Trenger hjelp til å samle tankene...

[AnonymBruker]

Jeg måtte avlive katten min for 2 uker siden og jeg sørger fremdeles noe fryktelig... Jeg har en katt til som jeg er evig glad i og evig taknemmelig for at jeg har! Er like glad i han som jeg er i henne som måtte avlives. Han er så god å ha og har så mye omsorg i seg. 

Jeg ble anbefalt å redde en katt fra DB for å dempe sorgen litt (selvom han andre katten min var god nok trøst) og jeg tenkte at det var fint å gjøre, er så mange katter som trenger et hjem og jeg har jo plass, så for et par dager siden så skaffet jeg meg en liten krabat fra DB og jeg har allerede blitt veldig glad i han, men det jeg sitter å tenker nå er at hva hvis hun avdøde katten min får med seg dette på et vis og føler seg erstattet? Hva hvis han katten jeg har fra før ikke føler seg bra nok ? 

Jeg vet jo at katter ikke tenker så detaljert, men de kjenner jo på følelser de å. 

Han ga meg så mye trøst etter at hun døde og lå åppå meg hele tiden, ville ikke ut en gang, bare være med meg å kose. Nå etter han nye kom så har han blitt sur og vil ikke kose så mye... 

Jeg har rett og slett dårlig samvittighet for alle 3! Alt er jo bare godt ment, men jeg er kanskje bare ekstra følsom nå? Jeg vet ikke...Trenger litt hjelp til å få tankene på plass merker jeg.... huff

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

De er katter, slutt å tillegg de menneskelige følelser. Og den døde katten merker ingenting. 

Anonymkode: 32c45...5b1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er katter, slutt å tillegg de menneskelige følelser. Og den døde katten merker ingenting. 

Anonymkode: 32c45...5b1

Tydelig at du ikke har hatt katt før ihvertfall. De er så mye mer enn bare katter. Jeg vet ikke om hun ikke merker noe, hun har ihvertfall "vært på besøk" flere ganger etter hun måtte avlives. 

Anonymkode: 84668...a5c

[Duff]

Dette er en stor omveltning i kattens liv. Først miste den katten den var trygg på og så få en ny ukjent inn. Gi del litt tid så finner de to sammen etter hvert. Gi den gamle katten ekstra godbiter når den kommer til deg så skal du se det går fort. 

Trist med den katten du måtte avlive. Jeg gråt senest i går pga min «sjef» selv om jeg har to av hans kullsøsken her og det er 1,5 år siden han døde. 

[AnonymBruker]

Skjønner at mange syns det høres koko ut, men jeg har tenkt litt på det samme etter vi avlivet den ene hunden vår og fikk en ny.
Både om den døde hunden er "sjalu" og om den vi hadde igjen enten tenker at han ikke er bra nok eller syns vi er teite hvis vi tror det skal hjelpe med en "ny" for hans del. 

Igjen, jeg skjønner jo at det høres teit ut, men det er vel ikke så unormalt å tenke/føle litt på det. Sorg er merkelige greier.

Jeg tror uansett du bare skal la tankene være der, la være å tillegge de noe mer og la de passere videre.

Du er glad i katten du mistet, den du har og den nye. Kos med de, gled deg over de, sørg over den som er borte. Det kommer seg med tiden ❤️ 

Anonymkode: c2a56...69d

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ga meg så mye trøst etter at hun døde og lå åppå meg hele tiden, ville ikke ut en gang, bare være med meg å kose. Nå etter han nye kom så har han blitt sur og vil ikke kose så mye... 

Fordi katter generelt sett ikke er sosiale dyr. Litt rart du ikke vet det, men likevel sier "Tydelig at du ikke har hatt katt før ihvertfall.".

"Men det jeg sitter å tenker nå er at hva hvis hun avdøde katten min får med seg dette på et vis og føler seg erstattet?"

Den er død...

Anonymkode: 76884...c0b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Duff skrev:

Dette er en stor omveltning i kattens liv. Først miste den katten den var trygg på og så få en ny ukjent inn. Gi del litt tid så finner de to sammen etter hvert. Gi den gamle katten ekstra godbiter når den kommer til deg så skal du se det går fort. 

Trist med den katten du måtte avlive. Jeg gråt senest i går pga min «sjef» selv om jeg har to av hans kullsøsken her og det er 1,5 år siden han døde. 

De har begynt å finne tonen allerede, men imot meg har han plutselig blitt litt reservert.... Jeg tar han med meg inn på rommet og lukker døra en liten stund så vi får alene tid innimellom, virker som han setter pris på det. Jeg bare håper ikke jeg har skuffen han og at han får dårligere livskvalitet vidre pga dette, han hadde det jo så bra... 

Ja, det er helt forferdelig å miste hjertegullet sitt sorgen er mye dypere enn jeg kunne tenke meg at den skulle bli... nå tenkte jeg sjeldent på at de kan dø da før det skjedde, hun var bare 3 år...de har vært med meg gjennom så mye som har skjedd de siste 3 årene... så vi hadde et ekstremt sterkt bånd, det har jeg også med han andre og jeg har blitt ekstremt bekymret for han etter dette...liv redd for å miste han også.

