Vil ut av ensomheten

[AnonymBruker]

Jeg er en helt ordinær femti år gammel kvinne i vestlandets hovedstad, som er blitt ensom på mine voksne dager. Barna bor her ikke lengre, men er ikke så voksne at de oppskatter mitt selskap for selskapets skyld. Venninner er blitt bekjente, de har nok med sitt. Selv er jeg skilt og har nylig avsluttet et flerårig forhold til en mann som gjorde bruk av selskapet mitt, men som ikke ville legge fremtidsplaner med meg. Eksmannen min har gått videre og barnebarn ligger sannsynligvis en del år frem i tid. Jeg er i arbeid, og liker meg godt der. Vi har en god tone på jobb, men jeg har ikke kontakt med noen av de på fritiden. Jeg har venner, men det er ikke ofte jeg er med de, de har andre som er viktigere i livene sine på dette stadiet i livet. 

Noen dager er fine. Jeg går på tur eller sitter i sofaen og leser, jeg lager god mat og tar meg litt vin om kvelden. Andre dager er jeg trist og lei og føler meg overflødig. Jeg har skjønt at jeg er ensom. Jeg har ingen plass, ingen har meg som sitt foretrukne selskap. 

Livet har mer å by på, det vet jeg. Akkurat nå er det likevel litt stritt. Hvordan kan jeg komme meg ut av ensomheten. Har noen erfaring? Forslag?

Anonymkode: a4e86...111

[AnonymBruker]

Har du vurdert å melde deg som frivillig, eller melde deg på kurs innenfor noe du interesser deg for/ønsker å lære deg? Fellesnevneren med begge er at du kan skaffe nye bekjentskaper.

Jeg vet ikke om du bor i en storby eller en liten by, så det kan selvsagt være noen begrensninger. Men sjekk ut hvilke tilbud som finnes i ditt nærområde. Ikke vær redd for å søke kontakt med andre - om det er det du ønsker

Anonymkode: e3595...ee1