Til dere dom har kunnskap eller og erfaring med psykiske lidelser.

[AnonymBruker]

Min datter var stille som barn men litt engstelig. En gang da hun var 5-6 år ble hun hysterisk ved levering i BHG. Hun som skrek : mamma! Du kommer til å dø! Du blir skutt!!!! Hun var hysterisk helt utav det blå. Barnehagepersonellet arrangerte et møte. Kun jeg og pedagogisk leder. Jeg sa som det var at jeg hadde rett og slett ingen forklaring. Jeg nevnte også at min datter så ut til å se ting og personer i perioder som jeg selv ikke kunne se. Hun mente at jeg burde få henvisning til Bup. Jeg gjorde ikke det .  Syntes at det var drastisk. Min datter var jo helt normal ellers.  Etter noen år fikk hun en ganske kraftig depresjon som varte i 6-7 mnd. Hatt mye fravær. Hun så innimellom folk rundt seg som andre ikke så. Dette forklarte jeg ved at hun hadde en spesiell gave. Jeg trodde faktisk det😬Helt til hun kom hjem hylgrinende og sa at en mann hadde dratt henne i armen på vei hjem fra skolen og sagt: ser jeg deg i morgen så dreper jeg deg! Hun fikk tanker om døden! Hun fikk henvisning til Bup for 2 år siden da hun at 13 år. Alt forandret seg. Da vi kom inn i Bup etter 4 mnd var hun gla og hadde ga uttrykk for at hun hadde funnet seg selv. Hun virket utad frisk og oppegående. For meg som mor var jeg litt forvirret men samtidig lettet. Hun ga uttryk for å være noe hun ikke var. Hun hadde ulike oppheng og var svært overbevisende. Startet og sluttet på ulike aktiviteter. Fikk det for seg å begynne på teater. Helt fantastisk  men hvor ble det av det at hun egentlig var/ er veldig innadvendt og folkesky? Jeg ble gla og var med henne i hennes verden men var forundret. Plutselig ble hun innadvendt og fikk angst. Angst har hun tildels alltid har på ulike måter og ulike styrker. Hun fikk psykoselidelse på papiret og blir nå videre utredet. Hun forklarer at hun føler seg annerledes enn andre. Psykologen prøver og overbevise henne om at hun ikke er det. Hun forklarer til psykologen at hun føler seg malplasert og har ingen interesse for andre. Psykologen prøver og overbevise henne om at hun har det fordi for to mnd siden så snakket hun om klassevenner. Jeg som mor vet verken inn eller ut. Bipolar diagnosen er rett rundt hjørne. Tenk om den er feil🙈 hun har dager der hun har stemmer i hode , ser skygger og føler at ein stryker på henne når hun skal sove. Av og til diskuterer de. En snill og en slem. Ellers for andre så virker mitt barn helt normal utad. Skolen merker endring på det sosiale og har til tider lurt på hva som er galt hjemme eller på skolen men ikke så mye utover det. Kan si at hun alltid har hatt et nært og godt forhold til meg men blitt utsatt for stress i forhold til sin tre år yngre bror som krever mye. Utenom dette så er hun uorganisert og ukonsentrert. Ikke når vi snakker . Hun svinger fra å være negativ/ mørk  og totalt uinteressert i livet generelt og mennesker til å være kreativ og ha planer. Kan ha problemer med personlig hygiene og organisering og forhold til mat. Hun overspiser. Hun elsker musikk . Lager videoer osv. Hun er stort sett usosial og har seprasjonsangst fra meg og hjemme sitt. Hun sier selv at hun har på seg en maske på skolen og at hun blir sliten av å prøve å passe inn. Hun vil aldri delta på noe etter skoletid. På skolen gjør hun alt hun kan for å være lik de andre selv om hun ikke ser opp til de. Hvis hun har stemmer i hode får hun lov å jobbe på grupperom. Tenk deg å måtte lese å gjøre oppgaver med stemmer som babler vilt. Ellers så har jeg og skolen et godt samarbeid og de ønsker å forstå hvem hun er men de ser ikke hvem hun er under masken og da blir det vanskelig. Det er heldigvis sjeldent hun har stemmer. 2-3 timer en gang i mnd. Bare på skolen. De siste mnd bare ord. Hun var svært paranoid i sommer. Det er bedre nå men ikke borte. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette rare innlegge mitt men kanskje noen har noen innspill ? Hun er rolig og avbalansert. Fornuftig og snill men til å plutselig bli uempatisk og få ukontrollerte kriblinger i kroppen . Tankeskjør og uro. Hun blir intens og kverulerende. Av og til blir jeg skremt av hennes endret personlighet. En gang kledde hun seg ut som hitler! Helt spontant ! Sto rett foran meg! Lo som tårene rant. Provoserte med vilje. Endte opp med raserianfall og hysterisk oppførsel. Hun gråt og skrek ! Hun lo meg rett oppi ansiktet. Jeg kjente henne ikke igjen. Når hun blir slik så blir jeg irritert og faktisk nervøs men klarer å skjule det fordi jeg blir sint. Jeg prøver å være rolig og behersket. Sier minst mulig men det er så utrolig provoserende. Jeg lurer på om denne oppførselen kan komme av ren og skjær kjedsomhet? Kan det komme av mani? Det er grusomt  av meg men av og til i disse situasjoner så tenker jeg at hun er fullstendig gal. Etter slike episoder pleier hun å bli engstelig og får tegn på psykose. Eller var hun allerede i en? Jeg blir sprø av å prøve å analyser. Sprø av å tenke. Vær så snill og ikke kom med spydige kommentarer eller lignende. 

