To barn, eller bare ett?

[Gjest Anonymous]

Jeg har èn unge, har lyst på en til.

Fordeler og ulemper med å ha flere barn?.................

[Amanja]

Jeg har en på fem måneder, og er gravid igjen nå. Jeg valgte det fordi barn trenger søsken å leke med og krangle med.. og fordi jeg er glad i barn, men jeg tror ikke jeg vil ha flere enn to.

Kommer ikke på noen "ulemper" med flere barn, det blir jo mye mer travelt da, men skal man ha barn så er man jo innstilt på det:-)

[Gjest Madeline]

Med søsken lærer de å dele, vise hensyn, konfliktløsning. De har en å dele gleder og sorger med, en lekekamerat. Ved å ha en eller flere søsken å bryne seg på, kan det bli lettere å takle konflikter ol. ellers i livet. Det blir selvfølgelig mer slit for foreldrene med to eller flere barn, men det er desto flere gleder. Du kommer til å føle at du holder på å bli gal enkelte ganger når de krangler som verst og du kan bli rørt til tårer når de viser rørende omsorg for hverandre.

[asterix]

To barn er faktisk greiere å ha enn bare ett, siden de da får selskap i hverandre.

[Gjest LoisLane]

Fordelene er at de har lekekamerater, og ikke minst at de lærer seg å ta hensyn til andre. Jeg håper at mine barn kan bevare tette bånd til søsknene sine hele livet.

Ulempen er jo at det blir mindre tid til hver enkelt. Mer travelt for foreldrene, særlig i småbarnstiden. Men som asterix sier - det kan være greit med flere fordi de aktviserer hverandre.

[Gjest Gjesta]

To barn er faktisk greiere å ha enn bare ett' date=' siden de da får selskap i hverandre.[/quote']

Nåja, de får jo en å krangle med også

Jeg bruker absolutt mest tid på konfliktløsing her i huset.

[la Flaca]

Søsken er den største gaven man kan gi barnet sitt! Hvis man ser forbi de krevende årene med bleieskift og tenåringskrangler er søskenforholdet helt unikt, og verdt jobben. Det å ha et annet menneske i livet sitt med eksakt samme bakgrunn, på godt og vondt, er gull verdt! Barneårene blir også mer givende. Mange enebarn blir ensomme i mange situasjoner.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en bror, og kan love at vi kranglet og sloss gjennom hele oppveksten, i hvert fall føles det sånn. Men vi var glad i hverandre også, og nå i voksen alder er jeg utrolig glad jeg har broren min. Vi har ikke noe kjempenært forhold, men er helt sikker på at det var bra å ha et søsken å vokse opp sammen med og dele erfaringer med. Også er det fint å ha en lillebror å være stolt av:)

Enebarn blir ofte litt sære... De forholder seg i veldig stor grad til foreldrene, og de får ikke den samme sosiale treningen det er å ha søsken, selv om alt sånt selvsagt varierer fra familie til familie. Kjenner flere enebarn enn "flerbarn" som har anstrengte og nevrotiske forhold til foreldre som har vært overbeskyttende, krevd veldig mye av det ene barnet de har, er uselvstendige o.l. Men det er jo ikke alltid det blir sånn, da.

Har ikke barn selv, men om så skjer vil jeg ha mer enn ett.

[Gjest ortografi]

Jøss

[Gjest gjesten]

Uff...blir litt oppgitt av denne glorifiseringen over hvor flott og fint det er med søsken. Enebarn blir ikke asosiale, sære vesener som ender som narkomane sosialklienter med store problemer til sine foreldre .

Slik jeg ser det har enebarn det veldig bra, men selvsagt avhenger dette av foreldrene noe som også gjelder ved flere barn. Enebarn får mer voksenkontakt noe som jeg anser som positivt og de lærer å stimulere seg selv (leke alene, selvstendighet). Send ungen ut for å leke eller i barnehage så oppnås sosialiseringen som det påstås at søsken gir. Kontakt med andre utenfor egen familie er nesten bedre enn egen familie. Da lærer jo barnet å se at det er ulike oppfatninger der ute. Den kommer ikke med søsken alltid.

Om du velger ett eller flere barn bør vel begrunnes i om du/ dere har tid, økonomi, liker barn generelt og derfor vil ha flere og evner, ikke over hva som ligger i enebarn/ søsken debatten?

[Gjest gjest1]

Jeg vokste opp som enebarn og sa til mamma da jeg var 4; jeg skal bli konge og lage en lov om at det ikke er lov til å bare ha en unge. Savnet veldig søsken! (fikk en bror tilslutt, men litt sent, var 21..)

Om jeg kan velge (ikke alle kan det, men..) så er det helt uaktuellt med enebarn her i huset..

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Fint at dere har så innmari enkle liv, da.

Jeg HAR et enebarn. Han kommer nok alltid til å være det, rett og slett fordi han snart er tenåring, og jeg enda ikke har fått flere.

