Mistet to ganger etter hverandre

[Prelunia]

Hei! Er så lei meg nå:/ holder på å miste for andre gang. 

Første gang ble det oppdaget i uke 10 og da hadde det vært dødt siden uke 6. Mistet alle symptomer tidlig. 

Måneden etter ble jeg derimot gravid på nytt. 

Denne gangen var vi på ultralyd i uke 9 og alt så bra ut. Begynte da å tenke at dette kom til å gå bra, men nå ,en uke seinere mistet jeg:/ 

Føler meg så tom og trist , og synes det er fryktelig urettferdig. Tenker også på om jeg orker dette en tredje gang. 

Noen som har noen lignende historier ? Kjenner jeg trenger å høre noen historier fra andre, og om de eventuelt har fått barn etterpå. 

Har forresten et barn fra før og det svangerskapet gikk knirkefritt , på første forsøk. Så skjønner ikke hva som skjer:(

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har opplevd akkurat det samme. Første graviditet gikk knirkefritt, barnet er snart 5 år. Tok ut spiralen i november i fjor, og i januar satt spiren. Mistet i MA, ble oppdaget i uke 12, da begynte jeg å få brunlig utflod og hadde mistet alle symptomer.

I juli testet jeg positivt igjen, og lykken var stor. Jeg var likevel bekymret, mest på grunn av at jeg mistet forrige gang. I uke ni fikk jeg tidlig ultralyd. Jeg var redd, men sikker på at det kom til å gå bra denne gangen ettersom hele kroppen min skrek at den var gravid. Jeg var småkvalm, puppene vokste og det stakk i livmoren. Ultralyden viste likevel at fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Legen ville «gi det en sjans» som hun sa, så jeg måtte vente en hel uke på ny ultralyd. Som forventet, så var det ingen forandring uka etter, så da ble det ny utskraping. Den siste aborten skjedde 31. August, så kan dessverre ikke si at på tredje satt den, for det vet jeg ikke enda. 

Nå vet jeg ikke helt om jeg orker å prøve igjen. Jeg er gammel (39), og vet ikke om det er verdt det. Tenker dere på å prøve igjen? 

Anonymkode: 0214f...3a8

[Prelunia]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har opplevd akkurat det samme. Første graviditet gikk knirkefritt, barnet er snart 5 år. Tok ut spiralen i november i fjor, og i januar satt spiren. Mistet i MA, ble oppdaget i uke 12, da begynte jeg å få brunlig utflod og hadde mistet alle symptomer.

I juli testet jeg positivt igjen, og lykken var stor. Jeg var likevel bekymret, mest på grunn av at jeg mistet forrige gang. I uke ni fikk jeg tidlig ultralyd. Jeg var redd, men sikker på at det kom til å gå bra denne gangen ettersom hele kroppen min skrek at den var gravid. Jeg var småkvalm, puppene vokste og det stakk i livmoren. Ultralyden viste likevel at fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Legen ville «gi det en sjans» som hun sa, så jeg måtte vente en hel uke på ny ultralyd. Som forventet, så var det ingen forandring uka etter, så da ble det ny utskraping. Den siste aborten skjedde 31. August, så kan dessverre ikke si at på tredje satt den, for det vet jeg ikke enda. 

Nå vet jeg ikke helt om jeg orker å prøve igjen. Jeg er gammel (39), og vet ikke om det er verdt det. Tenker dere på å prøve igjen? 

Anonymkode: 0214f...3a8

Klem til deg ❤️ vet hvor tøft det er og hvor vanskelig det er å holde motet oppe. Ønsker dere masse lykke til. 

Ja, vi kommer til å prøve på nytt.. Vi er i slutten av 20 årene. Det som holder meg oppe er at vi har blitt gravide på første/andre forsøket alle gangene. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Prelunia skrev:

Klem til deg ❤️ vet hvor tøft det er og hvor vanskelig det er å holde motet oppe. Ønsker dere masse lykke til. 

