Rotet meg inn i en sosial floke.

[AnonymBruker]

Alt startet i mai da jeg flyttet til ny by for å venne meg litt til stedet jeg skulle studere. Jeg er ikke direkte introverte, men heller hardt mot add. Ta det ikke så alvorlig, for jeg gir bare en pekepinn på hvordan jeg ofte er. "Fjern", assosierer fort det andre sier med noe annet, og kan brått si noe om det. Sånn irriterende avbrytelser altså. Og på toppen ukonsentrert! Jeg ser ut som et slitsomt menneske, men jeg hører at jeg er lett å slappe av med, men jeg er sjelden med i større gjenger. Da blir det bare et sammensurium av stemmer og jeg blir tappet for energi. Jeg har hatt få men gode venner, og en del bekjentskaper. Er ikke noe festemenneske, men jeg blir med en sjelden gang.

På mitt nye hjemsted traff jeg A. Han ble min nabo, og vi følte vi hadde kjent hverandre i alle år. En forskjell er at han kjenner alt og alle, og jeg har truffet fem nå, som tar ofte kontakt for å finne på noe og møtes en dag. De kjenner ikke hverandre alle, så jeg må hit og dit for å treffe dem. Har tenkt tanken å be alle til meg, og bare si at jeg ikke er så glad i å gå ut, og at jeg jobber med prosjekter som tar mye tid, sånn at jeg ikke får vært så sosial? At vi kanskje kan møtes hos meg en gang i måneden? Jeg tror de vil komme godt overens. Blir det sært og rart av meg å foreslå det? Jeg har råd og anledning.

Jeg liker dem kjempegodt, men jeg ikke kapasitet til å være så sosial! Er mye med A, og det går greit. Han vet hvordan jeg er.

Anonymkode: add5e...fc1

[Sphynx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alt startet i mai da jeg flyttet til ny by for å venne meg litt til stedet jeg skulle studere. Jeg er ikke direkte introverte, men heller hardt mot add. Ta det ikke så alvorlig, for jeg gir bare en pekepinn på hvordan jeg ofte er. "Fjern", assosierer fort det andre sier med noe annet, og kan brått si noe om det. Sånn irriterende avbrytelser altså. Og på toppen ukonsentrert! Jeg ser ut som et slitsomt menneske, men jeg hører at jeg er lett å slappe av med, men jeg er sjelden med i større gjenger. Da blir det bare et sammensurium av stemmer og jeg blir tappet for energi. Jeg har hatt få men gode venner, og en del bekjentskaper. Er ikke noe festemenneske, men jeg blir med en sjelden gang.

På mitt nye hjemsted traff jeg A. Han ble min nabo, og vi følte vi hadde kjent hverandre i alle år. En forskjell er at han kjenner alt og alle, og jeg har truffet fem nå, som tar ofte kontakt for å finne på noe og møtes en dag. De kjenner ikke hverandre alle, så jeg må hit og dit for å treffe dem. Har tenkt tanken å be alle til meg, og bare si at jeg ikke er så glad i å gå ut, og at jeg jobber med prosjekter som tar mye tid, sånn at jeg ikke får vært så sosial? At vi kanskje kan møtes hos meg en gang i måneden? Jeg tror de vil komme godt overens. Blir det sært og rart av meg å foreslå det? Jeg har råd og anledning.

Jeg liker dem kjempegodt, men jeg ikke kapasitet til å være så sosial! Er mye med A, og det går greit. Han vet hvordan jeg er.

Anonymkode: add5e...fc1

Hvis han vet hvordan du er, så har han forståelse når du forklarer han hva du føler.

Ellerså biter du i det sure eple og inviterer folk på besøk.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Sphynx skrev:

Hvis han vet hvordan du er, så har han forståelse når du forklarer han hva du føler.

Ellerså biter du i det sure eple og inviterer folk på besøk.

Det hadde vært hyggelig en fredag  eller lørdag i måneden for meg, for greit å ha litt sosialt. Det blir bare på måter på mine prinsipper, for jeg ville ikke orket så mye mer utenom det.

Anonymkode: add5e...fc1

[AnonymBruker]

Er da bare å invitere. Hvorfor skulle det være noe problem?

Anonymkode: 5940d...a28