Når barna ytrer ønske om å bo mer hos en forelder

[AnonymBruker]

Trenger litt tips her til hvordan man skal hådtere samværsordning og barnas rett til å bli hørt. Det er jo opp til foreldrene å bli enige om en ordning. Hva gjør man når barna er uenige i ordningen man har og den ene forelderen nekter å høre på det de sier?

Vi har 3 barn i alder 8-13 år, og har hatt 50/50 ordning de 3 årene som har gått siden samværsbruddet. Dette har fungert greit, og barna har selv sagt at de ønsker å ha det sånn. Minstemann har vært litt negativ til å dra til faren i perioder, men dette har vært knyttet til at han har lite lekekamerater i nærheten der, og dermed kjeder seg mye. Jeg har hele tiden oppmuntret han i forhold til å være hos faren, og har sagt fra til eksen om hva han sier, og foreslått at eksen bør være flink til å legge til rette for besøk av kompiser (de har vært såpass små at det må avtales og man må regne med å kjøre/hente.). Eksen har dog vært dårlig til dette. Men likevel har dette gått tålelig greit da søsknene har mye selskap og glede av hverandre.

Nå har faren flyttet inn til ny kjæreste for noen uker siden, som også har 2 barn. Alle barna går greit overens, og barna våre liker farens kjæreste. Jeg har også positivt inntrykk av henne, og jeg ser også at faren har vært mer tilstede for barna etter at de ble et par. Så jeg er i utgangspunktet positiv til dette, selv om prosessen har gått drøyt fort. Barna sier det er helt greit å flytte inn der. Men, samtidig har yngste igjen begynt å si han ikke vil til faren. Hun spurte meg rett ut om jeg var sikker på at pappa ikke lurte meg, for han følte at han var veldig mye mer hos faren enn hos meg, og han ville være mer hos meg. Samtidig har også mellomste nå uttalt at han ønsker de kunne vært mer hos meg. Jeg har fortsatt å oppmuntre dem, sagt at pappa også er veldig glad i dem og gjerne vil være mye sammen med dem, og jeg skjønner at dette fort kan være en følge av at det er store omveltninger for dem i forbindelse med flyttingen, og jeg tenker egentlig at det vil gå seg til. Samtidig gjør det utrolig vondt i hjertet, for det er jo ikke noe jeg ønsker mer enn å kunne ha barna mer hos meg. Men jeg vet at de trenger tid med faren sin. Når jeg prøver å si noe til eksen ang dette så sier han bare at barna er storfornøyde med å flytte inn, og ikke har uttalt noe om at de ikke ønsker det. Og det har de nok ikke gjort heller. Men han nekter plent å tro eller høre på at ikke alt er like rosenrødt og enkelt som han tror.

Nå har det hele tiden vært sånn at hvis jeg nevner noe om at barna har uttalt at de ikke vil til faren, så får jeg bare beskyldninger om at jeg prøver å bruke barna mot han, og at det er  jeg som er årsak til problemene. Utrolig slitsomt og vondt når jeg hele tiden gjør det motsatte, fremsnakker det å være hos faren. Problemet nå er at faren i tillegg har blitt veldig vanskelig å samarbeide med i de siste ukene. Litt styr har det vært ellers også, men nå er det helt håpløst. Jeg har gått med på å bytte barneuker etter høstferien pga at han og kjæresten ønsket det, noe som var litt styr i forhold til jobben min, men jeg fikk det til. Men nå har han slått seg helt vrang i forhold til byttedag (vi prøvde å endre fra søndag til mandag, noe både jeg og ungene syns ble mye styr, men han nekter nå å endre tilbake til søndag), har solgt en sykkel som fortsatt var i bruk uten å spørre meg først (ble ikke informert før etter salget, og da var det en av ungene som fortalte det), og gjort endringer som gjør situasjonen rundt levering av ungene vanskelig for meg. Jeg har kommet med flere forslag til løsninger som kan fungere for oss begge, men han nekter plent å imøtekomme noe som helst, forventer bare at jeg skal tilpasse meg (noe jeg kanskje har gjort for ofte, da jeg prøver å beholde fred av hensyn til ungene). Han har også vært stygg i munnen mot meg, og nå har jeg endt opp med å bestille time hos Familivernkontoret. Jeg håper han blir med på samtale der, jeg har informert om at jeg har bedt om time, men uansett om han skulle nekte å bli med så trenger jeg selv innspill til hvordan jeg skal håndtere situasjonen. For dette kan ikke fortsette, dette går allerede utover ungene.