Ja, vi kommer til å prøve på nytt.. Vi er i slutten av 20 årene. Det som holder meg oppe er at vi har blitt gravide på første/andre forsøket alle gangene. 

Massevis av lykke til til dere også! Håper at den lille sitter på tredje forsøk, krysser fingre og tær for dere 🤞<3 

Anonymkode: 0214f...3a8

[AnonymBruker]

Mistet totalt 7 ganger og kan krysse av på alle mulige måter å miste på nsuste var en bo i uke 12. Ellers har vi både sett hjertet og kommet langt men aldri langt nok. 

Det er like tøft hver gang men det folk rundt oss ikke tenker på er prossen for at kroppen skal kvitte seg med dette. Det er ikke bare bare. Hatt hjemme abort flere ganger med tabletter som ikke har virket og derfor vært inne til operasjon altfor mange ganger. Værste var å miste den helgen jeg satt barnevakt for min søsters datter på seks mnd. Alene! Ikke gøy å nettopp ha lagt babyen og gå på doen og oppdage at man blør! Man blir aldri vant med dette dessverre  

Anonymkode: 43642...b30

[Prelunia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mistet totalt 7 ganger og kan krysse av på alle mulige måter å miste på nsuste var en bo i uke 12. Ellers har vi både sett hjertet og kommet langt men aldri langt nok. 

Det er like tøft hver gang men det folk rundt oss ikke tenker på er prossen for at kroppen skal kvitte seg med dette. Det er ikke bare bare. Hatt hjemme abort flere ganger med tabletter som ikke har virket og derfor vært inne til operasjon altfor mange ganger. Værste var å miste den helgen jeg satt barnevakt for min søsters datter på seks mnd. Alene! Ikke gøy å nettopp ha lagt babyen og gå på doen og oppdage at man blør! Man blir aldri vant med dette dessverre  

Anonymkode: 43642...b30

Føler med deg ❤️ Ble du gravid på nytt etterpå , hvor det gikk bra ? Eller prøver dere ennå?

[AnonymBruker]

Hei! ☺️

 

Jeg har opplevd det samme som deg. Mistet to ganger på rad. En gang i uke 9 og engang i uke 7, knappe 3 mnds mellomrom. 

Ble gravid den tredje gangen, og var livredd halve svangerskapet. Heldigvis gikk det bra, og vi fikk ei jente - som pr. dags dato er 3.5 år 😍 

men vi har ikke klart å begynne på nr 2 enda, er livredd for å miste.. så vi tar det rolig. 

Klem

Anonymkode: f859e...c21

[lillemeg90]

Jeg har også et barn hvor alt gikk fint!

Har mistet to ganger etterpå før uke 6. Er nå 7+2 og så et bankende hjerte 6+5. Men har ikke roen i kroppen. Er bekymret og tenker mye på det.. Det skal sies at denne gangen har jeg en god magefølelse da, så håper det betyr det går bra....

[AnonymBruker]

Enda ingen barn dessverre men er nå på ivf venteliste. Så får vi se! 

Anonymkode: 43642...b30

[AnonymBruker]

Jeg har mistet tre ganger, uke 6,7 og 9. Siste etter å ha sett hjerteslag på ul i uke 7. Har også et barn på 3 år, så vet vi har klart det før. Men det er veldig tøft!! Lykke til! Vi prøver fortsatt på nr 2. 

Anonymkode: 87a6b...270

[Gjest ...sunny...]

Vi er mange i samme båt ser jeg, det er beintøft det vi går gjennom! Jeg har ett barn hvor jeg ble gravid veldig lett. Når vi nå prøver på andremann har det gått alt annet enn lett. Har mistet fire ganger,  og det føles helt forferdelig. Først en lang prosess for å bli gravid og mange måneder med negative tester, for så å få positiv test og gå og håpe og bekymre seg i flere uker- for så å miste og hele prosessen med utskrapninger og sorg. Vi prøver fortsatt, men tørr ikke å håpe før jeg kjenner spark inne i magen. 

