tur med jobben

[Gjest gjest1]

Hva hadde du sagt hvis din mann plutselig kom hjem en dag og sa han hadde sagt ja til å reise på en tre-dagers tur til utlandet. Mest hygge, litt kurs.

For å fylle det litt mer ut, så er vi samboere med en sønn på 17 mnd. Vi holder på å kjøpe leilighet, og prøver å spare så mye som mulig.

På denne turen er det en mulig egenandel på 2500 kr.

Han synes det var helt unødvendig å spørre meg om det passet eller om jeg synes det var greit at han brukte pengene på turen. Kan legge til at jeg jobber hver tredje helg, og det derfor kan være en sjanse for at han treffer en jobbehelg. Han visste ikke når det var ennå, bare i april en gang.

[Gjest Embla s]

Hva jeg hadde sagt? Så hyggelig da

Også hadde jeg regnet med at han hadde sagt det samme den dagen jeg kom og skulle på tur

[BayliZ]

Hadde satt pris på at han hadde diskutert det først med meg, men han måtte jo få dra hvis det var det han ville.

Neste gang er det sikkert du som vil noe som koster, sånn er livet bare det.

[Gjest Anonymous]

Synes det var mye "kanskje" i argumentasjonen din.

"En mulig egenandel..." og "kanskje det treffer på din jobbehelg." Hvis du jobber hver tredje helg, så er det jo faktisk større sjanse for at det ikke treffer på en jobbehelg. Virker som du leter etter "vanskeligheter" og grunner for å kunne nekte han å reise, eller iallefall få lov til å vere litt fornermet...Er du misunnelig på at han skal få reise på tur? Eller stoler du kanskje ikke på han nok til å la han reise alene? Jeg får iallefall en følelse av at det ikke er pengene eller jobbehelgen din som er problemet, og synes at hva det enn er som er problemet så må du forholde deg til det og finne en løsning på det. Hvis det er det du sier som er problemet, så forstår ikke jeg problemet.

Ellers er det greit å diskutere slike ting før man sier ja, men det kan jo hende han visste hva svaret ville blitt da. Og det er faktisk lettere å få tilgivelse enn tillatelse...!

[Gjest Anonymous]

Jeg ville foretrukket at vi snakket om det før han takket ja til å bli med, men ettersom det er en stund til han reiser har dere jo god tid til å områ dere med evt bytting av vakt/barnepass o.l. Synes ikke en "mulig egenandel" på 2500 kr er for mye penger å bruke på seg selv, selv om man har stram økonomi og sparer til diverse. (og tro meg - jeg vet hvordan det er å ha lite penger). Dersom han til stadighet hadde reist på slike turer, gått på byen osv, ville jeg også vært frustrert, men en slik enkelttur ville jeg unnet samboern min.

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår deg,mannen min må også reise på kurs han sitter også i styret i den organisasjonen som han tilhører og reiser på helge kurs med dem også klart det er jo ikke så ofte ca ti helger i året + en del kvelder på møter og firmafester.

Vi har to små barn,nettop kjøpt hus og sliter veldig økonomisk,jeg har ikke råd til å ta meg en tur.

Så da blir det alltid jeg som sitter hjemme mens han kan "leve livet".

Klart jeg er misunnelig over at han har den annledningen til å kunne reise,jeg elsker å reise men har ikke råd har ikke hvert noen plass på 4 år,har ikke hatt en eneste" fri helg."

Skulle ønske jeg kunne hvert den perfekte kone og smile og ønske ham god tur når han skal reise men jeg klarer det ikke,blir sur.

Det er veldig vanskelig for meg,skulle ønske jeg ikke hadde det slik,har også litt vanskeligt med å stole på ham han har løyet til meg så mange ganger om anndre ting. Så når han er vekke så sitter jeg igjen med en vond mage følelse.

Syns også at det er slitsomt å ta seg av to barn alene,når kvelden kommer og barna "endelig" er i seng så er jeg sliten og hvet at han er ute og morer seg.

