Jeg skal IKKE på reunion neste år!

[AnonymBruker]

I 2019 er det jubileum for barneskole-klassen min. Noen har allerede satt igang planene på facebook.

Jeg gikk på forrige, men denne gangen nekter jeg å gå. Første gangen var jeg såpass ung at det var ok å ikke ha ting på stell.

Samtidig vet jeg at to venner av meg vil overtale meg, men det de ikke vet er at jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet det vil ende dårlig.

Jeg har ingen interesse av å vite hvordan det går med tidligere klassekamerater. Jeg bryr meg like lite om dem, som de bryr seg om meg. Orker ikke høre om hva de har gjort og oppnådd. Hvor mange barn de har, og hvor fantastisk liv dem her.

Det ender med at jeg får tanker som at de har en sølvskje i munnen, og får alt de peker på, mens jeg er den eneste som ikke klarer noe og er født med uflaks. Jeg utmerker meg bare på det negative; jeg er den som har mistet pappa som ung, jeg er den som ikke klarte å fikse jobb, utdannelse, partner eller å få barn. Jeg orker ikke å føle meg mer dritt, og det vet jeg at et reunion vil gjøre.

Barneskolen er et ferdig kapittel og jeg er ikke interessert i mine tidligere klassekamerater.

Jeg vil ikke fortelle mine venner (som forsåvidt ikke er veldig nære) om mine innerste tanker. Bare at de har forståelse for at jeg ikke vil gå.

Hvordan klare å stå imot? Jeg vet at ingenting positivt vil føre med seg av å være med på det.

Anonymkode: 9239d...aeb

[AnonymBruker]

Jeg har blitt bedt på 3 reunion med klassen, har takket nei hver gang. Vil du ikke dra så takker du bare nei, du er vel voksen nok til å stå imot presset?

Anonymkode: 0fedd...a75

[AnonymBruker]

Si at det ikke passer fordi du skal blabla/ bli akkutt «syk», eller bare si at du ikke gidder fordi du ikke er interessert.

Anonymkode: 1a874...502

[Gjest Mass]

Nei - du ønsker å unngå å få din egen elendighet slengt i ansiktet fordi at du allerede har dømt både deg selv og dine tidligere medelever, og det er jo forståelig. 

Ut fra dette innlegget her så fokuserer du kun på det negative, du nærer det negative, du forventer det negative - rett og slett dyrker det negative. Hva er vitsen med å prøve noe som helst for det kommer jo til å gå til hel**** likevel, ikke sant.

Hva skjer da? Jo hele livet ditt blir negativt. Alt som skjer blir faktisk negativt. For du har et negativt blikk. 

Ønsker du at det skal skje ner positive ting så må du endre din struktur.

[Sensi]

1 time siden, Mass skrev:

Nei - du ønsker å unngå å få din egen elendighet slengt i ansiktet fordi at du allerede har dømt både deg selv og dine tidligere medelever, og det er jo forståelig. 

Ut fra dette innlegget her så fokuserer du kun på det negative, du nærer det negative, du forventer det negative - rett og slett dyrker det negative. Hva er vitsen med å prøve noe som helst for det kommer jo til å gå til hel**** likevel, ikke sant.

Hva skjer da? Jo hele livet ditt blir negativt. Alt som skjer blir faktisk negativt. For du har et negativt blikk. 

Ønsker du at det skal skje ner positive ting så må du endre din struktur.

Helt enig med svaret ovenfor  

TS: Jeg forstår at du ikke har lyst til å dra. Samtidig, så ville det være fint om du kan bruke grunnen til at du ikke vil dra, til å forsøke å få til en endring. Så kanskje du har lyst å dra neste gang.  Lag deg en plan som er gjennomførbar. Ha små mål slik at du raskt når målene dine. Det er deilig å nå målene sine og du bestemmer selv hvor lette de skal være å nå. 

Også er det viktig å tro på seg selv. Fokuser på det som er positivt og smil til deg selv. Hjernen er utrolig og du kan trene den opp til å bli gladere. Den kan fysisk lage seg nye baner og kontakter. Det er det som skjer når vi lærer. Utholdenhet kan også læres og når vi skal gjennom utfordringer trenger vi utholdenhet. 

Bli den beste som du kan bli. 😊

 

Endret 22. september 2018 av Sensi

[AnonymBruker]

Det har vært reunion to ganger for min ungdomsskoleklasse og jeg dro ikke på noen av dem.

Første gang var det nok endel negative følelser rundt det og ingen av de jeg hang med skulle.

Neste gang, som var i år, vurderte jeg faktisk å dra, men jeg bor såpass langt unna og ingen av de jeg hang med skulle denne gangen heller.

Jeg har for øvrig lite på stell, men er egentlig fornøyd med hvordan jeg har det nå. Lever livet slik jeg ønsker og om folk av en eller annen merkelig grunn skulle si noe negativt om det så hadde det sagt mer om dem. Jeg er ikke ute etter å få noen høy status hos mennesker som bryr seg mer om materielle goder enn om hvem man er.

