Nymfeparakittbabyer - separere helt eller delvis fra foreldrene?

[AnonymBruker]

Våre to nymfeparakitter ble, til vår store overraskelse, foreldre for noen uker siden.
Den minste er håndoppmatet siden han var 6 dager gammel, den eldste er foreldrematet, men har fått litt ekstra fra oss de siste to ukene.

Nå viser begge foreldrene tydelige tegn på at de begynner å gå lei av disse to.
Far har aldri vist noen interesse for ungene, men har den siste tiden begynt å gå til angrep på den eldste.  Han kommer ikke inn i buret til henne, men han går rundt på utsiden av buret når hun klatrer, skriker til henne, biter henne i føttene, og hakker henne i hodet.  Den yngste har ikke begynt å klatre ennå, så han får være i fred ennå.

Mor passer fremdeles på ungene, men de siste to dagene har hun også begynt å være litt hardhendt med dem.  Lørdag kveld hørte jeg at minsten skrek, men jeg så ikke hva som var galt, og trodde han bare skrek etter mat eller oppmerksomhet.
I går kveld så vi at det lå noen løse små fjær i buret, og lurte på om mor hadde gått inn i en fjærfellingsperiode, men i dag tidlig hørte vi skrik fra eldstemann, og da så vi med egne øyne at mor ga ungene litt ekstra hardhendt fjærstell, og rev ut noen fjær.

Selv om mor fremdeles passer på dem virker hun sliten og utålmodig med sine to små, og det ser ut til at hun helst vil være mest mulig i fred.
Ideelt sett skulle begge vært hos foreldrene i minst 5-6 uker til, men slik det ser ut nå, vil det ikke gå.
Vi ser at det beste for alle parter vil være å separere ungene fra foreldrene, men på hvilken måte?

Men det virker så utrolig brutalt å fjerne ungene fra mor så lenge mor viser at hun fremdeles vil ha dem i nærheten, selv ov om hun ikke vil ha så mye med dem å gjøre lenger.

Vi har to alternativer.

Det ene er at barna blir plassert i eget bur i nærheten av foreldrene.

Det negative med denne løsningen er at den vil begrense bevegelsesfriheten til ungene (mtp kommende flyging og utforskning på utsiden av buret, men også med lek på innsiden av buret, siden far går til angrep når de klatrer.)

Denne løsningen vil også være begrensende for foreldrene, siden de er vant til å være frittflyvende, men nå må sperres inne i buret hver gang ungene skal være på utsiden.

Det positive med denne løsningen er at ungene får være i nærheten av foreldrene (mor) så lenge som mulig, men uten at det er direkte fare for liv og helse.

 

Det andre alternativet er at de midlertidig flyttes til et nytt hjem.
Det negative med denne løsningen er at vi fjerner dem fra mor, som fremdeles har en viss omsorg for dem, selv om hun anser seg som "ferdig" med dem.

Det positive er at de kan lære seg å fly mer eller mindre uhindret, utforske både inni og utenfor buret uten å bli utsatt for fars  aggresivitet, og mors hardhendte og utålmodige omsorg.

Hvilken løsning ville dere valgt?

Anonymkode: b2d4f...740