Skriftlige prøver og eksamen virker ganske utdatert?

[AnonymBruker]

Holder på å skrive Masteroppgave, og hele forrige semester hadde vi bare fag med mappeoppgaver. For en befrielse! 

Mine problem med skriftlige eksamen er: 

- Du skal kondensere kunnskapen om et helt fag (gjerne 4-5 mnd. med opplært stoff) ned til en 2-4 timers skriftlig eksamen. Ofte uten noen hjelpemidler - noe som absolutt ikke avspeiler det virkelige liv. Ikke er det i samsvar med hvordan forskning / akademia fungerer (jeg har vært vitenskapelig assistent med en forskergruppe). 

- Du kan være flink å ta eksamen, uten å nødvendigvis kunne faget. Dette er jeg et stjerneeksempel på: Jeg har alltid vært en utrolig lat student, og leser ikke på faget før noe absolutt må inn. Dette har også ført til mange skippertak natta før. Men jeg er også flink på å analysere eksamensoppgaver, tidligere stoff, og øve inn nøyaktig det som må øves inn. Har fått B i fag jeg har tilnærmet null peiling på (konseptet), fordi de samme type oppgaver har gått igjen på eksamen. 

Kanskje noen personer bare er veldig gode på å ta tester, uansett innhold? 

- Ytre faktorer som energinivå, stress, konsentrasjon, organisering, osv. er alle ting som enkelt kan "make or break" en eksamen. 

Og mange flere ting. Hele systemet virker rett og slett som et gufs fra fortiden, der skolering og uteksaminering gikk på samlebånd. 

Noen vil jo argumentere med ting som: "Det er trenden man ser etter", "Et par eksamen er ingen god indikator, men 30 eksamen vil indikere hvor sterk kandidaten er faglig". Ja, det kan jo stemme til en vis grad, men det er fortsatt så mange ting som ikke blir fanget opp - og alle de ytre faktorene som spiller inn.

Mappeoppgaver virker å fungere bedre, fordi det gir muligheten å vise hvordan en student modnes over tiden (i faget), og er mer i harmoni hvordan både jobblivet OG akademia faktisk fungerer. Faktisk virker konseptet om skriftlig eksamen å være mer relatert til sport / idrettskonkurranser, enn noe annet. 

Anonymkode: b0185...40d