Anonymkode: 221ac...ae7

[AnonymBruker]

Dette bør du ta med lege, ikke her inne. Er ikke ofte jeg sier det men dette passer ikke her.

Anonymkode: 66337...c4e

[NancyDrew]

Dette ble veldig, veldig mye utlevering, om et barn som trenger kraftig hjelp - fra profesjonelle. Dette er ikke noe du bør få råd fra kg om. 

[netpuppy]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette bør du ta med lege, ikke her inne. Er ikke ofte jeg sier det men dette passer ikke her.

Anonymkode: 66337...c4e

Ja, gud forby at vi snakker om psykiske lidelser. Det er så hysj-hysj at det ikke kan prates om anonymt på forum engang! 

TS: Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med til deg, men vil bare si at det høres utrolig tøft ut å stå i det der som mor. Høres tøft ut for datteren din også for den saks skyld. Finnes det kanskje noen gruppe eller organisasjon for pårørende du kan henvende seg til? Kan ikke være lett å føle at man står alene med noe sånt. 

[AnonymBruker]

Har dere sjekket at det ikke er noe medisinsk i veien? En svulst eller noe som ligger og "trigger" hjernen? Min tante oppførte seg påfallende likt, og der var det snakk om en godartet svulst.

Anonymkode: ef997...1d5

[Gjest Jegskulleønskeat]

Oi. Håper hun får god oppfølging for det der hørtes vanskelig ut. Har hun fått schizofreni-diagnose? Evt schizoaffektiv mtp at du nevnte bipolar?

Sender deg uansett en klem.❤️ Dette er tøft, men dere vil klare det sammen i samråd med psykiatrien 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, netpuppy skrev:

Ja, gud forby at vi snakker om psykiske lidelser. Det er så hysj-hysj at det ikke kan prates om anonymt på forum engang! 

TS: Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med til deg, men vil bare si at det høres utrolig tøft ut å stå i det der som mor. Høres tøft ut for datteren din også for den saks skyld. Finnes det kanskje noen gruppe eller organisasjon for pårørende du kan henvende seg til? Kan ikke være lett å føle at man står alene med noe sånt. 

