Svigerinnes baby døde, nå er jeg gravid...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er i en trist og vond situasjon. 

Min svigerinne mistet sin få måneder gamle baby for kort tid siden. Babyen døde uventet (ikke krybbedød) og hele familien er i sorg selvfølgelig over dette lille barnet som aldri får oppleve livet  Min svigermor er knust, og ord kan vel ikke beskrive hvordan min svigerinne og svoger har det. 

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid, og er veldig ambivalent til hva jeg skal gjøre. Har naturligvis ikke tenkt å si noe helt enda, men jeg er alt et lite stykke på vei. Planlagt barn, jeg og mannen min er henrykt og lykkelige - men sliter litt med relasjonen til svigers. På den ene siden kan det jo bli en liten glede i sorgen, noe å se frem til - særlig for svigermor. På den andre siden er jeg veldig redd min svigerinne skal bli veldig lei seg, se i mitt barn alt hennes ikke fikk oppleve og er redd hun skal føle at min graviditet vil «overta plassen» for hennes sorg. Jeg er en innesluttet og stille person - så kommer ikke til å gjøre graviditeten min til et midtpunkt i alle sammenkomster liksom, men man vet jo aldri hvordan sorg påvirker andres oppdattelse og tenkemåte.. 

Veldig usikker her, råd mottas med stor takk  

Anonymkode: 60a64...00a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er i en trist og vond situasjon. 

Min svigerinne mistet sin få måneder gamle baby for kort tid siden. Babyen døde uventet (ikke krybbedød) og hele familien er i sorg selvfølgelig over dette lille barnet som aldri får oppleve livet  Min svigermor er knust, og ord kan vel ikke beskrive hvordan min svigerinne og svoger har det. 

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid, og er veldig ambivalent til hva jeg skal gjøre. Har naturligvis ikke tenkt å si noe helt enda, men jeg er alt et lite stykke på vei. Planlagt barn, jeg og mannen min er henrykt og lykkelige - men sliter litt med relasjonen til svigers. På den ene siden kan det jo bli en liten glede i sorgen, noe å se frem til - særlig for svigermor. På den andre siden er jeg veldig redd min svigerinne skal bli veldig lei seg, se i mitt barn alt hennes ikke fikk oppleve og er redd hun skal føle at min graviditet vil «overta plassen» for hennes sorg. Jeg er en innesluttet og stille person - så kommer ikke til å gjøre graviditeten min til et midtpunkt i alle sammenkomster liksom, men man vet jo aldri hvordan sorg påvirker andres oppdattelse og tenkemåte.. 

Veldig usikker her, råd mottas med stor takk  

Anonymkode: 60a64...00a

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

Kanskje du burde gå å legge deg. 

Anonymkode: d9d1c...2e4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

For en unødvenig kommentar. 

Anonymkode: 2c9a1...d3a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

Denne typen svar likeså. 

TS, har dine svigerforeldre andre barnebarn? Jeg ville sagt det til dem snart, men ikke annonsere det i en familiesetting, men ansikt til ansikt. Kanskje la mannen din fortelle det til sin søster/bror som mistet barnet på tomannshånd. 

Anonymkode: 14ca0...955

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

OMG, hang du deg opp i smileyen?? Forteller den at TS er usmakelig? Synes TS virker reflektert og fornuftig i det hun spør om. Finn en annen tråd hvor du kan bidra! 

Anonymkode: c7c66...ea9

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen tråder med smiley er bare usmakelige. Gå og snakk med din svigerinne face to face. Og bli voksen.

Anonymkode: dc8e0...897

Voldsomt da? I dårlig humør i dag? 

Men er enig med deg i en ting.

Til ts: når du er klar for å fortelle så bør du si det til svigerinnen din først. Slik at hun ikke plutselig får det 'slengt mot seg' av andre. Si til henne at du forstår veldig godt at dette kan være vondt for henne. Spør henne om hvordan hun helst vil at det skal være. Om hun sier at hun ikke vil ha så mye babysnakk f eks, så ville jeg respektert det. Ihvertfall i en tid fremover. 

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye ❤️ 

Jeg forstår dette er vanskelig. Snakk med svigers alene og finn ut hvordan dere skal gjøre det i denne situasjonen. Når dere skal fortelle det til svigerinne og bror til mannen din så gjør det alene. 

Det ordner seg tilslutt, det er bare litt vanskelig å vite hvordan dere skal gå frem. Derfor er det lurt å prate sammen, også med svigerinne og bror til mannen.

 

Anonymkode: d9d1c...2e4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, solmåneogstjerner skrev:

Voldsomt da? I dårlig humør i dag? 

Men er enig med deg i en ting.

Til ts: når du er klar for å fortelle så bør du si det til svigerinnen din først. Slik at hun ikke plutselig får det 'slengt mot seg' av andre. Si til henne at du forstår veldig godt at dette kan være vondt for henne. Spør henne om hvordan hun helst vil at det skal være. Om hun sier at hun ikke vil ha så mye babysnakk f eks, så ville jeg respektert det. Ihvertfall i en tid fremover. 