[Prelunia]

Hvordan gjør dere det med jobben midt under prøving og misting?

Jeg har en veldig krevende jobb , hvor det er mye å gjøre.. Mange på jobben er syke , og da blir det ekstra på oss andre. Jeg har jobba ekstra hver dag i 3 uker midt i dette ,og har ikke gjort annet enn å sove når jeg kommer hjem. Jeg kjenner at det krever så mye av meg , og ha en stressende /krevende jobb og alt dette i tillegg.. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Prelunia skrev:

Hvordan gjør dere det med jobben midt under prøving og misting?

Jeg har en veldig krevende jobb , hvor det er mye å gjøre.. Mange på jobben er syke , og da blir det ekstra på oss andre. Jeg har jobba ekstra hver dag i 3 uker midt i dette ,og har ikke gjort annet enn å sove når jeg kommer hjem. Jeg kjenner at det krever så mye av meg , og ha en stressende /krevende jobb og alt dette i tillegg.. 

Jeg har jobbet alle dager nå under den siste spontanaborten og den før der. Det har gått greit, bare vært borte noen tiner grunnet ktr gynpol grunnet rester. 

Jeg har også en krevende jobb, og det er liksom ikke noe alternativ å være borte synes jeg. Jeg er jo heller ikke syk på den måten at jeg ikke kan utføre en jobb. Dessuten tror jeg det er viktig å holde seg i gang med noe, tror ikke det blir bedre av å sitte hjemme og sture... 

Jeg tenker heller ikke å være sykemeldt under en evt ny graviditet. Et friskt embryo skal tåle det.

Anonymkode: 87a6b...270

[kvinne35+]

16 timer siden, Prelunia skrev:

Hei! Er så lei meg nå:/ holder på å miste for andre gang. 

Første gang ble det oppdaget i uke 10 og da hadde det vært dødt siden uke 6. Mistet alle symptomer tidlig. 

Måneden etter ble jeg derimot gravid på nytt. 

Denne gangen var vi på ultralyd i uke 9 og alt så bra ut. Begynte da å tenke at dette kom til å gå bra, men nå ,en uke seinere mistet jeg:/ 

Føler meg så tom og trist , og synes det er fryktelig urettferdig. Tenker også på om jeg orker dette en tredje gang. 

Noen som har noen lignende historier ? Kjenner jeg trenger å høre noen historier fra andre, og om de eventuelt har fått barn etterpå. 

Har forresten et barn fra før og det svangerskapet gikk knirkefritt , på første forsøk. Så skjønner ikke hva som skjer:(

Hei.
Ingen grunn til å miste håpet selv om det virkelig føles håpløst når en står oppi det. Jeg mistet to ganger i MA i uke 14+1 og 10+6 før jeg fikk et velskapt barn. Det er bare sånn at de fleste sier ingenting om dette sånn at en tror at det er bare en selv som mister og alle de andre i nærmiljøet, på jobb, på skolen de opplever det ikke. I virkeligheten så går nok en annen gjennom ca det samme. Det er bare hysj hysj av en eller annen grunn. Bare plei deg selv først nå sånn at du er sterk når du blir gravid igjen ❤️ 

Jeg tok det mye roligere den gangen og bar mindre, stresset mindre, sprang mindre, peste mindre, prøvde å holde meg mentalt balansert, fikk sykemelding i perioden 10-12uke fordi jeg følte det var så nervepirrende osv.. 

Husk at du må stå opp for deg selv og sette foten ned hvis noen prøver å utsette deg for stress. Hvis de prøver å kjøre deg hardt på jobb. Sett ned foten og hører de ikke så gå til legen fordi du har faktisk historikk bak deg med å miste og har lov å være ekstra forsiktig.

