Bør jeg bytte jobb?

[AnonymBruker]

Hei.

La meg med en gang si at jeg jobber i en bransje som jeg trives godt med. Jeg liker virkelig det jeg holder på med. Kan også si at mine kollegaer er helt fantastiske og vi er en godt samensveisa gjeng. Kan også nevne at jeg er jævlig god i det jeg gjør! 

Så over til det negative. Og det er ledelsen. Ledelsen bryr seg virkelig ikke om sine ansatte og presser bare mer og mer på. Det merkes godt at det blir bare verre og verre for hvert år. Hver dag nesten.. og dette diskuteres nærmest daglig mellom oss ansatte. Folk merker presset og mange har et intrykk av at ledelsen lever i en fantasiverden. Det de har som mål å gjennomføre er som å tru på påskeharen. Når vi ansatte sier ifra, er det som å snakke til veggen. Sånn har det vært i lang tid men nå har det virkelig overgått alt. Hver dag handler om å bare få unna mest mulig arbeid for det er så jævlig med mas fra alle kanter. Det er skremmende hvor mange som har sluttet den siste tiden nettopp pga dette. Men ledelsen bryr seg fortsatt ikke og kjører bare mer og mer på.

 

Nå har jeg mulighet til å søke på en tilsvarende jobb i ett annet firma. Rimelig sikker på at jeg har god sjans til å få den. 

Dette firmaet er da mye mindre enn det jeg jobber i nåværende. 

Hva mener dere? Bør jeg ta sjansen? Jeg tenker hele tiden faen heller, kjør på! Men som sagt jeg har en trygg arbeifsplass nå og kjenner firmaet godt. Det er alltid en risiko å starte med blanke ark i ett mindre firma. 

Anonymkode: e6b86...8a0

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: e6b86...8a0

[AnonymBruker]

Velkommen til dagens arbeidsliv. Har det en del sånn jeg også, har noen gode kolleger som gjør at man overlever arbeidsdagen, men arbeidsmengden bare øker år for år. Og med en del personlige oppgaver som kun gjøres av en enkelt person, så er vanskelig å ta ut ferie/avspasering. Får se hvor lenge man orker å stå i denne type jobb....

Men, man må bare prøve å stå imot så godt det kan. Man må rett og slett være litt tøff i dagens arbeidsliv, tren deg opp til å si hva du mener, hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Ikke vær frekk, men være direkte og tydelig på ditt profesjonelle ståsted. Unngå bruk av ord som "kanskje", "nja", "muligens" osv; vær rakrygget og stå for dine profesjonelle synspunkter selv om det kan bli heftige diskusjoner av det Det fungerer faktisk, og det har blitt slik at det må man gjøre for å ikke bli overkjørt. Man må også lære seg å si nei til enkelte oppgaver, i hvert fall prioritere dem lenger ned på listen, for at man skal få fullført de viktigste oppgavene først. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til dagens arbeidsliv. Har det en del sånn jeg også, har noen gode kolleger som gjør at man overlever arbeidsdagen, men arbeidsmengden bare øker år for år. Og med en del personlige oppgaver som kun gjøres av en enkelt person, så er vanskelig å ta ut ferie/avspasering. Får se hvor lenge man orker å stå i denne type jobb....

Men, man må bare prøve å stå imot så godt det kan. Man må rett og slett være litt tøff i dagens arbeidsliv, tren deg opp til å si hva du mener, hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Ikke vær frekk, men være direkte og tydelig på ditt profesjonelle ståsted. Unngå bruk av ord som "kanskje", "nja", "muligens" osv; vær rakrygget og stå for dine profesjonelle synspunkter selv om det kan bli heftige diskusjoner av det Det fungerer faktisk, og det har blitt slik at det må man gjøre for å ikke bli overkjørt. Man må også lære seg å si nei til enkelte oppgaver, i hvert fall prioritere dem lenger ned på listen, for at man skal få fullført de viktigste oppgavene først. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

Og hvis du setter grenser eller stiller spørsmål ved kritikkverdige forhold blir du regnet for å ha negativ innstilling og dårlig motivasjon. 

Anonymkode: ddca5...bcc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvis du setter grenser eller stiller spørsmål ved kritikkverdige forhold blir du regnet for å ha negativ innstilling og dårlig motivasjon. 

Anonymkode: ddca5...bcc

Det kommer an på hvordan man gjør det. Man skal ikke bare være negativt til alt, men man MÅ sette grenser for å klare seg selv. Men gjør du det med å foreslå hvordan man heller kan gjøre det/når man evt. kan gjøre det, så fremstår du som løsningsorientert i stedet for en som bare sier nei. 

Konsekvensen av å ikke sette grenser er over tid mye verre. Da blir man til slutt utbrent, og da er det rett ut. I alle fall i min bransje. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hvordan man gjør det. Man skal ikke bare være negativt til alt, men man MÅ sette grenser for å klare seg selv. Men gjør du det med å foreslå hvordan man heller kan gjøre det/når man evt. kan gjøre det, så fremstår du som løsningsorientert i stedet for en som bare sier nei. 

Konsekvensen av å ikke sette grenser er over tid mye verre. Da blir man til slutt utbrent, og da er det rett ut. I alle fall i min bransje. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

Kjenner meg helt igjen i det dere sier. Jeg er av den typen som tørr å si ifra. Og har gjort det flere ganger. Ikke slik at det fremstår som at jeg klager og skaper negativ energi, men jeg sier det som er reelt og hvordan vi kan forbedre ting. Det hjelper fint lite. Ledelsen er som født uten ører... det er som å snakke i løse lufta..