Enig! 

Fortell henne det først! Det tror jeg er utrolig viktig for at hun skal føle at de rundt henne virkelig bryr seg! 

Anonymkode: c7c66...ea9

[AnonymBruker]

Ligger her med min tre måneder gamle baby ved siden av meg å prøver å forestille meg hvordan det er å være i svigerinnen din sine sko. Jeg hadde helt ærlig ikke taklet det uansett hvor irrasjonellt det er...Om det var meg så ville jeg ha hørt det fra mannen min, så jeg kunne fått lov å gå rett i grøfta å utrykke primitiv sorg uten å måtte holde noe inne, drikke meg sanseløs og skrike slik at jeg fikk alt det ut før jeg måtte møte den vordende moren å være glad på deres vegne.

Jeg ville sett på det som slemt å få nyheten face to face og å få nyheten av noen andre enn min mann. Jeg hadde ikke taklet det og jeg ville foretrukket å ha  muligheten til å fordøye det på egenhånd uten dømmende blikk.

Anonymkode: 85f40...c3e

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke snakke for din svigerinne, men jeg mistet barnet mitt like etter fødsel grunnet hjertefeil og kan sette meg inn i situasjonen fra det ståstedet. For meg var det helt irrelevant hvem rundt meg som ble gravid. Jeg tenkte ikke på andre barn, jeg lengtet kun etter MITT barn, akkurat det konkrete individet som ble tatt fra meg. Sorgen dreide seg kun om det. Så lenge det fremdeles er rom for din svigerinnes sorg, så vil det neppe gjøre det verre at dere får baby. Man vet jo at livet fortsetter som før for alle andre. 

Anonymkode: 2b053...70d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne typen svar likeså. 

TS, har dine svigerforeldre andre barnebarn? Jeg ville sagt det til dem snart, men ikke annonsere det i en familiesetting, men ansikt til ansikt. Kanskje la mannen din fortelle det til sin søster/bror som mistet barnet på tomannshånd. 

Anonymkode: 14ca0...955

Nei, det var første barnebarn på alle kanter, som kanskje gjør det ekstra sårt og vondt. Jeg vet ikke.. takk for tips! 

1 time siden, solmåneogstjerner skrev:

Voldsomt da? I dårlig humør i dag? 

Men er enig med deg i en ting.

Til ts: når du er klar for å fortelle så bør du si det til svigerinnen din først. Slik at hun ikke plutselig får det 'slengt mot seg' av andre. Si til henne at du forstår veldig godt at dette kan være vondt for henne. Spør henne om hvordan hun helst vil at det skal være. Om hun sier at hun ikke vil ha så mye babysnakk f eks, så ville jeg respektert det. Ihvertfall i en tid fremover. 

Selvfølgelig. Hun får reagere og ønske ting akkurat som hun vil. Jeg er like villig til å være helt åpen om graviditeten, som jeg er til å ikke nevne det med et ord rundt henne  

Litt usikker på hvem som skal si hva til hvem. En foreslår at mannen min forteller det til sin søster, og en annen foreslår at jeg forteller det til svoger - som igjen forteller det til svigerinne. Begge to virker som gode ideer, men vet ikke hvilken? Er forøvrig enig i at det kanskje er lurt at noen andre enn meg som forteller det, slik at hun føler at hun kan reagere akkurat slik hun ønsker/ikke ønsker. 

Anonymkode: 60a64...00a

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke snakke for din svigerinne, men jeg mistet barnet mitt like etter fødsel grunnet hjertefeil og kan sette meg inn i situasjonen fra det ståstedet. For meg var det helt irrelevant hvem rundt meg som ble gravid. Jeg tenkte ikke på andre barn, jeg lengtet kun etter MITT barn, akkurat det konkrete individet som ble tatt fra meg. Sorgen dreide seg kun om det. Så lenge det fremdeles er rom for din svigerinnes sorg, så vil det neppe gjøre det verre at dere får baby. Man vet jo at livet fortsetter som før for alle andre. 

Anonymkode: 2b053...70d

Takk for historien din! Så ubegripelig tragisk❤️ 

Neida, jeg skjønner det at hun ikke «vil ha» mitt barn men bare savner sitt eget. Jeg tenker mer på om kanskje vår og familiens glede over et nytt barn kan bli vond og vanskelig for henne? 

Anonymkode: 60a64...00a

[duplexx]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for historien din! Så ubegripelig tragisk❤️ 

Neida, jeg skjønner det at hun ikke «vil ha» mitt barn men bare savner sitt eget. Jeg tenker mer på om kanskje vår og familiens glede over et nytt barn kan bli vond og vanskelig for henne? 

