Vurderer å kutte ut venn, men det er så komplisert

[AnonymBruker]

Er det noen som har brutt med med venner man har hatt i mange år og vil dele sin erfaring?

Jeg merker at jeg er like ved å ta et valg om å trekke meg venn fra en venninne. Det er mange ting over mange år som har gjort at jeg har bygget opp mer og mer irritasjon og vært forbanna. Samtidig har det vært mye hyggelig samvær som gjør at jeg har bevart vennskapet tross alt. Hver gang jeg forteller andre, utenforstående om det som gjør meg forbanna, så lurer de på hvorfor i alle dager jeg orker å ha kontakt med henne, men da kommer jeg med det at det har jo vært mye positivt også. Det som imidlertid føles verst for meg, er at jeg også kommer til å miste en gjeng jeg har vært en slags del av, en gjeng mennesker jeg liker veldig godt. Denne venninnen min har sabotert en del for at jeg kan være en ordentlig del av den gjengen, og hvis jeg kutter kontakten, så har hun på en måte vunnet. Det irriterer meg så inmari, men jeg vet ikke om jeg orker mer likevel. Så da mister jeg ikke bare EN venn, men mange flere. Og jeg blir stående igjen ganske alene i verden.  Jeg er jo voksen, så det å finne en ny vennegjeng som inkluderer en, er ikke en selvfølge lenger. Og det er så jævlig, for jeg føler nå at jeg er nesten i en avhengighet til en person som irriterer og ødelegger en del for meg (men også har sine gode sider), for å slippe å være mye ensom. På den annen side - kanskje er det denne løsrivelsen jeg må gjennom for å bli "fri" hvis dere skjønner. 

Jeg er så i villrede. Og jeg er lei meg akkurat nå. Er det noen som har noen råd, eller noen ligende erfaringer de vil dele?  

Anonymkode: 89571...d4d

[AnonymBruker]

Noen?? 

Anonymkode: 89571...d4d

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver har du kun noe å tape ved å faktisk kutte ut vennskapet. Slik jeg forstår det mister du mange venner ved å kutte ut den ene? I så fall bør det hun har gjort være virkelig ille hvis du ikke takler å være i samme rom som henne. 

Er ikke dette heller noe du bør ta opp med venninna di og se om dere kan få ryddet opp? 

Anonymkode: cc5fb...ec4

[exictence]

Forstår kanskje ikke?

Du behøver vel ikke å kutte ut denne venninnen, men ikke ta initiativ til ting med henne. Bare sørge selv for å være hyggelig, og en som er koselig å være sammen med. Er du er god venn, mister du ikke venner.

Endret 26. september 2018 av exictence

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut fra det du skriver har du kun noe å tape ved å faktisk kutte ut vennskapet. Slik jeg forstår det mister du mange venner ved å kutte ut den ene? I så fall bør det hun har gjort være virkelig ille hvis du ikke takler å være i samme rom som henne. 

Er ikke dette heller noe du bør ta opp med venninna di og se om dere kan få ryddet opp? 

Anonymkode: cc5fb...ec4

Det er nok ikke noe som bare kan ryddes opp i lenger. Det har jo vært ryddet i flere ganger, men det blir ikke bedre. Jeg skyves mer vekk fra de andre. Jeg er lei av å bli sviktet gang på gang når det virkelig gjelder. Og mye mer. Grunnen til at jeg har hold ut så mye er jo nettopp det at jeg har hatt så mye å tape. Men jeg er ikke så sikker lenger... ts 

Anonymkode: 89571...d4d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, exictence skrev:

Forstår kanskje ikke?

Du behøver vel ikke å kutte ut denne venninnen, men ikke ta initiativ til ting med henne. Bare sørge selv for å være hyggelig, og en som er koselig å være sammen med. Er du er god venn, mister du ikke venner.

Jeg er ikke perfekt, men jeg er ingen dårlig venn. ts

Anonymkode: 89571...d4d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si noe om hva du bør gjøre, fordi du er så vag og diffus i hva som egentlig har vært problemene her. Kan du gi noen konkrete eksempler på hva som hun har gjort?

Anonymkode: f0cd7...0c9

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut en venn og det var et godt valg. Jeg tapte riktignok ingen andre venner oppi det men jeg orket bare ikke mer. Hen var manipulativ og til tider helt uten empati. Vi har hatt noen kjempefine stunder også og har mange fine minner, det er lov å ha fine minner om personer man ikke orker mer av. Jeg kutta all kontakt fordi det ble mer og mer "eggeskallgåing" osv fordi personen var alltid oppi noe drama, var regelrett slem med visse mennesker bare for gøy, og kunne ikke stoles på i det hele tatt. Det ble slik at jeg følte meg uvel i deres selskap osv og da fant jeg ut at nå er det nok. Aldri angret. Mon tro om ikke flere kutter kontakt om du tar første steg? Kanskje er de flere som ønsker seg vekk?

