Barn som plutselig ikke sover

[AnonymBruker]

Fra barnet var baby, har han sovet godt både dag og natt. Hele natten gjennom i 1,5 år, han fyller 2 år snart. Men den siste tiden sover han knap i løpet av døgnet. Han vil ikke sove om natten, vanskelig å legge (kan bruke alt fra 30-90 minutter), sover rundt 2-3 timer før han våkner og ikke vil sove mer. Han virker redd og totalt utmattet, i tillegg har han netter som har går i søvne, dette var selvsagt en sammenheng med at han aldri er skikkelig uthvilt. 

Han er altså stuptrøtt hele døgnet, men klarer ikke å sove skikkelig. 

Noen tips?😩

Anonymkode: 05241...cf1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fra barnet var baby, har han sovet godt både dag og natt. Hele natten gjennom i 1,5 år, han fyller 2 år snart. Men den siste tiden sover han knap i løpet av døgnet. Han vil ikke sove om natten, vanskelig å legge (kan bruke alt fra 30-90 minutter), sover rundt 2-3 timer før han våkner og ikke vil sove mer. Han virker redd og totalt utmattet, i tillegg har han netter som har går i søvne, dette var selvsagt en sammenheng med at han aldri er skikkelig uthvilt. 

Han er altså stuptrøtt hele døgnet, men klarer ikke å sove skikkelig. 

Noen tips?😩

Anonymkode: 05241...cf1

Knapt* 

Har* 

 

Anonymkode: 05241...cf1

[AnonymBruker]

Veldig vanlig i den alderen. Hold ut. 

Anonymkode: fa0e0...b69

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig vanlig i den alderen. Hold ut. 

Anonymkode: fa0e0...b69

Litt rask. Gi masse forutsigbarhet og trygghet. Gode rutiner, samsov om nødvendig, trøst, kos, gi beskjed om hva som skjer, prøv en nattlampe og bruk gjerne bæretøy på dagen. 

Anonymkode: fa0e0...b69

[Gjest BearMama]

Sleep regression.

Du er heldig om dette er første gangen det skjer. Vår har hatt det flere ganger og det er helt normalt. Må bare holde ut.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fra barnet var baby, har han sovet godt både dag og natt. Hele natten gjennom i 1,5 år, han fyller 2 år snart. Men den siste tiden sover han knap i løpet av døgnet. Han vil ikke sove om natten, vanskelig å legge (kan bruke alt fra 30-90 minutter), sover rundt 2-3 timer før han våkner og ikke vil sove mer. Han virker redd og totalt utmattet, i tillegg har han netter som har går i søvne, dette var selvsagt en sammenheng med at han aldri er skikkelig uthvilt. 

Han er altså stuptrøtt hele døgnet, men klarer ikke å sove skikkelig. 

Noen tips?😩

Anonymkode: 05241...cf1

Jeg ville gjort det som skal til for å legge til rette for søvn, om det så er å trille vogna en tur om kvelden eller kjøre en tur for så å flytte han over i senga når han sovner. 

Legg til rette for en god dupp på dagen (1,5 time), men prøv å unngå at den blir for sein så han klarer å sovne om kvelden.

Ikke legg for tidlig på kvelden. Hvis dere har pleid å legge ham halv sju, men han tøyser til åtte, så starter du ikke legginga før halv åtte. Prøv å legg opp til suksess. 

Ta han opp i deres seng om natta hvis det trygger ham og hjelper ham å sove. Vær konsekvent: "du kan få ligge sammen med mamma og pappa, men da må du legge deg ned og sove. Hvis ikke må du være i barnesenga". Og hvis han da tuller, så er det tilbake i barnesenga. Ikke ta ham over i deres seng hvis det bare betyr tull.

Vær konsekvent på at "nå er det natta, nå skal vi sove". Altså kan man trøste og legge ungen til igjen, men ikke gi oppmerksomhet for tull annet enn "nå er det natta, vi skal sove". 

Det er vanlig at det blir kluss med søvn rundt toårsalderen. Det er en periode hvor de begynner å trenge mindre søvn på dagtid også. 

Og så ville jeg sjekka om det er noe fysisk som plager ham hvis det foregår over lengre tid. 

Anonymkode: 88cef...e42

[AnonymBruker]

11 timer siden, BearMama skrev:

Sleep regression.

Du er heldig om dette er første gangen det skjer. Vår har hatt det flere ganger og det er helt normalt. Må bare holde ut.

 

Jeg har to barn, og tro meg, sleep regression har vi vært igjennom mange ganger. Og dette er ikke det. Dessverre.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gjort det som skal til for å legge til rette for søvn, om det så er å trille vogna en tur om kvelden eller kjøre en tur for så å flytte han over i senga når han sovner. 