Anonymkode: 60a64...00a

Klart det er vondt og vanskelig for henne. Men livet går videre. Dere kan jo ikke ta abort eller la være å få barn pga henne. Om barnet blir en forbannelse eller velsignelse for din svigerinnes del vil kun tiden vise. Men la mannen din fortelle det dersom du er usikker, og så får hun jobbe seg gjennom sorgen på den måten hun trenger.

Barnedød er tragisk grusomt, men dessverre  en del av livet noen ganger. Hennes følelser vil ikke endre seg uansett hva du gjør, så det er bare å hoppe i det først som sist 🌸

Endret 21. september 2018 av duplexx

[Sirah]

14 minutter siden, duplexx skrev:

Klart det er vondt og vanskelig for henne. Men livet går videre. Dere kan jo ikke ta abort eller la være å få barn pga henne. Om barnet blir en forbannelse eller velsignelse for din svigerinnes del vil kun tiden vise. Men la mannen din fortelle det dersom du er usikker, og så får hun jobbe seg gjennom sorgen på den måten hun trenger.

Barnedød er tragisk grusomt, men dessverre  en del av livet noen ganger. Hennes følelser vil ikke endre seg uansett hva du gjør, så det er bare å hoppe i det først som sist 🌸

Enig.

Så klart vil det være tøft for henne, men verden stopper faktisk ikke opp selv om det føles sånn ut. Så lenge dere har vett til å ta hensyn og godtar at hun kanskje ikke er hoppende lykkelig på deres vegne og spør og graver om graviditeten så bør dette gå helt fint. Gjensidig respekt for hverandre lykke/ulykke.

Jeg er enig i å la mannen fortelle dette. Enten direkte til din svigerinne eller til hennes mann. Mest sannsynlig vil dette gå helt fint TS  

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er i en trist og vond situasjon. 

Min svigerinne mistet sin få måneder gamle baby for kort tid siden. Babyen døde uventet (ikke krybbedød) og hele familien er i sorg selvfølgelig over dette lille barnet som aldri får oppleve livet  Min svigermor er knust, og ord kan vel ikke beskrive hvordan min svigerinne og svoger har det. 

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid, og er veldig ambivalent til hva jeg skal gjøre. Har naturligvis ikke tenkt å si noe helt enda, men jeg er alt et lite stykke på vei. Planlagt barn, jeg og mannen min er henrykt og lykkelige - men sliter litt med relasjonen til svigers. På den ene siden kan det jo bli en liten glede i sorgen, noe å se frem til - særlig for svigermor. På den andre siden er jeg veldig redd min svigerinne skal bli veldig lei seg, se i mitt barn alt hennes ikke fikk oppleve og er redd hun skal føle at min graviditet vil «overta plassen» for hennes sorg. Jeg er en innesluttet og stille person - så kommer ikke til å gjøre graviditeten min til et midtpunkt i alle sammenkomster liksom, men man vet jo aldri hvordan sorg påvirker andres oppdattelse og tenkemåte.. 

Veldig usikker her, råd mottas med stor takk  

Anonymkode: 60a64...00a

Var det nødvendig å planlegge barn akkurat nå? Var det ingenting dere kunne ha utsatt i seks måneder?

virker litt kaldt å planlegge barn midt oppi alt. 

Anonymkode: 0830b...b3d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det nødvendig å planlegge barn akkurat nå? Var det ingenting dere kunne ha utsatt i seks måneder?

virker litt kaldt å planlegge barn midt oppi alt. 

Anonymkode: 0830b...b3d

De kunne vel ikke vite at hun skulle niste barnet sitt?? Hun skriver jo at hun er litt på vei. 

Anonymkode: 4f567...712

[Gjest Dævendøtte]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det nødvendig å planlegge barn akkurat nå? Var det ingenting dere kunne ha utsatt i seks måneder?

virker litt kaldt å planlegge barn midt oppi alt. 

Anonymkode: 0830b...b3d

Er det mulig?

[AnonymBruker]

Så kjip situasjon å komme i. Og gratulerer! For du må jo få lov til å glede deg, selv om du nok må trø varsomt i nærmeste omgivelser. Jeg tror jeg ville skrevet et gammeldags brev. Da kan hun lese det og reagere som det er naturlig for henne, uten å tenke på deg. Det kan være vanskelig for henne å late som hun er glad på dine vegne før hun har fått tenkt seg om. Og du aner jo ikke hvordan hun reagerer. Lykke til med alt! 

Anonymkode: d64d6...441

[Diamant20]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så kjip situasjon å komme i. Og gratulerer! For du må jo få lov til å glede deg, selv om du nok må trø varsomt i nærmeste omgivelser. Jeg tror jeg ville skrevet et gammeldags brev. Da kan hun lese det og reagere som det er naturlig for henne, uten å tenke på deg. Det kan være vanskelig for henne å late som hun er glad på dine vegne før hun har fått tenkt seg om. Og du aner jo ikke hvordan hun reagerer. Lykke til med alt! 

Anonymkode: d64d6...441

Enig med deg