Problemer mellom storebror og lillebror

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 3 og en gutt på 8. Hver for seg er de fantastiske og flotte gutter. Eldste har jeg litt problemer med, uten at jeg klarer å helt sette fingeren på hva det er med han. For når han er rolig og i sitt rette element er han en fin og enkel gutt å forholde seg til. Men så plutselig skifter han til å springe rundt, rope og lage idiotiske lyder (ja, jeg er lei) og en dag kalte han meg hore da jeg ba han rydde etter seg. Ikke snakk om raseri eller sinne når han holder på slik, derfor jeg ikke helt forstår oppførselen. Men hos faren sin så er det mye banning (faren banner nesten i hver setning og det samme gjør farfaren i samme hus) og han lærer mye til lillebroren sin, han får også spille voldelige spill som han ikke får spille hos meg. En dag kom lillebroren og ropte "bitch", uten at han forstod hva dette kunne bety selvfølgelig. Hørte en gang at eldste kalte farmoren sin for "kjerring" da hun sa noe til han. Ikke sint da heller,  og hun sa ingenting på det, så føler at der lar de han si det han vil uten konsekvenser. Ellers sier læreren at han er den flinkeste og roligste i klassen. En side jeg slettes ikke klarer å se for meg.

Uansett, når barna mine først klarer å leke sammen, som er kanskje 10 min noen dager, så er det høylytt og overøsen lek med "drepe, skyte" (ikke hverandre, de har gjerne funnet på feks et troll) og lek som jeg ikke tolererer. Her er det storebroren som får lillebroren med på det. Det er så høylytt og så vanvittig slitsomt. Og at 3åringen min skal lære seg slikt er helt fortvilende. En dag sa lillebroren også til meg under leken deres "jeg skal stikke deg mamma" og jeg fikk helt sjokk. Han sier ikke sånt ellers når han ikke er med storebroren.

Men ellers tåler de ikke hverandre. De er glade i hverandre og savner hverandre når de ikke er sammen, men i det sekundet de møtes så skjærer det seg. Storebroren er veldig avvisende og blir fort irritert på alt lillebroren sier og gjør, dette gjør at lillebroren prøver å få oppmerksomhet på andre måter. Lillebroren er også sinnsykt eiesyk og skal gjøre og ha ALT storebroren holder på med og har. Han er veldig vandt til å være alene med meg, siden han har slitt mye med sykdom og storebroren da har vært mer med faren sin enn med meg av eget ønske. Kan legge til at lillebroren hadde kolikk til han var 9 mnd og det har vært trøblete helt til han ble 2 år +. 

Storebroren kan da begynne å rope til han, dytte og slå, så har vi plutselig en slåsskamp på gang med full hallois. 

Jeg holder på å klikke. Har konstant hodeverk og er så sliten nå. De har forskjellige fedre og er sammen hos meg annenhver uke, og de bare krangler, ypper med hverandre og skriker. Hvem kan jeg gå til for hjelp med dette? Bup, familievernkontoret..?

Anonymkode: 70521...6a7

[AnonymBruker]

Her var det mye å ta tak i! Første som må gjøres er å sterkt begrense hva 10 åringen får spille og se på TV. Barn skal ikke proppes full av voldelige spill og filmer! Her må deg og far snakke sammen og lage tydelige og klare grenser. 

Anonymkode: 724dc...3f9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her var det mye å ta tak i! Første som må gjøres er å sterkt begrense hva 10 åringen får spille og se på TV. Barn skal ikke proppes full av voldelige spill og filmer! Her må deg og far snakke sammen og lage tydelige og klare grenser. 

Anonymkode: 724dc...3f9

Ser nå han bare er 8, enda verre! Håber du får far med på en bedre, tryggere og mer utviklende grensesetting for gutten deres.

Anonymkode: 724dc...3f9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 3 og en gutt på 8. Hver for seg er de fantastiske og flotte gutter. Eldste har jeg litt problemer med, uten at jeg klarer å helt sette fingeren på hva det er med han. For når han er rolig og i sitt rette element er han en fin og enkel gutt å forholde seg til. Men så plutselig skifter han til å springe rundt, rope og lage idiotiske lyder (ja, jeg er lei) og en dag kalte han meg hore da jeg ba han rydde etter seg. Ikke snakk om raseri eller sinne når han holder på slik, derfor jeg ikke helt forstår oppførselen. Men hos faren sin så er det mye banning (faren banner nesten i hver setning og det samme gjør farfaren i samme hus) og han lærer mye til lillebroren sin, han får også spille voldelige spill som han ikke får spille hos meg. En dag kom lillebroren og ropte "bitch", uten at han forstod hva dette kunne bety selvfølgelig. Hørte en gang at eldste kalte farmoren sin for "kjerring" da hun sa noe til han. Ikke sint da heller,  og hun sa ingenting på det, så føler at der lar de han si det han vil uten konsekvenser. Ellers sier læreren at han er den flinkeste og roligste i klassen. En side jeg slettes ikke klarer å se for meg.

Uansett, når barna mine først klarer å leke sammen, som er kanskje 10 min noen dager, så er det høylytt og overøsen lek med "drepe, skyte" (ikke hverandre, de har gjerne funnet på feks et troll) og lek som jeg ikke tolererer. Her er det storebroren som får lillebroren med på det. Det er så høylytt og så vanvittig slitsomt. Og at 3åringen min skal lære seg slikt er helt fortvilende. En dag sa lillebroren også til meg under leken deres "jeg skal stikke deg mamma" og jeg fikk helt sjokk. Han sier ikke sånt ellers når han ikke er med storebroren.

Men ellers tåler de ikke hverandre. De er glade i hverandre og savner hverandre når de ikke er sammen, men i det sekundet de møtes så skjærer det seg. Storebroren er veldig avvisende og blir fort irritert på alt lillebroren sier og gjør, dette gjør at lillebroren prøver å få oppmerksomhet på andre måter. Lillebroren er også sinnsykt eiesyk og skal gjøre og ha ALT storebroren holder på med og har. Han er veldig vandt til å være alene med meg, siden han har slitt mye med sykdom og storebroren da har vært mer med faren sin enn med meg av eget ønske. Kan legge til at lillebroren hadde kolikk til han var 9 mnd og det har vært trøblete helt til han ble 2 år +. 

Storebroren kan da begynne å rope til han, dytte og slå, så har vi plutselig en slåsskamp på gang med full hallois. 

Jeg holder på å klikke. Har konstant hodeverk og er så sliten nå. De har forskjellige fedre og er sammen hos meg annenhver uke, og de bare krangler, ypper med hverandre og skriker. Hvem kan jeg gå til for hjelp med dette? Bup, familievernkontoret..?

Anonymkode: 70521...6a7

Hva slags spill er det han får lov til å spille hos faren? Vet du hva de heter og/eller aldersgrense på dem?

Anonymkode: 77f61...7a2

[AnonymBruker]

Altså, nå må du frem med grensesetting. En åtteåring er stor nok til å vite at han ikke skal kalle moren sin hore.  Jeg hadde klikket på han tror jeg.

Også kvitt deg med playstation. Jeg ville også pakket bort alt av voldsrelaterte leker å tatt med ungene ut så de fikk ut energi.

Anonymkode: 17d55...134

[AnonymBruker]

Det er utrolig bra at du innser at du trenger hjelp nå, og ikke når 8 åringen har blitt 13 og ikke lenger kan hanskes med.

håper du får den hjelpen du trenger. 

 

Anonymkode: 00fd8...bb7