Du vet de sier at graviditet er ingen sykdom men de har glemt hele regla fordi den er mye mer utfyllende å viser at en kan ha behov for tilrettelegging og avlastning når en er gravid. Så pugg regla og sleng den tilbake til dem som sier at det ikke er en sykdom fordi det er faktisk en midlertidig tilstand som skaper begrensninger og mange ganger også behov for tilrettelegging (det er også lovfestet at det skal gis ved behov).

"graviditet er ingen sykdom, men en unntakstilstand som kan by på utfordninger både fysisk, psykisk og sosialt - både hjemme og på jobb"

Men akkurat nå synes jeg du skal pleie deg selv. Vær ekstra god med deg selv. Jeg håper også din partner viser deg ekstra omsorg for det er grusomt å miste og særlig to ganger på rad!!!!!!

Mvh kvinne35+

Endret 22. september 2018 av kvinne35+
la til tekst

[kvinne35+]

10 timer siden, Prelunia skrev:

Hvordan gjør dere det med jobben midt under prøving og misting?

Jeg har en veldig krevende jobb , hvor det er mye å gjøre.. Mange på jobben er syke , og da blir det ekstra på oss andre. Jeg har jobba ekstra hver dag i 3 uker midt i dette ,og har ikke gjort annet enn å sove når jeg kommer hjem. Jeg kjenner at det krever så mye av meg , og ha en stressende /krevende jobb og alt dette i tillegg.. 

Du har rett på 1-3dager sykemelding fra sykehuset når du mister. Jeg ville tatt i mot de fordi det er ikke så kjekt å gå rundt å gråte på jobb. Dessuten er det så vondt å gå gjennom prosessen med cytotec. Når du er gravid så har du lov å be om sykemeldinger hvis du har behov. Alle mener du skal kjøre på og at graviditet er ingenting osv osv osv. Jeg er ikke enig. For meg var det tøft særlig de ukene før en var trygg og da ville jeg ikke ta det for at det hadde gått bra før jeg hadde hatt vellykket ultralyd privat i uke 13+. Det er lurt å ta hensyn til deg selv. Jeg vet at når jeg mistet var det under påskejobb med lite personale og mye tunge løft fordi jeg kjente smerter i magen men reagerte ikke og kjørte på videre. Det samme skjedde andre gangen da var det også stress på jobb og jeg jobba hardt og tungt og fikk smerter i magen, reagerte ikke og fikk kort tid etter vite at fosteret hadde dødd ca på den tida. Så stress må være ikke mer enn at du kjenner at det ikke påvirker deg i for stor grad. Tyngde må være ikke for tungt for deg. Du blir mer følsom for det som skjer rundt deg. Dessuten så er det også slik at følelser som stress, tristhet og glede sendes til morkaken slik at babyen føler det samme.. 

Mvh kvinne35+

Endret 22. september 2018 av kvinne35+

[AnonymBruker]

Vi har to fra før og alt har gått helt fint i de svangerskapene så når vi plutselig mistet i februar så kom det som et skikkelig sjokk. Vi ble raskt gravide igjen men mistet på nytt i mars/april (da veldig tidlig rett etter ikm). Så i mai fikk vi ny positiv test og spottet i uke 6 så forventet å miste igjen. I uke 14 fikk jeg kraftige blødninger og var sikker på at nå mistet jeg. Men på ultralyd så det et hjerte slå og vi fikk nytt håp. I dag er vi uke 24 og det ser ut som at det går greit. 😊 det er tøft å gå igjennom men er gla for at vi ikke gav opp og prøvde igjen. 

Anonymkode: 93b5f...907

[kvinne35+]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to fra før og alt har gått helt fint i de svangerskapene så når vi plutselig mistet i februar så kom det som et skikkelig sjokk. Vi ble raskt gravide igjen men mistet på nytt i mars/april (da veldig tidlig rett etter ikm). Så i mai fikk vi ny positiv test og spottet i uke 6 så forventet å miste igjen. I uke 14 fikk jeg kraftige blødninger og var sikker på at nå mistet jeg. Men på ultralyd så det et hjerte slå og vi fikk nytt håp. I dag er vi uke 24 og det ser ut som at det går greit. 😊 det er tøft å gå igjennom men er gla for at vi ikke gav opp og prøvde igjen. 

