Hvordan hjelpe noen med depresjon?

[Smiliien]

Hei! 

I de siste dagene har kjæresten nærmet seg i å bli deprimert. Han skadet foten på trening og må gå med krykker i et halvt år. Nå ser han bare utfordringer ved alt og ikke muligheter. Senga med serie og spill har blitt hans nye hjem, og han kjeder seg fordi han ikke får trent eller kimt seg ut døra. Forelesningene på universitetet er ikke obligatoriske, og han mener at han kan heller sitte hjemme enn å gå ut fordi det da blir bare stress.

Vi snakker mye sammen og han vet at jeg er der for han. Jeg prøver å forstå hvordan han har det, men det er ikke alltid like lett da jeg hele livet har sett positivt på det meste. 

Vi har det bra i lag til tross for hans situasjon, men ønsker å hjelpe på best mulig måte. Har dere tips til hvordan man kan hjelpe på best mulig måte? Hvordan hjelper man noen som nærmer seg en depresjon, eller er deprimerte?

[AnonymBruker]

For meg hjelper det bare å være i fred. Jeg vil ikke være med noen. Spør meg gjerne hvordan jeg har det, men ikke noe kryssforhør takk. Vil jeg ikke snakke, hjelper det ikke å mase.

Ingentin som hjelper meg, egentlig. Men der er vi nok ulike. Så spørs det om han er deprimert da. Eller lei seg for at han har skadet foten.

Anonymkode: 874ca...f4b

[AnonymBruker]

Du kan ikke hjelpe dem dessverre. De trenger profesjonell hjelp og ofte medisiner som kan lette på depresjonen

Anonymkode: d58d6...456

[Lalala123]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke hjelpe dem dessverre. De trenger profesjonell hjelp og ofte medisiner som kan lette på depresjonen

Anonymkode: d58d6...456

Helt rett, men hun kan hjelpe med å si en ting: Jeg er her hvis du trenger meg. Hvis det er noe jeg kan gjøre for at det kan bli lettere.

Utover det. Ikke stress og ikke mas, gjør ting for han innimellom som du vet han setter pris på. La han få hvile hvis han trenger det. Ikke prøv å gjøre han «glad», men heller la han være i fred og heller komme til deg hvis det er noe. Det kan være lurt av deg og ha litt distanse fra han også, at du kommer deg ut, på trening, jobb, er med venninner osv. Er god med degselv og ivaretar degselv oppi dette. Det er ufattelig viktig. Da får du «overskudd» til å takle at han er litt «festbrems» for å bruke ett teit ord. Kom ikke på noe bedre i farten.

[Lalala123]

Ang. det med foten, det er jo midlertidig og heldigvis ikke noe som varer evig. Vi alle kommer til tider i livet hvor ting stopper opp av en eller annen grunn. Heldigvis for han er det «bare» snakk om ett halvt år. Han kan jo uansett trene overkroppen. Da holder han segselv i gang. Det er jo leit hvis han skal sleppe alt han har i hendene pga den ene foten som tross alt etter litt tid vil bli bra igjen. Veien tilbake blir veldig mye tyngre om han skal drite i alt pga den foten.

[AnonymBruker]

Dersom man går lenge nok med depresjon, er det en fare for at det blir værende selv om årsaken til depresjonen er borte.

Prøv å anerkjenne hans følelser og samtidig anmode ham om å kontakte fastlege. Ikke så mye mer å gjøre.

Anonymkode: 36775...fdf

[Gjest Vanlig fyr]

Tja dette er en vanskelig situasjon, men det trenger ikke være allverden. Han behøver ikke nødvendigvis være deprimert men han kan ha havnet i en nedoverspiral. Det første jeg vill råde deg til er litt tough love. Si til han at nå får han pokker meg komme seg på forelesning, og at en knekt fot er ikke en grunn til å sette hele livet på vent. Du ber han om å ta seg sammen og at det finnes folk med alvorlig sykdom (kreft osv) som ikke lar seg knekke og at det blir bare patetisk at han som ung og frisk mann forfaller på denne måten. 

[Lalala123]

6 minutter siden, Vanlig fyr skrev:

Tja dette er en vanskelig situasjon, men det trenger ikke være allverden. Han behøver ikke nødvendigvis være deprimert men han kan ha havnet i en nedoverspiral. Det første jeg vill råde deg til er litt tough love. Si til han at nå får han pokker meg komme seg på forelesning, og at en knekt fot er ikke en grunn til å sette hele livet på vent. Du ber han om å ta seg sammen og at det finnes folk med alvorlig sykdom (kreft osv) som ikke lar seg knekke og at det blir bare patetisk at han som ung og frisk mann forfaller på denne måten. 

Da må det isåfall være helt utelukket at han er deprimert.

[AnonymBruker]

Har han fått en vane der han sitter/ ligger mye i ro, og kanskje spiser litt for mye usunn mat? Inaktivitet og dårlig mat kan faktisk bidra til et dårligere humør. Et dårligere humør = mer pessimisme = enda dårligere humør. I versta fall kan det utvikle seg til en mild depresjon over tid, om man ikke får brutt sirkelen. 