Vi kan godt diskutere psykiske lidelser, i dagens samfunn så føler jeg at det er alt man vil snakke om, spesielt de med lidelsen, men det er en annen sak, du kan jo opprette en tråd om det hvis du føler sterkt for emnet.

Når det gjelder hovedinnlegget så synes jeg det er veldig utleverende og lett gjenkjennelig og måten det er skrevet på vitner om at det ikke burde blitt lagt ut på kg i første omgang, etter min mening. Det er jo det kg er her for, meningsutvekslinger.

Anonymkode: 66337...c4e

[Gjest BearMama]

Jeg tenker schizofren, dissosiativ lidelse og bipolar.

Utrolig viktig at hun følges tett opp av helsepersonell og psykolog da hun er ekstra sårbar som tenåring.

Så en på nært hold med schizofreni og bipolar lidelse og hun ble ødelagt fordi hun ikke fikk hjelpen hun trengte.

 

[Jordbærkake34532]

 min første tanke er dette, men jeg er ingen psykolog og kan ikke gi noe diagnose. Ville prøvd og skaffet mer profesjonell hjelp før det utvikler seg til noe enda verre. Lykke til ❤️ klem ❤️ 

[Gjest Jegskulleønskeat]

7 minutter siden, BearMama skrev:

Jeg tenker schizofren, dissosiativ lidelse og bipolar.

Utrolig viktig at hun følges tett opp av helsepersonell og psykolog da hun er ekstra sårbar som tenåring.

Så en på nært hold med schizofreni og bipolar lidelse og hun ble ødelagt fordi hun ikke fikk hjelpen hun trengte.

 

Det kan være dissosiativ lidelse om hun har opplevd noe veldig traumatisk, men synes dette høres mer ut som psykoselidelse. Det er ikke så vanlig å høre stemmer og hallusinere tror jeg når man dissosierer. Det kan skje, men tror det er mer typisk om man er i psykose.

[SoWhat?]

Det kommer ihvertfall ikke av ren kjedsomhet. Jenta di har store problemer, og jeg skjønner ikke helt hvorfor hun ikke er lagt inn til utredning. Det ser ikke ut som om hun er mottagelig for det psykologen forklarer, men godt hun har h*n. 

Det jeg tenker er at hun får riktige medisiner. Hun har det jo veldig vanskelig, og ikke lett for dere som familie heller.

[AnonymBruker]

Stakkars jenta di.  Håper dere får den hjelpen dere trenger og riktige medisiner. Bipolar, schizo-affektiv, schizofreni... Klme til deg, Ts!

Anonymkode: be493...279

[Stueloff]

Deler av dette høres veldig ut som meg når jeg gikk på videregående. Jeg kom meg inn i systemet og fikk diagnosen paranoid schizofreni. Jeg ble ganske raskt innlagt for medisinutprøving, det fungerte slik at jeg var på DPS fredags kveld til og med tirsdag og så var jeg på skolen onsdag til fredag, så jeg trengte ikke å avslutte skolegangen, og jeg fullførte videregående. Jeg fikk dårligere karakterer enn jeg ønsket, både for at jeg var borte fra skolen minimum to dager i uka i et halvt år, og fordi jeg var alvorlig syk, men det er ting som er viktigere enn gode karakterer. Siden den gang har jeg gått fast på medisiner (av forskjellige typer), og hatt jevnlig behandling i form av samtaler, pluss at jeg har vært innlagt når det har vært som verst.

Alt jeg kan si er at denne jenta trenger hjelp! Jeg er i dag mye bedre, nesten symptomfri, og det takket være det psykiske helsevesenet. Jeg sier ikke at jenta har samme diagnose som meg eller at vår situasjon er den samme, men det er tydelig at datteren din en psykisk syk. Du kan antakelig vente at det blir mye verre hvis du ikke skaffer henne hjelp, og mye bedre hvis du gjør det.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette bør du ta med lege, ikke her inne. Er ikke ofte jeg sier det men dette passer ikke her.

