Har jeg ødelagt tillitten til mitt barn?

[AnonymBruker]

 

min datter er nesten 1 år....og har de siste dagene vært litt småsyk og forferdelig dårlig humør. Det har vært 3-4 dager med konstant sutring, dag og natt. Jeg har nesten ikke sovet og kjente at jeg var "helt på felgen"

til slutt ble jeg skikkelig forbanna, det kokte inni meg.... så jeg satte barnet fra meg i sprinkelsengen og gikk inn i naborommet.. og satt der og puste i 20 min mens barnet hylskrek

Det gjorde vondt i sjela, men jeg bare måtte kjøle meg ned litt ....  

da jeg plukket henne opp var hun helt fortvilet, tårene strømmet og hun klamret seg til meg. Hun har aldri vært mammadalt før og er en selvstendig frøken...men nå får jeg ikke være 10 cm unna. Jeg går og bærer på henne dagen lang. Jeg har så dprlig samvittighet... men jeg er kun et menneske

Har jeg ødelagt tillitten til datteren min? hun har gtt fra å være trygg og selvstendig til å klamre seg fast i meg...

 

(beklager evt skrivefeil, jeg har dyseleksi)

Anonymkode: 735fc...f17

[AnonymBruker]

Traume som skaper tilknytningsbrist. Les om det. En engangshendelse vil kanskje ikke skape de store sårene, men 20 minutter er en liten evighet for en fortvilet, syk og redd 1-åring. Hva du gjør heretter er viktig - så sump trygge henne omgivende, og det krever tid og tålmodighet. 

Anonymkode: 83f92...7ac

[AnonymBruker]

*Var da voldsomt til skrivefeil - du må trygge henne om igjen skulle det være

Anonymkode: 83f92...7ac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Traume som skaper tilknytningsbrist. Les om det. En engangshendelse vil kanskje ikke skape de store sårene, men 20 minutter er en liten evighet for en fortvilet, syk og redd 1-åring. Hva du gjør heretter er viktig - så sump trygge henne omgivende, og det krever tid og tålmodighet. 

Anonymkode: 83f92...7ac

Dette.

Anonymkode: 46829...495

[AnonymBruker]

Hun er redd for at du skal gå fra henne igjen, men så lenge du fortsetter å bære henne og gi henne trygghet så vil ingenting være ødelagt på de 20 minuttene du trengte å hente deg inn igjen.

Hvis det skulle så lite til hadde det vært bare ødelagte unger overalt. De fleste foreldre "renner over" innimellom, men unger kommer seg igjen når det ikke blir et mønster som gjentar seg. 

Det går nok bra, og du sier jo at hun har vært småsyk også, så hun er vel ikke helt i form enda. Og da er det ekstra godt å ha mamma der. 

Anonymkode: a05d2...000

[AnonymBruker]

Seriøst?! Du gikk fra en syk ettåring og lot henne gråte i 20 minutter? Barnet ditt kunne jo ikke vite om du kom tilbake i det hele tatt. Tenk hvor redd hun må ha vært. Selvsagt har du skadet tilliten hun hadde til deg, du som virkelig skal være klippen. Fatter ikke at det er mulig å oppføre seg slik.

Anonymkode: 83b3c...fb4

[Gjest BearMama]

Ok. Ikke særlig strategisk eller bra. Men det kan skje den beste. 

Det at du aldri har gjort det før og at du har så dårlig samvittighet og vet at du aldri vil gjøre igjen viser at du vet at det var galt. Du må bare veie opp med å og alt du har fra nå av. Tilliten er ikke ødelagt. Hun var ekstra sårbar siden hun er syk og det er klart at det er skremmende for barnet å føle seg forlatt, men en engangshendelse i så ung alder vil ikke ødelegge tilliten hennes til deg.

Mulig hun vil ha noe ekstra separasjonsangst en liten stund, men dette er nok glemt når formen hennes er fin igjen og de vanlige rutinene er på plass igjen.

Er du alene med barnet? Er det ikke en far i bildet som kan avlaste deg?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst?! Du gikk fra en syk ettåring og lot henne gråte i 20 minutter? Barnet ditt kunne jo ikke vite om du kom tilbake i det hele tatt. Tenk hvor redd hun må ha vært. Selvsagt har du skadet tilliten hun hadde til deg, du som virkelig skal være klippen. Fatter ikke at det er mulig å oppføre seg slik.