Spørsmålet er i forhold til at jeg er veldlig usikker på hva jeg skal gjøre med det at ungene nå gir uttrykk for at de ønsker å være mer hos meg. Jeg vet at eksen kommer til å nekte plent å høre på det, og jeg tenker også at uansett bør vi se det litt an og se om det går seg til, kanskje er det en forbigående reaksjon på alle endringene. Men bør jeg likevel nevne det i samtale på familievernkontoret? Så det kommer opp? Hovedtanken bak samtalen er å få tilbake samarbeidet, og jeg er redd at om jeg tar opp dette i tillegg så vil det bare gjøre eksen enda mere vrang.

Og hva gjør  jeg hvis det vedvarer? Hvis jeg har unger som fortsetter å gi uttrykk for å ville være mer hos meg, mens eksen nekter å høre? Hva kan man gjøre uten å gå til rettsak, noe jeg overhodet ikke ønsker? Jeg syns det er vanskelig når alt bare er en anbefaling, men det er opp til foreldrene å bli enige. Eksens mor har tidligere uttrykt at hun er redd barna ikke har det så godt hos faren (sin sønn), ikke at de lider direkte nød, men hun ser også at faren ikke ser og imøtekommer deres behov. Men han hører ikke på henne heller. jeg håper og tror at dette vil bedre seg nå som han har blitt samboer da, for samboeren virker oppegående og omsorgsfull. Men sånn som han oppfører seg nå så er jeg sannelig ikke sikker... Jeg vet jeg kan be om time på familievernkontoret for å vurdere samværsordningen, men de har jo heller ingen makt til å gjøre noen endringer om han fortsetter å nekte.

Anonymkode: 4dbbd...be6

[AnonymBruker]

Akkurat det med bytting på søndager er en fryktelig uting. Man får jo aldri en hel helg barnefri eller en hel helg med barna. Mandag er mye bedre. 

Anonymkode: be61e...379

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med bytting på søndager er en fryktelig uting. Man får jo aldri en hel helg barnefri eller en hel helg med barna. Mandag er mye bedre. 

Anonymkode: be61e...379

Uten tvil best onsdager.

Anonymkode: 13295...729

[AnonymBruker]

Vi bytter fredager mot helg og fri. Kjempedeilig. Og ikke på en mandag eller onsdag og det da vil være å kjøre rett på en eller annen fritidsaktivitet, lekser og stress

Anonymkode: 604de...bbc

[Zienna]

Dette er et tema som far og du må komme til enighet om sammen.  Barn skal høres og lyttes til i økende grad etter alder.  Likevel skal de ikke involveres i foreldrenes diskusjon og hvem av dere som mener hva. 

Poenget er at dere må komme til enighet slik at dere kan fortelle barna deres hvordan det blir framover.   Viktig at dere står sammen om beslutningen overfor barna.  Også om det blir et kompromiss.   

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med bytting på søndager er en fryktelig uting. Man får jo aldri en hel helg barnefri eller en hel helg med barna. Mandag er mye bedre. 

Anonymkode: be61e...379

Ja det er derfor vi endret fra søndag kveld til mandag, men det er også fritidsaktiviteter den dagen så det blir veldig stress. Og ungene vil helst ha tingene sine når de kommer hjem fra skolen, så jeg har levert tingene på morgenen, men faren kommer med de først ved middagstid, gjerne knappe 20 min før vi skal avgårde. Ungene misliker det. Og med 3 barn er det aktiviteter hele uka, så det passer ikke noe bedre andre dager heller.

 

10 timer siden, Zienna skrev:

Dette er et tema som far og du må komme til enighet om sammen.  Barn skal høres og lyttes til i økende grad etter alder.  Likevel skal de ikke involveres i foreldrenes diskusjon og hvem av dere som mener hva. 

Poenget er at dere må komme til enighet slik at dere kan fortelle barna deres hvordan det blir framover.   Viktig at dere står sammen om beslutningen overfor barna.  Også om det blir et kompromiss.   

Ja, det er det. Men hva f... kan man gjøre når man ikke blir enig? Skal man bare gi blaffen i det barna sier og ønsker fordi faren ikke vil høre da? Skal jeg la barna mistrives? Vil aldri dra ungene inn i en konflikt, men føler meg som en dårlig mor når de kommer til meg med sånt og jeg ikke kan gjøre noe som helst med det. Faktum er at om en forelder ønsker å være vanskelig så har den andre faktisk ingen ting man skulle ha sagt med mindre det er så ille at man kan dra inn barnevern eller annet. Så den regelen om at barna har rett til å bli hørt og at det skal tillegges vekt gjelder i praksis kun i rettsaker ser det ut for.

Anonymkode: 4dbbd...be6