Legg til rette for en god dupp på dagen (1,5 time), men prøv å unngå at den blir for sein så han klarer å sovne om kvelden.

Ikke legg for tidlig på kvelden. Hvis dere har pleid å legge ham halv sju, men han tøyser til åtte, så starter du ikke legginga før halv åtte. Prøv å legg opp til suksess. 

Ta han opp i deres seng om natta hvis det trygger ham og hjelper ham å sove. Vær konsekvent: "du kan få ligge sammen med mamma og pappa, men da må du legge deg ned og sove. Hvis ikke må du være i barnesenga". Og hvis han da tuller, så er det tilbake i barnesenga. Ikke ta ham over i deres seng hvis det bare betyr tull.

Vær konsekvent på at "nå er det natta, nå skal vi sove". Altså kan man trøste og legge ungen til igjen, men ikke gi oppmerksomhet for tull annet enn "nå er det natta, vi skal sove". 

Det er vanlig at det blir kluss med søvn rundt toårsalderen. Det er en periode hvor de begynner å trenge mindre søvn på dagtid også. 

Og så ville jeg sjekka om det er noe fysisk som plager ham hvis det foregår over lengre tid. 

Anonymkode: 88cef...e42

Alle disse gode tipsene over har vi prøvd. Vi har til og med prøvd ulikt antall minutter med soving på dagtid, uten soving på dagtid. Ligge imellom oss i vår seng. Ligge sammen med han på gans rom. Alltid det samme.

Skal heldigvis til legen på torsdag, og håper han finner ut noe. Får så vondt av ham, og vi kjennner han ikke igjen😥

Anonymkode: 05241...cf1

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to barn, og tro meg, sleep regression har vi vært igjennom mange ganger. Og dette er ikke det. Dessverre.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sleep regression kan komme av mareritt og separasjonsangst på kveldene. I 2 årsalderen er det faktisk ganske vanlig. 

Min hadde noen runder der han slet med innsovning og våknet hylende og redd. Mareritt. 

Så lenge han virkelig gråt og var lei seg så fikk han så mye trøst han trengte, men han hadde en tendens til å strekke tiden ut etterpå med klaging og urolighet.

Vi synes det var viktig at han fant igjen trygghet i sengen og på rommet sitt og brukte en god del kvelder på å bare sitte inne med han inntil han roet seg uten får mye snakking og dulling. Ga vi opperksomhet eller øyekontakt eskalerte han. Ignorere vi han, men var på rommet og noen ganger la oss ned og sov på gulvet så roet han seg. 

Vi var veldig konsekvente på dette såfremt det ikke var reell gråt og frykt da han prøvde seg mange ganger der vi ikke helt klarte å skille gråt og «faking» og da tok det lang tid. Da vi fikk kontroll på det og han skjønte at det verken ble lek, lys eller annet spennende som skjedde om han lagde masse ulyder så innså han at det ble kjedelig og la seg ned og fant roen med å bable og synge seg selv i søvn. 

Vi brukte mindre å mindre tid på rommet hans etterhvert ved å trekke oss raskere og raskere og raskere ut inntil han en dag ikke brydde seg lenger.

Etter det så har han hatt et par perioder med mareritt, men ved å anerkjenne med trøst og kos når det er tilfelle så har han raskt blitt tryggere med hjelp av nattlys og beroligende musikk(han har nattlampe og nattbamse som spiller rolig musikk og gir avslappende lys).

Endret 24. september 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Vi fikk heldigvis henvisning til barneavdelingen, da legen ikke helt likte utviklingen av søvnmangelen. 

Nå svikter dessuten motorikken veldig iløpet av hele dagen, og han faller og slår seg mye. 

Anonymkode: 05241...cf1

[AnonymBruker]

Jeg tipper han drømmer. Barn begynner å få ganske livaktige drømmer i den alderen. Iflg. legen min begynner barn å drømme ordentlig allerede når de er rundt 8 mnd. Kanskje vonde, skremmende eller forvirrende drømmer som gir han aversjon mot å sove, fordi da vet han at han kan bli skremt? Han forbinder soving med skremmende drømmer? Små barn skiller ikke alltid så lett mellom drøm og virkelighet, og det kan være skremmende å drømme livaktig.

Dersom han er to år, kan du jo i enkle ordlag prøve å spørre han om han drømmer, forklare litt hva drømmer er ("Hodet ditt som fantaserer når du sover") og at de aldri er farlige. Når man våkner av en vond drøm, er det bare å snu seg rundt og sove videre. Det var bare en drøm.

 

Anonymkode: 4ec79...fd0