Anonymkode: 83b3c...fb4

åhh, jeg skulle ønske jeg kunne vært så perfekt som deg som aldri gjør noe galt. 

Du har sannsynligvis utømmelig energi, selv etter noen netter uten søvn og gråt døgnet rundt. Du hever nok aldri stemmen og gjør alt etter boka! 

Du er heldig! 

jeg er menneske jeg ...jeg gjør feil! 

Anonymkode: 735fc...f17

[AnonymBruker]

12 minutter siden, BearMama skrev:

Ok. Ikke særlig strategisk eller bra. Men det kan skje den beste. 

Det at du aldri har gjort det før og at du har så dårlig samvittighet og vet at du aldri vil gjøre igjen viser at du vet at det var galt. Du må bare veie opp med å og alt du har fra nå av. Tilliten er ikke ødelagt. Hun var ekstra sårbar siden hun er syk og det er klart at det er skremmende for barnet å føle seg forlatt, men en engangshendelse i så ung alder vil ikke ødelegge tilliten hennes til deg.

Mulig hun vil ha noe ekstra separasjonsangst en liten stund, men dette er nok glemt når formen hennes er fin igjen og de vanlige rutinene er på plass igjen.

Er du alene med barnet? Er det ikke en far i bildet som kan avlaste deg?

joda, en fantastisk far. men på jobb reise

Anonymkode: 735fc...f17

[Gjest BearMama]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

joda, en fantastisk far. men på jobb reise

Anonymkode: 735fc...f17

Vel, det er slitsomt med små barn iblandt, spesielt når de er syk. Og jeg vet at man kan bli litt gær’n av konstant hyling og klenging. Men dette var første og siste gang, ikke sant? Du vet om du er en god mor og tar vare på barnet ditt. 

Så la det gå og vær der for barnet ditt fremover så vil hun klare seg helt fint 😊

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

min datter er nesten 1 år....og har de siste dagene vært litt småsyk og forferdelig dårlig humør. Det har vært 3-4 dager med konstant sutring, dag og natt. Jeg har nesten ikke sovet og kjente at jeg var "helt på felgen"

til slutt ble jeg skikkelig forbanna, det kokte inni meg.... så jeg satte barnet fra meg i sprinkelsengen og gikk inn i naborommet.. og satt der og puste i 20 min mens barnet hylskrek

Det gjorde vondt i sjela, men jeg bare måtte kjøle meg ned litt ....  

da jeg plukket henne opp var hun helt fortvilet, tårene strømmet og hun klamret seg til meg. Hun har aldri vært mammadalt før og er en selvstendig frøken...men nå får jeg ikke være 10 cm unna. Jeg går og bærer på henne dagen lang. Jeg har så dprlig samvittighet... men jeg er kun et menneske

Har jeg ødelagt tillitten til datteren min? hun har gtt fra å være trygg og selvstendig til å klamre seg fast i meg...

 

(beklager evt skrivefeil, jeg har dyseleksi)

Anonymkode: 735fc...f17

Kjære deg. Det er tross alt bedre at du satte henne fra deg enn å bli så sliten at du står i fare for å gjøre noe du ikke kan stå inne for. 

Ingen er perfekte, og alle mødre som har vært utsatt for veldig stressende situasjoner forstår deg. Det er bare supermammaene her inne som gjør alt riktig. Alle vi andre er bare mennesker. 

Du ødelegger ikke et barn med en enkeltstående episode (med mindre den er svært traumatisk som krig, vold osv). 

Ikke ødelegg deg selv med samvittighet. Dette går bra kjære deg. 

 

Anonymkode: f8689...ead

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

åhh, jeg skulle ønske jeg kunne vært så perfekt som deg som aldri gjør noe galt. 

Du har sannsynligvis utømmelig energi, selv etter noen netter uten søvn og gråt døgnet rundt. Du hever nok aldri stemmen og gjør alt etter boka! 

Du er heldig! 

jeg er menneske jeg ...jeg gjør feil! 

Anonymkode: 735fc...f17

Ehhh, ok... Jeg er på ingen måte perfekt og gjør mange feil. Men å gå fra en syk, gråtende ettåring i 20 minutter, hadde jeg aldri gjort. For meg hadde det stridet mot alt av morsinnstinkt i meg. Selvsagt har jeg hatt lyst til å gjøre det samme, men jeg hadde aldri klart å gjennomføre det. Sitte i naborommet og høre at barnet mitt gråter etter meg i 20 minutter? Aldri i livet.