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De har begynt å finne tonen allerede, men imot meg har han plutselig blitt litt reservert.... Jeg tar han med meg inn på rommet og lukker døra en liten stund så vi får alene tid innimellom, virker som han setter pris på det. Jeg bare håper ikke jeg har skuffen han og at han får dårligere livskvalitet vidre pga dette, han hadde det jo så bra... 

 Ja, det er helt forferdelig å miste hjertegullet sitt sorgen er mye dypere enn jeg kunne tenke meg at den skulle bli... nå tenkte jeg sjeldent på at de kan dø da før det skjedde, hun var bare 3 år...de har vært med meg gjennom så mye som har skjedd de siste 3 årene... så vi hadde et ekstremt sterkt bånd, det har jeg også med han andre og jeg har blitt ekstremt bekymret for han etter dette...liv redd for å miste han også.

Anonymkode: 84668...a5c

Sånn har jeg det med de hundene jeg har igjen også! 
Men det avtar noe med tiden.

Anonymkode: c2a56...69d

[Duff]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De har begynt å finne tonen allerede, men imot meg har han plutselig blitt litt reservert.... Jeg tar han med meg inn på rommet og lukker døra en liten stund så vi får alene tid innimellom, virker som han setter pris på det. Jeg bare håper ikke jeg har skuffen han og at han får dårligere livskvalitet vidre pga dette, han hadde det jo så bra... 

Ja, det er helt forferdelig å miste hjertegullet sitt sorgen er mye dypere enn jeg kunne tenke meg at den skulle bli... nå tenkte jeg sjeldent på at de kan dø da før det skjedde, hun var bare 3 år...de har vært med meg gjennom så mye som har skjedd de siste 3 årene... så vi hadde et ekstremt sterkt bånd, det har jeg også med han andre og jeg har blitt ekstremt bekymret for han etter dette...liv redd for å miste han også.

Anonymkode: 84668...a5c

De to har funnet tonen og da tenker jeg du kan legge bort tankene du strever med. Dette går jo bra og hva om den døde ser at du har fått ny,- kanskje han tenker at det var bra. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi katter generelt sett ikke er sosiale dyr. Litt rart du ikke vet det, men likevel sier "Tydelig at du ikke har hatt katt før ihvertfall.".

"Men det jeg sitter å tenker nå er at hva hvis hun avdøde katten min får med seg dette på et vis og føler seg erstattet?"

Den er død...

Anonymkode: 76884...c0b

Han er 5 år gammel og alltid vært ekstremt sosial og mye mer kosete enn normalt for en katt. Men nå er han tilbakeholden, det har han aldri vært før. Jeg kjenner jo min egen katt...

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Duff skrev:

De to har funnet tonen og da tenker jeg du kan legge bort tankene du strever med. Dette går jo bra og hva om den døde ser at du har fått ny,- kanskje han tenker at det var bra. 

Ja, men det er bare det at han ble så tilbakeholden imot meg... håper bare han får igjen gnisten.

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at mange syns det høres koko ut, men jeg har tenkt litt på det samme etter vi avlivet den ene hunden vår og fikk en ny.
Både om den døde hunden er "sjalu" og om den vi hadde igjen enten tenker at han ikke er bra nok eller syns vi er teite hvis vi tror det skal hjelpe med en "ny" for hans del. 

Igjen, jeg skjønner jo at det høres teit ut, men det er vel ikke så unormalt å tenke/føle litt på det. Sorg er merkelige greier.

Jeg tror uansett du bare skal la tankene være der, la være å tillegge de noe mer og la de passere videre.

Du er glad i katten du mistet, den du har og den nye. Kos med de, gled deg over de, sørg over den som er borte. Det kommer seg med tiden ❤️ 

Anonymkode: c2a56...69d

Godt å høre at flere også tenker sånn som meg ❤ da er det kanskje en normal sorgprosess

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har jeg det med de hundene jeg har igjen også! 
Men det avtar noe med tiden.

Anonymkode: c2a56...69d

Jeg håper det... Er litt slitsomt å ha så anstrengt forhold til omsorgen rundt han. Før dette skjedde så var jeg ganske så avslappet og slapp de ut og inn akkurat som det passet dem osv, men nå har jeg blitt sånn at jeg ser an været og sånt før jeg slipper han ut og analyserer og gransker om det er noe galt med han osv osv... tør nesten ikke si ifra lenger med streng tone om han klorer på møbler osv i tilfelle det er siste gang jeg ser han... 

Anonymkode: 84668...a5c

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 2.49, AnonymBruker skrev:

Fordi katter generelt sett ikke er sosiale dyr. Litt rart du ikke vet det, men likevel sier "Tydelig at du ikke har hatt katt før ihvertfall.".

"Men det jeg sitter å tenker nå er at hva hvis hun avdøde katten min får med seg dette på et vis og føler seg erstattet?"

Den er død...

Anonymkode: 76884...c0b

Jeg synes også det virker som at ikke du har hatt katt før, når du presterer å si at katter generelt sett ikke er sosiale dyr. Det er helt feil! Katter er, akkurat som oss mennesker, avhengig av sosial kontakt for å leve et godt og langt liv. Det er individuelle forskjeller på katter så som med alle andre dyrearter, men katter er IKKE usosiale dyr. 

Anonymkode: e91c9...09b