Var det tenkt sånn? Nei, faktisk ikke. Men i motsetning til en del av dere perfekte, så ble ikke mitt liv helt strømlinjeformet.... Ting har skjedd som jeg ikke kunne rå over, og dermed skal jeg altså måtte høre på at ungen min er/blir asosial og får store problemer???? :o

Jeg ser absolutt fordelene med søsken, og skulle gjerne "gitt" ungen min det. Men det betyr faktisk ikke at han har hatt og har et fælt liv at han ikke har søsken.

Får jeg det til skal jeg ha flere barn. (og da blir jeg helt sikkert fordømt her inne for å være "for gammel" - siden jeg er 37 nå.....). Selv om det blir søsken for ungen min, blir det et helt annet forhold enn med to tette. Det flere snakker om som såååå fantastisk vil han aldri få oppleve - skal jeg derfor gå rundt å føle meg som en dårlig mor???

Ting kan faktisk gjøres på forskjellige måter, og livet kan leves på forskjellig vis. Aksepter det!

[Elle Melle]

Det er da ingen som har sagt at du er idiot selv om du her ett barn?

Spørsmålet var om noen hadde tanker om ett kontra to barn, og det må da være lov å mene at to er best selv om du bare har ett?

Det var snakk om idealet her, hvis man kan velge!

[Gjest Anonymous]

To barn er faktisk greiere å ha enn bare ett' date=' siden de da får selskap i hverandre.[/quote']

Nå ja det kommer helt ann på aldersforsjellen det.... har to barn med 6 års aldersforkjell å jeg merker det er ikke det samme som om det hadde vært 3 år.

[Gjest Mayamor]

Som Sissi har jeg slitt med å bli gravid.

Jeg har slitt med enkeltes fordommer mot enebarn:

"Å ja han gjør sånn... det er bare fordi han er enebarn"...

Hos oss ble det nesten 7 år mellom nummer en og to.

Har fryktelig lyst på nummer tre også.

Men enda har jeg ikke lykkes.

Ikke til å komme forbi: Vi blir eldre.

En dag sitter vi der og trenger en håndsrekning.

Da er det greiere for 2-3-4-5-? søsken å dele på den plikten enn å belaste et barn... Dette er ikke ment som kritikk av enebarn fordi de er egoister,men det faktum at trenger jeg hjelp 1 gang pr uke blir det:

1 barn: 1 ganger pr uke (et "barn" som er utslitt)

2 barn: annenhver uke

OSV...

Men dette er jo bare et sidespor og langt, langt fram!

Mayamor

[Gjest porselen]

Vel, jeg har tre barn og de kan være både til velsignelse og en forbannelse til tider. :-) Akkurat denne uken kunne jeg godt tenke meg å søke permisjon fra hjemmet et par ukers tid.

De to eldste mine har stort sett hatt stor glede av hverandres selskap fordi de er så tett, men de krangler også litt for de er ganske ulike av personlighet. Den tredje er mye yngre og et annet kjønn.

Om dere ønsker 1, 2 eller 3 og 4 og oppover må jo være helt og holdent deres eget valg. Noen enebarn ønsker seg søsken og andre ikke, noen ønsker søsknene sine dit pepper'n gror men blir venner igjen som voksne. Noen søsken er venner helt fra begynnelsen av og noen vil alltid ha skjær i sjøen.

Valget er ditt! Det finnes ingen fasit.

[Gjest Anonymous]

De som vokser opp med flere søsken blir ofte mer sjalu på andre og tåler ikke konkurranse, fordi de har fra de var små følt seg diskriminert i forhold til sine søsken. Dette mønsteret tar de med seg i voksenlivet. Jeg har sett mange slike eksempler.

[Gjest Madeline]

De som vokser opp med flere søsken blir ofte mer sjalu på andre og tåler ikke konkurranse' date=' fordi de har fra de var små følt seg diskriminert i forhold til sine søsken. Dette mønsteret tar de med seg i voksenlivet. Jeg har sett mange slike eksempler.[/quote']

For noe tull. De blir mer vant til å dele. De lærer å vente på tur. De blir flinkere til å takle konkurranse nettopp fordi de har hatt noen å bryne seg på hjemme. Har barn følt seg diskriminert i forhold til sine søsken så må det være for at forholdene i det hjemmet ikke var slik det skulle være. Har faktisk aldri sett eksempler på det du skriver. Merkelig påstand.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enebarn, og det er absolutt ikke å anbefale! Greit nok når jeg var liten, men nå i voksen alder er det et veldig stort savn med søsken! Alt ansvar for mine gamle foreldre faller alene på meg. Høytider blir litt ekstra såre når "alle andre får besøk av søsken fra her og der".

Har ingen å mimre barndomsminner i lag med på sammme måte. Osv. osv.

Nå har jeg fått 3 barn selv og jeg nyter det! Jeg lærer dem litt grundig å vise respekt for hverandre og ser allerede nå at forholdet dem imellom er supert!

[Gjest Gjesta]

Jeg ønsker meg flere barn og skulle ønske jeg kunne gi mine to flere søsken.

Jeg har alltid ønsket meg flere søsken selv, også......