Anonymkode: e6b86...8a0

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Den beste jobben jeg hadde var et kort opphold i et internasjonalt corporation med milliarder i omsetning. De visste at ting tar tid og var ekstremt profesjonelle. Ledelsen var gull. Dessverre var det faglige i en retning som jeg ikke likte, så jeg byttet til et lite privat firma. Angrer veldig på det, da jeg opplevde det samme som deg. De tenkte bare på å bli millionærer, og når de skjønte at forretningsidéen ikke ville gjøre dem til det, så tynet de oss ansatte. Tok ikke ferie på 2 år, og ble alvorlig sjuk dessverre. 

Jeg synes definitivt at du skal bytte jobb, men samtidig vet jeg ikke hvilken bransje du jobber i. I min bransje er små private firma de verste til å tyne folk, men i andre bransjer kan det være beste alternativ.

Anonymkode: 692c4...6c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet hvordan du har det. Den beste jobben jeg hadde var et kort opphold i et internasjonalt corporation med milliarder i omsetning. De visste at ting tar tid og var ekstremt profesjonelle. Ledelsen var gull. Dessverre var det faglige i en retning som jeg ikke likte, så jeg byttet til et lite privat firma. Angrer veldig på det, da jeg opplevde det samme som deg. De tenkte bare på å bli millionærer, og når de skjønte at forretningsidéen ikke ville gjøre dem til det, så tynet de oss ansatte. Tok ikke ferie på 2 år, og ble alvorlig sjuk dessverre. 

Jeg synes definitivt at du skal bytte jobb, men samtidig vet jeg ikke hvilken bransje du jobber i. I min bransje er små private firma de verste til å tyne folk, men i andre bransjer kan det være beste alternativ.

Anonymkode: 692c4...6c0

Jobber i salgsbransjen. Du da? 

Anonymkode: e6b86...8a0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg helt igjen i det dere sier. Jeg er av den typen som tørr å si ifra. Og har gjort det flere ganger. Ikke slik at det fremstår som at jeg klager og skaper negativ energi, men jeg sier det som er reelt og hvordan vi kan forbedre ting. Det hjelper fint lite. Ledelsen er som født uten ører... det er som å snakke i løse lufta..

Anonymkode: e6b86...8a0

Man må bare fortsette å si fra. Ikke være frekk, men hold på ditt. Og hjelper det aldri, så bytt jobb etterhvert. Dessverre finnes det enkelte mennesker som ikke hører uansett, og en del av disse er dessverre også ledere rundt omkring i arbeidslivet. Tilfeller som dette har jo en tendens til å bli selvforsterkende. Når folk begynner å slutte på grunn av det, så blir det gjerne mer arbeid igjen på de gjenværende, så slutter ennå noen til på grunn av overarbeide osv. Slik har man spiralen gående. 

Spørsmålet om hvorvidt man selv kan bli eller ikke i ekstreme tilfeller, er om det begynner noen nye når andre slutter (og som faktisk fungerer i jobben de gjør) eller om de gjenværende forventes å alltid dekke inn for de som slutter. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må bare fortsette å si fra. Ikke være frekk, men hold på ditt. Og hjelper det aldri, så bytt jobb etterhvert. Dessverre finnes det enkelte mennesker som ikke hører uansett, og en del av disse er dessverre også ledere rundt omkring i arbeidslivet. Tilfeller som dette har jo en tendens til å bli selvforsterkende. Når folk begynner å slutte på grunn av det, så blir det gjerne mer arbeid igjen på de gjenværende, så slutter ennå noen til på grunn av overarbeide osv. Slik har man spiralen gående. 

Spørsmålet om hvorvidt man selv kan bli eller ikke i ekstreme tilfeller, er om det begynner noen nye når andre slutter (og som faktisk fungerer i jobben de gjør) eller om de gjenværende forventes å alltid dekke inn for de som slutter. 

Anonymkode: d2cd0...3ec

Du beskriver dette så bra at man skulle tru vi jobbet i samme firma. 😀. 

Helt seriøst... det som motiverer meg i jobben er at man faktisk skaper noe sammen. At man har god dialog mellom ansatte og ledelsen og at man har gjensidig forståelse for hverandre. Hos oss går det desverre kun den ene veien. Veldig mange har slutta, og noen av de gjenværende er i tankeboksen... 

Anonymkode: e6b86...8a0

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver dette så bra at man skulle tru vi jobbet i samme firma. 😀. 

Helt seriøst... det som motiverer meg i jobben er at man faktisk skaper noe sammen. At man har god dialog mellom ansatte og ledelsen og at man har gjensidig forståelse for hverandre. Hos oss går det desverre kun den ene veien. Veldig mange har slutta, og noen av de gjenværende er i tankeboksen... 

Anonymkode: e6b86...8a0

Det gjør vi nok neppe, men nå man har jobbet en stund (Har jo jobbet ca 10 år full tid nå, pluss deltid før det) så kjenner man igjen noen generelle trekk som har en tendens til å gå igjen . Dette handler jo først og fremst egentlig om menneskelig oppførsel generelt. 

Ja, det kan bli sånn at det er et "ras" av ansatte som slutter, dersom forholdene på jobb kommer under et visst nivå. Jeg er i tenkeboksen selv, har det neppe så ille som du beskriver det for din del, men det begynner å nærme seg en grense uten at det betyr at jeg ønsker å gå på dagen . Tror på godt og vondt dette er ganske vanlig i dagens arbeidsliv. Ikke bare negativt, for det kan også få en selv til å utfordre seg selg og kanskje gjøre noe annet i livet, enten det er en ny jobb i samme bransje, eller at man satser på noe helt annet. 

Anonymkode: d2cd0...3ec