Anonymkode: 93b5f...907

Det var kjekt å høre!!! ❤️ Ja det er tøft å gå gjennom og det er veldig godt når det går bra.

[AnonymBruker]

23 timer siden, Prelunia skrev:

Hvordan gjør dere det med jobben midt under prøving og misting?

Jeg har en veldig krevende jobb , hvor det er mye å gjøre.. Mange på jobben er syke , og da blir det ekstra på oss andre. Jeg har jobba ekstra hver dag i 3 uker midt i dette ,og har ikke gjort annet enn å sove når jeg kommer hjem. Jeg kjenner at det krever så mye av meg , og ha en stressende /krevende jobb og alt dette i tillegg.. 

Da jeg mistet i mars fikk jeg full sykemelding resten av uka, deretter 50% sykemelding en relativt lang periode. Det var godt å være i gang med noe, men de dagene jeg jobbet fullt ble det mye tårer fordi jeg var så sliten. Denne gangen har jeg ikke vært sykemeldt, men har gått hjem fra jobb halvveis utpå dagen et par ganger på grunn av at jeg ikke har klart å holde tårene tilbake. Det er nå tre uker siden siste abort, og jeg kjenner at jeg er i ferd med å gjenvinne balansen. Tristheten er ikke så overmannende lengre, så det ser ut til at det går raskere å komme over det denne gangen... Hvordan gjør du det da? 

 

Anonymkode: 0214f...3a8

[Prelunia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg mistet i mars fikk jeg full sykemelding resten av uka, deretter 50% sykemelding en relativt lang periode. Det var godt å være i gang med noe, men de dagene jeg jobbet fullt ble det mye tårer fordi jeg var så sliten. Denne gangen har jeg ikke vært sykemeldt, men har gått hjem fra jobb halvveis utpå dagen et par ganger på grunn av at jeg ikke har klart å holde tårene tilbake. Det er nå tre uker siden siste abort, og jeg kjenner at jeg er i ferd med å gjenvinne balansen. Tristheten er ikke så overmannende lengre, så det ser ut til at det går raskere å komme over det denne gangen... Hvordan gjør du det da? 

 

Anonymkode: 0214f...3a8

Jeg hadde tenkt å ta en prat med jobben i mårra og spørre om det var mulighet for at jeg kun tok mine arbeidsoppgaver, og ikke alle ekstra som ikke er mine.. Men som jeg må ta fordi det er mye sykdom på jobben. Jeg kjenner at jeg kan takle mine egne oppgaver , men det er veldig mye å få uforutsette oppgaver hver eneste dag..  Jeg vet aldri hvordan dagene på jobben blir før jeg drar ditt , siden jeg plutselig får beskjed om å ta andre oppgaver i tillegg til mine. 

Endret 23. september 2018 av Prelunia

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Prelunia skrev:

Jeg hadde tenkt å ta en prat med jobben i mårra og spørre om det var mulighet for at jeg kun tok mine arbeidsoppgaver, og ikke alle ekstra som ikke er mine.. Men som jeg må ta fordi det er mye sykdom på jobben. Jeg kjenner at jeg kan takke mine egne oppgaver , men det er veldig mye å få uforutsette oppgaver hver eneste dag , siden det er sykdom.. 

Høres lurt ut, bedre det enn at du går på en skikkelig smell og blir sykemeldt. Det koster mye å gå igjennom det vi gjør nå, jeg blir stadig vekk overrasket over hvor utrolig sliten jeg blir av helt vanlige ting som jeg vanligvis ikke tenker over engang! Gleder meg til ting er normalisert, jeg er ikke vant til å ha så lite energi!

Anonymkode: 0214f...3a8