Har du angret på å ha gjort noe mot ditt barn??

[Gjest Angre]

Har du noen gang gjort noe mot barnet ditt,noe som fikk deg til å eksplodere totalt,gjøre noe som ikke var fortjent og så angret deg som en hund senere og straffet deg selv?

Alle har nok sine stunder,men tenkte kanskje å lage et tema om det her,for det er jo godt å lufte det og få det ut.

det er menneskelig og feile og det er ikke uvanlig og sprekke.

det mest vanlige er vel at vi straffer oss selv inni oss og føler at vi bare må si ja til den ungen fordi samvittigheten gnager oss i stykker.

[Far til 2]

Jeg har klart å unngå "å sprekke" (avhengig av hva hver enkelt legger i det begrepet), men har klart gjort ting jeg har angret på flere ganger.

Typiske ting kan være at ungene har kranglet og jeg har vært altfor snar med å legge skylden på den ene, når det i ettertid har vist seg at det er den andre som er årsaken til problemet.

Og jeg har vært sint ved en del anledninger, også i situasjoner hvor det har vært unødvendig og i realiteten har vært basert på mitt dårlige humør (om jeg noen gang har hatt det )

Slike episoder har desverre skjedd og jeg har flere ganger måtte be om unskyldning etterpå.

Jeg har også sagt ting som jeg nesten ville ha bit av meg tunga for i etterkant, ikke pga ungene, men kansje mer i forbindelse med omgivelsene ellers.

Ja, jeg har gjort ting feil. Faktisk flere. Men jeg forsøker hele tiden å lære og bli bedre dag for dag. Men det er desverre fortsatt et stykke igjen til jeg er "perfekt"

[Gjest Anonymous]

Jeg angrer ikke.

Hvorfor skulle jeg angre, jeg har flotte barn som er glad i meg og som jeg er mer glad i enn noe annet, hvis de har fått et lite klask på rumpen så har de fortjent det og lært av det. Mine barn er stabile hyggelige snille og oppfører seg bedre enn de fleste barn. Angre det har jeg ikke tid til og jeg ser heller ingen grunn til det.

[Far til 2]

Jeg angrer ikke.

Hvorfor skulle jeg angre, jeg har flotte barn som er glad i meg og som jeg er mer glad i enn noe annet, hvis de har fått et lite klask på rumpen så har de fortjent det og lært av det. Mine barn er stabile hyggelige snille og oppfører seg bedre enn de fleste barn. Angre det har jeg ikke tid til og jeg ser heller ingen grunn til det.

Kansje du har fått så "flotte barn" på tross av ditt reaksjonsmønster og ikke pga det ?

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg angrer veldig for den ene gangen jeg ble så sint på den lille sønnen min at jeg skrek "men, for helvete da.." eller lignende...jeg måtte be om unnskyldning mange ganger og jeg syns fortsatt det er vondt.

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg har gjort mye mot barna mine som jeg angrer på. Men har i de fleste tilfelle bedt om unnskyldning. Ingen av barna har lagt seg uten at vi har snakket om det, og blitt venner igjen....... Ingen er perfekt, og det er viktig at barna skjønner at vi foreldre også gjør feil og sier feil.

[Gjest Anonymous]

Kansje du har fått så "flotte barn" på tross av ditt reaksjonsmønster og ikke pga det ?

Helt enig med deg.

[Gjest Mayamor]

Dette er en tråd som egentlig er litt morsom.

Hvem vil nå sette seg ned og si sannheten nå...?

Malen er lagt:

Om det er den virkelige sannheten som kommer fram

- det får vi aldri vite.

For her inne er alle "perfekte" - eller ikke helt i mål enda...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Dette er en tråd som egentlig er litt morsom.

Hvem vil nå sette seg ned og si sannheten nå...?

Malen er lagt:

Om det er den virkelige sannheten som kommer fram

- det får vi aldri vite.

For her inne er alle "perfekte" - eller ikke helt i mål enda...

Mayamor

Du får nå sagt det også da

[Gjest Madeline]

For her inne er alle "perfekte" - eller ikke helt i mål enda...

Mayamor

Eller så heter de gjest!

[Gjest Anonymous]

Kansje du har fått så "flotte barn" på tross av ditt reaksjonsmønster og ikke pga det ?

Vel,vel... kanskje alle andres barn som ikke klarer å oppføre seg også er det til tross for deres reaksjons mønster.... Men mine barn er i hvertfall snille og koselige og oppfører seg ordentlig.... he he...

[Gjest Anonymous]

eneste jeg angrer på er at jeg desverre kom til å velge feil far

[Gjest Anonymous]

eneste jeg angrer på er at jeg desverre kom til å velge feil far

Du en mor sier ikke slikt,uten den mannen så hadde du ikke hatt akuratt de barna du har idag.

Mye vi kan mene synes jeg,men slikt kan du holde deg for god til.

Tenk på unga dine da. Sier du slikt til de også??

Huff og Huff

[Gjest Starya]

Du en mor sier ikke slikt,uten den mannen så hadde du ikke hatt akuratt de barna du har idag.

Mye vi kan mene synes jeg,men slikt kan du holde deg for god til.

Tenk på unga dine da. Sier du slikt til de også??

Huff og Huff

Ser slett ikke noe galt i å si dette om man mener det. Selvsagt betyr i det realiteten

at om man valgte annerledes ville man ikke hatt akkurat de barna man har, men man kan da likevel tillate seg å ønske at man kunne hatt samme barn - annen far.

Og så tviler jeg sterkt på at det er så mange her som siterer innleggene sine til ungene - uavhengig av tema.