Anonymkode: 83b3c...fb4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ehhh, ok... Jeg er på ingen måte perfekt og gjør mange feil. Men å gå fra en syk, gråtende ettåring i 20 minutter, hadde jeg aldri gjort. For meg hadde det stridet mot alt av morsinnstinkt i meg. Selvsagt har jeg hatt lyst til å gjøre det samme, men jeg hadde aldri klart å gjennomføre det. Sitte i naborommet og høre at barnet mitt gråter etter meg i 20 minutter? Aldri i livet.

Anonymkode: 83b3c...fb4

Slutt og framheve deg selv som et supermenneske . Det er sikkert mange ting du ikke gjør som ts gjør som er bra for barn.

kom deg ned av din høye hest, og slutt å gi mødre med ekstrem dårlig samvittighet enda mer dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f8689...ead

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slutt og framheve deg selv som et supermenneske . Det er sikkert mange ting du ikke gjør som ts gjør som er bra for barn.

kom deg ned av din høye hest, og slutt å gi mødre med ekstrem dårlig samvittighet enda mer dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f8689...ead

Så jeg er supermenneske fordi jeg aldri hadde gått fra et gråtende, sykt barn? Vel, da håper jeg verden er full av supermennesker.

Anonymkode: 83b3c...fb4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehhh, ok... Jeg er på ingen måte perfekt og gjør mange feil. Men å gå fra en syk, gråtende ettåring i 20 minutter, hadde jeg aldri gjort. For meg hadde det stridet mot alt av morsinnstinkt i meg. Selvsagt har jeg hatt lyst til å gjøre det samme, men jeg hadde aldri klart å gjennomføre det. Sitte i naborommet og høre at barnet mitt gråter etter meg i 20 minutter? Aldri i livet.

Anonymkode: 83b3c...fb4

Dette! Alle er vi mennesker og kan gjøre feil. Å gå fra en syk 1. åring i 20 min. mens en klarer å sitte på naborommet å høre henne gråte er IKKE en av de. Kunne ikke falt meg inn å være så grusom mot et lite hjelpesløst barn..,

Anonymkode: f5798...58e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

åhh, jeg skulle ønske jeg kunne vært så perfekt som deg som aldri gjør noe galt. 

Du har sannsynligvis utømmelig energi, selv etter noen netter uten søvn og gråt døgnet rundt. Du hever nok aldri stemmen og gjør alt etter boka! 

Du er heldig! 

jeg er menneske jeg ...jeg gjør feil! 

Anonymkode: 735fc...f17

Man er vel ikke et perfekt menneske fordi man nekter å gjøre sånn som deg? 

Anonymkode: f5798...58e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er vel ikke et perfekt menneske fordi man nekter å gjøre sånn som deg? 

Anonymkode: f5798...58e

Ts spurte ikke om hva du gjør eller ikke gjør, hun spurte om hun hadde ødelagt tilliten til sitt eget barn. Noe hun ikke har gjort i lengden, TS har tydeligvis masse empati, derfor vil det ordne seg.  

Anonymkode: d1d7f...32c

[AnonymBruker]

Som sagt - det oppstår en tilknytningsbrist som er reversibel. Også får alle disse verdensmestrene leve i sin egen virkelighet. Vær den mammaen du egentlig er, også har du erfart at ved neste skillevei, der søvn og mat må vike for omsorg for barnet, er det lurt å be om hjelp fra familie eller naboen. Vi er alle mødre - eldstejenta mi er 20, og jeg kan med handa på hjertet si at hun har vært utsatt for akkurat passe mengde Traumer til å bli streetsmart og klare seg, og så mye omsorg at de negative virkningen av traumene ikke er langvarige. Hun er ei flott ung dame idag, sammen med søster og bror som klarer brasene til fulle! 

Anonymkode: 83f92...7ac

[AnonymBruker]

Herregud så mange slemme folk som svarer! 

Det var ikke bra, men det går sikkert bra i det lange løp. Du skjønner jo selv at det ikke var greit å gå fra henne, du virker som en mor med masse empati og kjærlighet. 

Man burde egentlig ikke legge ut sånne her ting på KG, du legger jo hodet på hoggestabben. 

Anonymkode: a04c9...adb

[AnonymBruker]

Hvordan noen kan forsvare det å gå fra en syk 1-åring er for meg en gåte. 

Håper det aldri, aldri skjer igjen, ts.

Anonymkode: ac697...712