Er det noen måte å gjøre det å gå til universitetet hyggeligere på? Som at han går på uni, så koser dere dere sammen med en film eller noe annet dere liker gjøre sammen på kvelden senere? Du kan forsøke foreslå å ta en tur, samtidig som du nevner å gjøre noe positivt senere, i noen tilfeller gjør det ting litt lettere å motivere seg for. Sånn, "ja, det er slitsomt å gå til forelesning med brukket fot, men tenk hvor deilig det blir etter en uke med litt strev at vi kan åpen en flaske vin sammen med fredagskvelden og kose oss med film og sex". 

Har han noen kompiser der? Da får han jo en mulighet til å ta en kaffe med de og ha litt hyggeprat mellom forelesningene. 

Studerer du selv? Du kan foreslå å være med på en av forelesningene sammen med han slik at han får selskap i deg?

Trikset er å foreslå uen å presse/ mase, samtidig som man gjerne setter en positiv vinkling på det. Vær klar over at du kan bli "skutt ned" som de sier på engelsk, slik at du er mentalt forbredt på det. Forsøk å ikke inngi deg i en diskusjon eller forsøke overtale han om det skjer. Bare aksepter at han avfeier deg, og du kan evt prøve igjen ved en annen anledning det faller seg naturlig. Bare pass på at det ikke blir masing. 

 

Anonymkode: 40484...58e

[AnonymBruker]

Man skal være forsiktig med å minisere andre menneskers følelser, og det kan være veldig sårt at omgivelsene ikke skjønner hvordan man har det og ber deg "ta deg sammen".

Samtidig er det ikke alltid at ubegrenset forståelse og sympati er konstruktivt, det heller. Man kan bli forstått ihjel, og det er ikke alle nedturer som skal degges og kjæles for. Som Vanlig fyr skriver over her, er dette ikke i utgangspunktet verdens undergang. De fleste av oss vil havne i denne typen kjipe situasjoner i livet. Man mister jobben, eller en kjæreste dumper deg rått og brutalt, eller du får en sykdom som setter deg ut av spill. Slike ting skjer for alle, og med mindre man utvikler en reell depresjon er det litt av greia å kunne takle motgang og skuffelser uten å hive resten av livet over bord, slik kjæresten til TS kanskje er i ferd med å gjøre. Noen ganger trenger man kombinasjonen av kjærlighet og et spark bak. Selvsagt er det utrolig kjipt at han ikke kan trene i et halvt år, men han kan i det minste regne med å trene igjen. Og han får det ikke bedre av å sakte droppe ut av skolen på toppen av det hele, snarere tvert imot.

I og med at det har vært sånn i noen dager, tenker jeg at tough love (med mye love) er et naturlig sted å starte. Oppmuntre ham til å ikke kaste bort det han tross alt har, og ikke grave seg ned. Han kan ikke gjøre noe med skaden. Men han kan gjøre noe med hvordan han lever livet sitt framover.

Blir det sittende i lenge, eller forverrer seg, er det jo naturlig å tenke på profesjonell hjelp. Som nevnt over kan en depresjon sette seg uavhengig av årsak, så det er viktig at det er med i tankene at det kan skje.

Anonymkode: b7a47...ae3

[AnonymBruker]

Man ender ikke opp som deprimert pga en skadet fot, så her ville jeg gitt ham et kraftig spark bak. Hvis han ikke vet at det er et luksusproblem så er det på tide at han får vite det  .

Anonymkode: d9dd9...37a

[Smiliien]

Jeg vil bare takke for alle gode tips dere har kommet med! Han er ikke deprimert, derfor jeg prøvde å si "nærmet seg til å bli" fordi jeg fant ikke ordene. Men oppi alt har dette hjulpet mye! Tenkte å komme med en liten gladmelding. Nå har han prøvd å snu det negative mot det positive, hvertfall når han fikk av gipsen og på med skinner som resulterte i at han nå kan kjøre bil (gjør det lettere å komme ut), enklere å komme seg rundt i leiligheten og føler han mestrer mer det han finner på å gjøre.

I tillegg så ser han litt mer positivt på ting i og med gladmelding fra legen at han fikk på skinne og av med gipsen, øvelser for å trene opp foten og kan telle ned ukene på når han kan gå på foten og evt når han kan begynne å trene foten. Humøret ble lettet utrolig mye da han fikk beskjed om at han kunne starte å trene overkropp.

En liten dum ting blir fortsatt mye verre enn det egentlig er, men fremdriften er super og prøver å støtte så godt som mulig. Men tusen takk for gode tips! kan gjerne komme med flere tips om dere har noen, men som sagt alt har blitt mye bedre når han åpnet hjemmet for kompisene sine, kom seg i forelesning og vi har hatt romantiske kvelder hjemme med middager, filmer, spillekvelder osv.

[AnonymBruker]

Jeg som strever med depresjon setter pris på venner som kommer på døra og tar meg med på gåtur på de tyngste dagene. 

Anonymkode: f63a3...5ee