme blir ikke fornøyd av å bli plukket opp og bysset 😞 Det er derfor vi ikke tørr å «ta kampen». Det er akkurat som om noe er vondt, uten at noen leger kan finne noen ting. Han kan hylgråte i 30 minutter oppe i armene våre også. Først får vi ikke kontakt med han i Ca 5 min (kan være nattskrekk), men gråten fortsetter etter at han tydelig er våken. 😞

Anonymkode: 10510...880

Kan være overtrøtt. Vår er helt rabiat da iallfall. Men mareritt er jo normalt at kan oppstå. Har dere prøvd å sove på madrass på gulvet sammen med han?

[AnonymBruker]

2 timer siden, BearMama skrev:

Kan være overtrøtt. Vår er helt rabiat da iallfall. Men mareritt er jo normalt at kan oppstå. Har dere prøvd å sove på madrass på gulvet sammen med han?

Ja, så lite som han har sovet siden fødselen så må han jo hele tiden være overtrøtt  5 timer er det lengste søvnstrekket siden fødselen. Han sover oftest fra 19-22 før oppvåkningene begynner. Da må han bysses til søvn, og våkner deretter ca hver 2 time. Etter den første oppvåkningen har vi aldri fått han til å sove alene i sprinkelsenga igjen, selv om han sover tungt i armene mine. Våkner tvært jeg legger han ned. Så eneste løsning er å sove sammen med han. Har 120 seng på rommet hans som en av oss legger seg sammen med han i etter første oppvåkning. Men han våkner fremdeles videre gjennom natta, og da er det samme rutine igjen. 

Anonymkode: 10510...880