[Lillesøster]

Flott tråd, morsomt at det er så mange gjester her

[Gjest StoreSky]

Åja! Jeg er ingen supermor som alltid reagerer pedagogisk riktig. Jeg har kort lunte i perioder (sliten, stresset, lut lei alt og alle) og da MASER jeg noe gresselig! Jeg hører selv at jeg høres ut som en papaegøye på speed, men klarer liksom ikke telle til 10..

Har også grepet min datter og ristet henne (litt hard) og satt henne ned på gulvet, når jeg har vært sint på henne -som regel ved hysterisk skrik og hyl fordi hun vil noe annet enn jeg vil. (se på tv, ikke legge seg, generelt testende på mine grenser etc). Har også holdt henne hard i armen (ikke klype med fingrene, men holdt hardt).

Men jeg er glad for at jeg aldri har slått henne eller fiket eller dasket henne noengang -der er jeg bedre enn min mor og far.. *bank i bordet*

JEG skal ikke bortforklare og rasjonalisere dette og MIN oppførsel, min datter er egentlig en engel og en prinsesse, min mormor sier hun er den mest harmoniske og best oppdratte av alle som er/har vært barn i familien. Men om det er på grunn av meg tviler jeg... ;-)

Jeg jobber stadig med meg selv og mitt sinne, det er JEG som er sliten og lei -ikke min datter.

Klask på rumpa hører ingen steds hjemme. Det avler frykt og ikke respekt. Alle barn er glade og hengivne til sine foreldre - også til foreldre som mishandler barna sine. Så dèt er ingen grunn til å tenke at man er perfekt og ikke trenger å forbedre seg!

Denne tråden var fin synes jeg, her kan vi fremstå som de ikke fullt så perfekte foreldrene vi ønsker å være, men som mennesker med hud og hår. Men også som reflekterende mennesker som innser at ikke alt man gjør og sier er bra, men det er OK, for vi gjør vårt beste for å rette opp våre feil.

Og kan vi be om tilgivelse og innrømme vår skyld, så er det lettere for våre barn å tilgi oss!

Takk for meg!

[Blueberry]

Dette var virkelig en klok kvinne med kloke ord.

[Gjest StoreSky]

Dette var virkelig en klok kvinne med kloke ord.

Nå ble jeg glad!

så får jeg håpe det var meg da.. hehe!

[Gjest Anonymous]

Åja! Jeg er ingen supermor som alltid reagerer pedagogisk riktig. Jeg har kort lunte i perioder (sliten, stresset, lut lei alt og alle) og da MASER jeg noe gresselig! Jeg hører selv at jeg høres ut som en papaegøye på speed, men klarer liksom ikke telle til 10..

Har også grepet min datter og ristet henne (litt hard) og satt henne ned på gulvet, når jeg har vært sint på henne -som regel ved hysterisk skrik og hyl fordi hun vil noe annet enn jeg vil. (se på tv, ikke legge seg, generelt testende på mine grenser etc). Har også holdt henne hard i armen (ikke klype med fingrene, men holdt hardt).

Men jeg er glad for at jeg aldri har slått henne eller fiket eller dasket henne noengang -der er jeg bedre enn min mor og far.. *bank i bordet*

Klask på rumpa hører ingen steds hjemme. Det avler frykt og ikke respekt. Alle barn er glade og hengivne til sine foreldre - også til foreldre som mishandler barna sine. Så dèt er ingen grunn til å tenke at man er perfekt og ikke trenger å forbedre seg!

Denne tråden var fin synes jeg, her kan vi fremstå som de ikke fullt så perfekte foreldrene vi ønsker å være, men som mennesker med hud og hår. Men også som reflekterende mennesker som innser at ikke alt man gjør og sier er bra, men det er OK, for vi gjør vårt beste for å rette opp våre feil.

Og kan vi be om tilgivelse og innrømme vår skyld, så er det lettere for våre barn å tilgi oss!

Takk for meg!

Vel der kan vi være helt 100% uenige. En kontrollert dask på rumpen er mye bedre en ukontrollert ristin... hørtes jo farlig ut :o Barnet kan jo få nakkesleng, har du tenkt på det. Og et spedbarn kan dø av å bli ristet.

Jeg syns jeg er en bedre mor fordi jeg kontrollert dasker mitt barn på rumpa heller en ukontrollert rister, Hjelpe meg!

Barna mine er som sagt veldig glade i meg, de vet de har gjort noe galt når de får en dask, de vet de må forbedre seg de ber om unskylding og det hele går ganske fort over med noen tårer og så er vi venner igjen...

[Tule]

Vel der kan vi være helt 100% uenige. En kontrollert dask på rumpen er mye bedre en ukontrollert ristin... hørtes jo farlig ut :o Barnet kan jo få nakkesleng, har du tenkt på det. Og et spedbarn kan dø av å bli ristet.

Jeg syns jeg er en bedre mor fordi jeg kontrollert dasker mitt barn på rumpa heller en ukontrollert rister, Hjelpe meg!

Barna mine er som sagt veldig glade i meg, de vet de har gjort noe galt når de får en dask, de vet de må forbedre seg de ber om unskylding og det hele går ganske fort over med noen tårer og så er vi venner igjen...

hei

va med heller og si i fra at barnet har gjort noe galt man trenger ikke å understreke det med et dask foreldre som dasker gjør det fordi de ikke harevne til og vinne respekt på andre måter da lbir løsningen og gjøre barnet redd jeg er enig med hun som skrev jeg syns hun er en bedre mor ne deg

hilsen