Det er vanskeligt har jo ikke lyst til å være egovistisg,men jeg mener at han kunne hatt ventet noen år med å reise,til barna var større og vi hadde bedre råd slik at jeg også kunne ta meg en tur av og til.

Føler jo nå at det bare er han som kan more seg,han syns det er dårligt av meg å være missunnelig på ham og føler at jeg står i veien for ham.

Så det er ett vanskeligt tema her hjemme.

Kansje jeg er ei bitch som ikke unner mannen min den friheten så lenge jeg selv ikke kan ha den.

Det er ikke lett dette.

Men jeg lar mannen min reise,mener at han er gammel nok til å bestemme selv hva som er viktig for ham.

Men jeg blir jo sur,har ikke lyst til å være sur men kan ikke noe for det.

Syns at dette er trist og vanskeligt.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde forventet at han snakket med meg om det først, og tok han en slik avgjørelse uten å snakke med meg, så kunne han like godt vært singel. Vi lever tross alt i et parfohold, der vi liksom skal snakke om alt, og derfor hadde jeg blitt kjempe irritert om han hadde svart ja uten å snakke med meg om det først.

Men hadde han snakket med meg først, ville det ikke vært noen problemer. Men hadde han sagt ja uten å snakke med meg, ville han fått store problemer om han reiste.

[Gjest porselen]

Mannen min er så sjelden ute av huset, enten det er guttekvelder eller i jobbsammenheng så det hadde jeg unnet han av hele mitt hjerte, for ikke å snakke om å få en helg for meg selv. Ungene er der selvfølgelig men det er jo bare greit.

Men det er alltid greit å snakke om det på forhånd og avklare økonomiske spørsmål først.

[Gjest Anonymous]

Tja.... det spørs jo litt hvordan dere vanligvis informerer hverandre om slike ting. Hjemme hos oss synes begge det er greit å lufte reiseplaner for hverandre før man evt. bestemmer seg.

Hvis dere har dårlig råd for tiden, synes jeg vel kanskje 2500 kroner for tre dager var litt drøyt. Ville anta at dere har andre og bedre ting å bruke pengene på.

[Gjest Krølltoppen i.i.]

Hva hadde du sagt hvis din mann plutselig kom hjem en dag og sa han hadde sagt ja til å reise på en tre-dagers tur til utlandet.

Så lengehverken pris eller dato var fastslått ennå slik som i dette tilfelle, så hadde jeg jeg regnet med at dette var min manns måte å spørre meg på.

[maki]

Hadde unnet han turen jeg.

Syns ikke 2500 er så altfor mye penger.

Hadde ikke trengt å snakke med meg om det før der, for ville klart sagt ja.

Hvis det er en helg du jobber, har dere ingen til å passe barnet deres?

[Gjest Melk]

Klart jeg er misunnelig over at han har den annledningen til å kunne reise,jeg elsker å reise men har ikke råd har ikke hvert noen plass på 4 år,har ikke hatt en eneste" fri helg."

En tur trenger da ikke koste all verden! Dra til en venninde, dra på en hyttetur, jag mannen av gårde på en hyttetur med barna og la deg selv slappe av hjemme.

[Gjest Anonymous]

Viktig å ta seg råd og tid til annet enn å kun være hjemme med partneren! Ønsk han god tur!

[smidja]

Jeg hadde ønsket han god tur og sagt at det var hyggelig.

[Gjest Madam Felle]

Viktig å ta seg råd og tid til annet enn å kun være hjemme med partneren! Ønsk han god tur!

Selvfølgelig skal man ta seg råd til annet, men er det IKKE penger, så er det IKKE penger. En prioriterer ikke en tur fremfor å betale regninger. En prioriterer heller ikke en tur, om man må leve på sultegrensen resten av mnd. Får da være måte på egoisme.

Tid er noe annet, for alle behøver å ha litt tid for seg selv. Men ingen kan kreve å bruke siste rest av pengene på en tur på seg selv. Da passer en ikke i et forhold, og da kan en like godt være singel.