 

Anonymkode: ab70f...9a4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kuttet ut en venn og det var et godt valg. Jeg tapte riktignok ingen andre venner oppi det men jeg orket bare ikke mer. Hen var manipulativ og til tider helt uten empati. Vi har hatt noen kjempefine stunder også og har mange fine minner, det er lov å ha fine minner om personer man ikke orker mer av. Jeg kutta all kontakt fordi det ble mer og mer "eggeskallgåing" osv fordi personen var alltid oppi noe drama, var regelrett slem med visse mennesker bare for gøy, og kunne ikke stoles på i det hele tatt. Det ble slik at jeg følte meg uvel i deres selskap osv og da fant jeg ut at nå er det nok. Aldri angret. Mon tro om ikke flere kutter kontakt om du tar første steg? Kanskje er de flere som ønsker seg vekk?

 

Anonymkode: ab70f...9a4

Hun er ekstremt manipulativ når det gjelder festligheter. Hver eneste gang klarer hun å få alt til å bli sånn at det passer seg akkurat hun. Om jeg (eller andre) må lide for disse valgene, er for henne revnende likegyldig. Men ellers er hun empatisk og også hensynsfull. Og akkurat dette vet jeg at flere av de andre også reagerer noe på. Problemet er at det er ingen vits i å ta det opp. Jeg har prøvd mange ganger, men det går ikke inn. Det er helt stengt. Og etterhvert består dette også i å prøve å skyve meg ut av denne gjengen når man skal møtes og ha det gøy. Og det ER ofte veldig hyggelig! Noen ganger har jeg ikke fått beskjed om forandringer, andre ganger fått vite at hun skal si fra hvordan det blir, for så å bevisst la være å si fra at de var ute på noe osv. Det er uendelig mange situasjoner. 

Hun har også hatt tidvis altfor høyt inntakt av alkohol og satt meg i vanskelige situasjoner jeg har måtte "redde" henne ut av. Dette er heldigvis en god stund siden nå. 

Jeg tviler sterkt på om de andre kommer til å følge etter meg om jeg kutter kontakt. Det er heller ingen vits i å dra de andre inn i dette tror jeg, for sannsynligvis vil jeg sitte igjen som den slemme som lagde drama, spredte rykter og kuttet kontakten på et veldig rart grunnlag. Og en sånn rolle orker ikke jeg å ha. 

Hver gang jeg virkelig trenger hjelp eller støtte, så er hun borte. For så å på magisk vis dukke opp som verdens kuleste og blideste når jeg er ferdig med å flytte, er over en vanskelig situasjon som dukket opp i famlile, studier, jobb osv. Hver. Jævla. Gang! 

Heldigvis har jeg ikke erfaring med slik drama og eggeskallgåing som du skisserer. Da tror jeg at jeg hadde pakket sammen for mange år siden. Men kanskje nettopp fordi det ikke er sånn type drama, så er det lettere å finne seg i mye man ikke burde likevel. ts

Anonymkode: 89571...d4d

[exictence]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke perfekt, men jeg er ingen dårlig venn. ts

Anonymkode: 89571...d4d

Så fint  

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet av en god venn. Uten noen videre forklaring. Tror bare hun ikke brydde seg lenger, ikke hadde bruk for meg lenger. Og det får være greit uansett hva det var, jeg vil jo ikke være venn med noen som ikke vil være venn med meg. Selv om det er leit, så er løgnaktighet verre. Det som derimot var ille var å aldri få snakket ut om det, få en avslutning. Vil gjerne vite hva det faktisk handlet om. Fikk bare melding om at hun ville avslutte vennskapet. Det gjorde det vanskelig i lang tid etterpå. Så om du vil bryte vennskapet så ikke vær feig. Ta den praten og stå i det. 

Anonymkode: c4494...6ec

[AnonymBruker]

Enig med personen over: ta praten og stå i det. Det er det du taper aller minst på! 

Ta praten med et åpent sinn. Forklar hvordan du selv opplever det, legg det frem på en saklig måte og si fra dersom motparten blir usaklig. La den andre parten få si sin mening uten at du angriper eller motsier. Kan hende dere begge misforstår situasjoner eller overreagerer? 

Jeg er sikker på at du føler deg i en kjip situasjon, men enkelte av tingene du skriver gjør at du for meg virker som at du synes litt for synd på deg selv og mulig overtenker? Uttaler meg på tynt grunnlag siden du ikke forteller så mye, men det blir jo ofte slik at man tenker at man selv er "the good guy" og motparten "the bad guy". Det er slik du legger det frem i denne tråden.

Kanskje denne venninna faktisk ikke er en person som liker å snakke om dype følelser og være seriøs, men rett og slett bare liker å henge sammen med deg og ha det gøy? Kanskje når du har sagt fra tidligere at dere begge ikke har fått mulighet til å snakke ut og det ble derfor avfeid som uviktig? 