Anonymkode: 66337...c4e

Folk som deg bør virkelig slutte å svare folk at de bør kontakte lege eller eventuelle andre spesialister som kan hjelpe. Disse kommentarene hjelper ikke og er ganske så unødvendige. Folk må få lov å spørre om hjelp uten at andre skal komme med slike kommentarer du kommer med.

Anonymkode: 9f47e...b8e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har dere sjekket at det ikke er noe medisinsk i veien? En svulst eller noe som ligger og "trigger" hjernen? Min tante oppførte seg påfallende likt, og der var det snakk om en godartet svulst.

Anonymkode: ef997...1d5

Hvordan får man utredet noe slikt? Jeg har gått til legen lenge for angst og depresjon, men har aldri blitt tilbudt noen undersøkelser for eventuelle svulster.

Anonymkode: 9feb2...d7e

[Anwa]

6 timer siden, netpuppy skrev:

Ja, gud forby at vi snakker om psykiske lidelser. Det er så hysj-hysj at det ikke kan prates om anonymt på forum engang! 

TS: Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med til deg, men vil bare si at det høres utrolig tøft ut å stå i det der som mor. Høres tøft ut for datteren din også for den saks skyld. Finnes det kanskje noen gruppe eller organisasjon for pårørende du kan henvende seg til? Kan ikke være lett å føle at man står alene med noe sånt. 

Sjelden jeg sier det, men her må du ta deg sammen. Det er klart at både mor og datter sliter veldig, og de trenger hjelp av fagutdannede. Når situasjonen er såpass alvorlig så kan man ikke svimle rundt på et forum, og ta i mot meninger fra ufaglærte folk som ikke har peiling på hva de gjør. 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange av de samme opplevelsene som barn, og fikk min første psykose da jeg var 12 år. Da trodde jeg en av "gjenferdene" jeg snakket med hadde tatt over kroppen min. Noen vanskelige år med symptomer og noen flere psykoser senere ble jeg etter et langt opphold på spesialpost for psykoselidelser og gode riktige medisiner frisk. 

Jeg lever i dag er helt normalt liv takket være den gode hjelpen jeg fikk. Ingen som ser det på meg eller noe som hindrer meg på noen som helst måte. Jeg har diagnosen schizofreni. Ta imot all hjelp dere kan få, lykke til. ❤

Anonymkode: aa864...51f

[AnonymBruker]

Hei TS.

Høres ut som dere allerede er igang med hjelp til jenta. Her ville jeg tatt en alvorlig samtale med teamet som jobber rundt henne, og fått klarhet i hva de tenker. Om du er typen til å tåle det, be dem snakke rett ut, og ikke legge bånd på seg selv om du er til stede. (De møtene på psykiatrisk var de beste syns jeg, som pårørende). 

Vær tydelig på hva du er redd for og hvordan situasjonen ER. Gjerne skrik litt høyt om du må. Dessverre blir en ofte ikke hørt før en klasker i bordet...

Hvis du møter tafatthet eller treghet i systemet,  tro meg, det blir IKKE bedre av å vente! Bytt fastlege om du må!

Her kan du få råd og hjelp når det gjelder psykose og tidlig innsats.

http://www.tips-info.com

Ønsker dere masse lykke til og alt det beste for årene som kommer💖

Anonymkode: ab6fe...8ed

[AnonymBruker]

Ikke vær redd for diagnoser som bipolar og schizofreni. De fleste som har disse diagnosene lever gode liv når de blir riktig medisinert! 

Anonymkode: 7ff84...f90

[AnonymBruker]

Hvorfor blir hun ikke innlagt til utredning? Synes du burde sette foten ned her og be om det, det kan spare både henne og dere rundt for noen ekstra år med dette.

Anonymkode: c1e99...989