Jeg tenker at om man er fornøyd med hvordan man har det så har man en trygghet i det og er du ikke fornøyd så jobb mot det du ønsker.

Anonymkode: eae66...8e2

[Cuntzilla]

Jeg har ikke gått på noen reunions, fordi det ikke har passet/jeg ikke har giddet å prioritere det. 

Jeg har ikke lav selvtillit på det jeg har oppnådd i livet, snarere tvert imot. Det er bare helt fair å ikke være spesielt interessert i å gå uansett grunn.

[AnonymBruker]

1 time siden, Sensi skrev:

Samtidig, så ville det være fint om du kan bruke grunnen til at du ikke vil dra, til å forsøke å få til en endring. Så kanskje du har lyst å dra neste gang?

Hva med å respektere at ikke alle har lyst til å se folk som ikke betyr noe for dem igjen etter mange år? Det skal ikke være et krav og et påbud med disse gjensynene, men en invitasjon til dem som syns det høres hyggelig ut. Noen kommer og andre gjør det ikke. Begge deler skal være helt greit uten press. 

Full støtte til deg, ts. 👍🏻 Du gjør det som passer for deg og du trenger ikke å forklare deg eller forsvare deg for noen.

Anonymkode: 3bf41...7dd

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig bare å ikke si ja, bare si at det ikke passer den datoen. For min del har det egentlig dreid seg om at jeg ikke er interessert i å bruke den lille fritida mi (jobber mye mer enn 08-16) på folk jeg ellers ikke har i livet mitt. Det kan høres kaldt ut ved første øyenkast, men tenk etter: Jeg vil mye heller treffe de som betyr noe for meg en gang i blant, enn å prioritere tiden på folk jeg ikke har sett på et tiår eller to. De av de jeg gikk på skole sammen med, og som jeg ble gode venner med, har jeg uansett kontakt med ofte/fra tid til annen likevel, så jeg ser egentlig ikke en god nok grunn til at jeg skal bruke mye tid og penger på å treffe alle de andre jeg gikk på skole med, og som jeg heller ikke kommer til å se igjen før en eventuell neste reunion. 

 

Anonymkode: 8f211...a8d

[AnonymBruker]

Bare si nei.

Jeg har også 20-års reunion til neste år (ungdomsskolen), og jeg akter ikke å gå. Jeg har alt på «stell», mastergrad, spennende jobb, mann og barn. Men de folka fra ungdomsskolen som jeg faktisk bryr meg om er jeg fortsatt venner med i dag, og de andre er bare irriterende støy.

Anonymkode: fd0e4...8d7

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke orket å gå på reunions for barne- eller ungdomsskole. Er veldig fornøyd med hvor jeg har kommet hittil i livet, så handler ikke om det, bare reiseavstand og manglende interesse. Jeg vokste opp i en avsides bygd, og det blir ikke til at jeg reiser hjem akkurat den helga. Spesielt ikke når jeg knapt kan huske mange av de jeg gikk på skolen med, og jeg ikke har holdt kontakten med så mange heller. De få jeg har litt kontakt med og har noen felles interesser med, kan jeg heller ta en øl med andre ganger i året.

Videregående-renuion er hakket mer interessant, siden vi var eldre og jeg har mange gode minner fra klassefester, eksamenstid og russetid. De vennskapene som ble knyttet i den perioden, var mer betydningsfulle, jeg var kjæreste med en fyr i klassen, osv. Så de folka hadde det vært gøy å treffe igjen. Men dessverre var jeg utenlands da det ble arrangert 10-årsjubileum for avgangskullet i fjor, så det passet ikke. 

Anonymkode: 5fba3...871

[Hactar]

Jeg skjønner ikke hvorfor dine litt perifere venner skal overtale deg til å gå på reunion uansett, og hvorfor du eventuelt skulle la deg presse.

Hva angår det dem? Er det ikke bare å si at det ikke passer, og gjenta ved behov? «Ikke passer» kan bety så mangt, men da de ikke har noe krav på å vite hvorfor, trenger du ikke å utdype. 

[Bæreposemedekstra]

hvor gamle er dere dere som har vært på reunion?

[AnonymBruker]

 Hva er egentlig poenget med å reise på re-union med barneskolen?  

Anonymkode: d0934...067

[AnonymBruker]

Selv går jeg aldri på gjenforeninger. Jeg ble ferdig med skolen for 40 år siden og har ingen behov for å snakke om "gamle" dager med folk jeg ikke kjenner lengre og som fremdeles lever i skoletiden

Anonymkode: ed2b3...ddb

[Horten Market]

Gjør det du mener er best for deg. Samtidig er det en øvelse i å gjøre livet bedre for deg selv i fremtiden. At du har hørt på motstridende råd fra fjern og nær, og vært opptatt av hva alle andre mener om dine valg, er kanskje en grunn til å at livet til nå ikke har blitt som du har ønsket?

[Sensi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å respektere at ikke alle har lyst til å se folk som ikke betyr noe for dem igjen etter mange år? Det skal ikke være et krav og et påbud med disse gjensynene, men en invitasjon til dem som syns det høres hyggelig ut. Noen kommer og andre gjør det ikke. Begge deler skal være helt greit uten press. 