Anonymkode: cc5fb...ec4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta praten med et åpent sinn. Forklar hvordan du selv opplever det, legg det frem på en saklig måte og si fra dersom motparten blir usaklig. La den andre parten få si sin mening uten at du angriper eller motsier. Kan hende dere begge misforstår situasjoner eller overreagerer? 

Dette er så følelsesladd at jeg kommer ikke til å kunne ta det opp uten å bli eitrandes forbanna og bare stå og skrike. Og det er det verste jeg vet! Vi har en så lang historie sammen, at det vil nesten føles som et samlivbrudd. Det skal også sies at mange andre av våre tidligere felles venner har fjernet seg fra henne for mange år siden. En av dem sa til meg en gang at han skjøte ikke hvorfor jeg fortsatt gadd. Hun venninna kuttet også tvert ut en annen av våre vennier da hun ikke lenger kunne være med på fest og drikke hver helg. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at du føler deg i en kjip situasjon, men enkelte av tingene du skriver gjør at du for meg virker som at du synes litt for synd på deg selv og mulig overtenker? Uttaler meg på tynt grunnlag siden du ikke forteller så mye, men det blir jo ofte slik at man tenker at man selv er "the good guy" og motparten "the bad guy". Det er slik du legger det frem i denne tråden.

Det er selvfølgelig vanskelig å skrive om dette, og jeg skjønner at jeg kan oppfattes som at jeg synes synd på meg selv og overtenker. Jeg er dette bevisst, men også derfor har jeg tøyd strikken langt siden jeg ikke vil være en som er nærtagende. Og sånn generelt, så er jeg ikke mer nærtagende enn gjennomsnittet. Og når man står i en sånn situasjon, så synes jeg jo selvfølgelig at jeg har mest rett, men det betyr ikke at jeg er bare the good guy heller. Men summen av alt er sånn nå at jeg tror jeg ikke orker å finne meg i mer lenger. 

Jeg gidder ikke finne meg i å alltid bli oversett i denne vennegjengen av henne. Hun svarer konsekvent på alt fra de andre med en gang, mens alt som kommer fra meg blir oversett. Hver. Jævla. Gang. Både irl og i en fb-gruppe vi ha Jeg orker ikke lenger å ha blitt degradert til å være bra nok for å tilbringe tid med alene, men blir delvis sabotert fra samvær med hele vennegjengen. Det har eksplisitt blitt uttalt at det er hennes vennegjeng og ikke min. Jeg orker ikke flere manipulasjoner i forbindelse med fester. Eller tilbud som virker som at hun er hyggelig mot meg, men som ender opp med å være noe som er mest en fordel for henne. Blant annet at jeg kan bare være i hennes leilighet og kose meg mens hun drar på fester med kollegaer osv, og så kommer det frem at hovedtanken er at jeg liksom plutselig skal være sjåfør for henne for det er mye billigere og greiere enn taxi. Åh, det er så mange sånne ting. Jeg vet også at mye av de som har irritert meg, også er ting andre reagerer på. 

Takket være denne tråden så ser jeg alt mye klarere nå. Jeg skjønner at det kan virke ullent for dere, og at jeg kan virke sutrete og nærtagen. Men det er ikke så lett å skrive om en komplisert sak som dette kort på nett. 

ts

Anonymkode: 89571...d4d

[AnonymBruker]

Huff, jeg er sånn selv jeg i konfrontasjoner. Ofte vanskelig å holde følelsene tilbake. Det er kanskje litt teit, men hadde det vært aktuelt å skrive et brev i ro og mak? Da kan du redigere og tenke over flere ganger før du legger brevet frem for henne. Da er du helt sikker på at du ikke lar følelsene ta overhånd og sier noe du angrer på enten den ene veien eller den andre. 

Det er i alle fall tydelig at hele situasjonen går veldig inn på deg og det er kjempebra at du nå vil gjøre noe med det! Uansett hva du bestemmer deg for ønsker jeg deg lykke til. Ingen fortjener å føle det på den måten du beskriver. Og det er absolutt ikke sutrete i måten du legger det frem på. 

Anonymkode: cc5fb...ec4

[Gjest O.G.]

På 26.9.2018 den 17.28, AnonymBruker skrev:

Det er nok ikke noe som bare kan ryddes opp i lenger. Det har jo vært ryddet i flere ganger, men det blir ikke bedre. Jeg skyves mer vekk fra de andre. Jeg er lei av å bli sviktet gang på gang når det virkelig gjelder. Og mye mer. Grunnen til at jeg har hold ut så mye er jo nettopp det at jeg har hatt så mye å tape. Men jeg er ikke så sikker lenger... ts 

Anonymkode: 89571...d4d

Overse henne og begynn å ta mer kontakt med de andre i gjengen på egen hånd.