Full støtte til deg, ts. 👍🏻 Du gjør det som passer for deg og du trenger ikke å forklare deg eller forsvare deg for noen.

Anonymkode: 3bf41...7dd

Men hun har ikke lyst til å dra fordi hun ikke har ting på stell som hun sier det selv. Og hun er ikke intressert. Men Innlegget mitt handler ikke om å ikke respektere at hun ikke vil dra, men å gjøre noe med det hun ikke er fornøyd med i eget liv. 

Man må ikke dra på reunion. Jeg har aldri vært fordi det har ikke passet. 

Endret 22. september 2018 av Sensi

[emilie123]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

I 2019 er det jubileum for barneskole-klassen min. Noen har allerede satt igang planene på facebook.

Jeg gikk på forrige, men denne gangen nekter jeg å gå. Første gangen var jeg såpass ung at det var ok å ikke ha ting på stell.

Samtidig vet jeg at to venner av meg vil overtale meg, men det de ikke vet er at jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet det vil ende dårlig.

Jeg har ingen interesse av å vite hvordan det går med tidligere klassekamerater. Jeg bryr meg like lite om dem, som de bryr seg om meg. Orker ikke høre om hva de har gjort og oppnådd. Hvor mange barn de har, og hvor fantastisk liv dem her.

Det ender med at jeg får tanker som at de har en sølvskje i munnen, og får alt de peker på, mens jeg er den eneste som ikke klarer noe og er født med uflaks. Jeg utmerker meg bare på det negative; jeg er den som har mistet pappa som ung, jeg er den som ikke klarte å fikse jobb, utdannelse, partner eller å få barn. Jeg orker ikke å føle meg mer dritt, og det vet jeg at et reunion vil gjøre.

Barneskolen er et ferdig kapittel og jeg er ikke interessert i mine tidligere klassekamerater.

Jeg vil ikke fortelle mine venner (som forsåvidt ikke er veldig nære) om mine innerste tanker. Bare at de har forståelse for at jeg ikke vil gå.

Hvordan klare å stå imot? Jeg vet at ingenting positivt vil føre med seg av å være med på det.

Anonymkode: 9239d...aeb

Jeg er også bedt på reunion neste år, men vet ikke om jeg skal gå. 

Jeg har fått høre mange ganger at jeg har blitt født med en sølvskje i munnen. Det kunne ikke være mer feil. Riktignok kommer jeg fra en såkalt fin familie, men det var bare det at den var råtten på innsiden. Har heller ikke klart meg så bra, mye på grunn av barndommen. 

Du trenger jo ikke å gå, men er det så sikkert at alle de andre er så vellykket?

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mass skrev:

Nei - du ønsker å unngå å få din egen elendighet slengt i ansiktet fordi at du allerede har dømt både deg selv og dine tidligere medelever, og det er jo forståelig. 

Ut fra dette innlegget her så fokuserer du kun på det negative, du nærer det negative, du forventer det negative - rett og slett dyrker det negative. Hva er vitsen med å prøve noe som helst for det kommer jo til å gå til hel**** likevel, ikke sant.

Hva skjer da? Jo hele livet ditt blir negativt. Alt som skjer blir faktisk negativt. For du har et negativt blikk. 

Ønsker du at det skal skje ner positive ting så må du endre din struktur.

Nå feiltolker du litt. Jeg har ikke sagt at alt i livet mitt er negativt og at alt går til helvete. Jeg har ting jeg er fornøyd med jeg også.

Men jeg vet jo selv hva som trigger det negative. Da er det lurt å unngå det.

Du vet ikke så mye om hvordan jeg er ellers i livet. Jeg har ikke et negativt blikk på alt. Men jeg har naturlig nok blitt formet av en rekke uheldige opplevelser i livet, og i tillegg til at jeg er en sårbar person så er det svært uheldig for hvordan jeg oppfatter livet.

Det er ikke slik at alle har like muligheter. Noen har hindringer, og noen har rett og slett mer utur enn andre.

Jeg har vært på mange fester, og jeg vil påstå at i 8/10 fester går jeg hjem med en vond følelse, og en følelse av mindreverdighet. Et eller annet blir sagt eller gjort, som får meg til å føle meg dårligere. Og nei, det er ikke noe som hjelper med mer eksponering. For jeg er 32, og det har vært slik siden ungdommen.

Jeg vet hvilke sosiale situasjoner som gir meg glede, og hvilke som ikke gjør det. Hvorfor skal jeg oppsøke situasjoner som tapper meg for energi? Reunion er en typisk setting der man snakker om utdannelse, jobb og familieliv. Når jeg ikke har oppnådd noe der, og har noe å snakke om, og heller ikke er interessert i andres liv.. Hvorfor skulle jeg da gå?

Anonymkode: 9239d...aeb

[AnonymBruker]

Dette bestemmer du helt selv, og ingen andre har noe å gjøre med dine grunner. Du vet best selv hva som er best for deg.

Anonymkode: ff2f7...60d