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig skal man ta seg råd til annet, men er det IKKE penger, så er det IKKE penger.

Hun sier ikke at de ikke har penger, men at de prøver å spare så mye som mulig - eksen min hadde samme tanke med det som resultat at vi kun ble gående hjemme, aldri tok oss råd til noe, hverken sammen eller hver for oss, og jeg følte meg mer og mer innelåst og bundet og hele opplegget førte til en bitter ende...

Kan være temmelig kvelende å spare og spare - greit man kan få det bedre frem-i-der et sted, men det er viktig å kunne leve her og nå også, veldig viktig!

[Gjest Anonymous]

Hva jeg hadde sagt? Så hyggelig da

Også hadde jeg regnet med at han hadde sagt det samme den dagen jeg kom og skulle på tur

:enig_animasjon:

[Gjest gjesta]

oops kom to ganger..

[Gjest gjesta]

Dere har et forhold, og et barn sammen.

Da burde han vel nevnt det for deg først, evt diskutert det først??

Tenk om det faller på din jobbehelg, får du lett fri da?

Hvis ikke syns jeg det var litt tankeløst å ikke tenke på deg oppi dette..

[Gjest Anonymous]

.

Vi har to små barn,nettop kjøpt hus og sliter veldig økonomisk,jeg har ikke råd til å ta meg en tur.

Så da blir det alltid jeg som sitter hjemme mens han kan "leve livet".

Klart jeg er misunnelig over at han har den annledningen til å kunne reise,jeg elsker å reise men har ikke råd har ikke hvert noen plass på 4 år,har ikke hatt en eneste" fri helg."

Skulle ønske jeg kunne hvert den perfekte kone og smile og ønske ham god tur når han skal reise men jeg klarer det ikke,blir sur.

.

Føler jo nå at det bare er han som kan more seg,han syns det er dårligt av meg å være missunnelig på ham og føler at jeg står i veien for ham.

Så det er ett vanskeligt tema her hjemme.

Kansje jeg er ei bitch som ikke unner mannen min den friheten så lenge jeg selv ikke kan ha den.

Det er ikke lett dette.

Men jeg lar mannen min reise,mener at han er gammel nok til å bestemme selv hva som er viktig for ham.

Men jeg blir jo sur,har ikke lyst til å være sur men kan ikke noe for det.

Syns at dette er trist og vanskeligt.

Du er vel ikke hovedinnlegger men her må jeg bare svare. Får helt vondt av deg.

Det skal da bare mangle at ikke du også får gjøre noe annet enn å gå hjemme med barn hele året. Synes din mann virker utrolig egoistisk. Det går an å ikke være med på alt som er av sosiale aktiviteter. Klart han koser seg. Hvilken mann ville ikke gjort det?

Og jeg forstår veldig godt at dette sliter på deg om du ikke har full tillit til han.

Selv har jeg lagt ned veto mot alt som heter festing med overnatting. Dette fordi jeg heller ikke har full tillit. Da må han hjelpe meg å bygge den opp igjen siden det var han som dret på draget.

Dette er en selvfølge for oss. Han har sagt nei til flere firmaturer og fester pga av at jeg ikke skal sitte hjemme, høygravid og bite negler,-og ha en jævlig helg.

Og han er fullt klar over at når jeg skal begynne å gå på byn igjen så er det han som må sitte her hjemme. Det går begge veier.

Familien er viktigst. Om det ene parten reiser vekk 10 helger i året for å kose seg så hviler det kanskje en del ikke fullt så hyggelige ting på skuldrene til partneren hjemme. Noen synes det er greit, jeg hadde klikket.

Å være hjemme med fire barn, mens jeg vet at min mann fester?! Tror ikke det , nei...

Du må unne deg selv noe, men det behøver ikke å gå på bekostning av partneren din.

Å si at du bremser han er jo virkelig tegnet på en moden mann som ikke vet sine prioriteringer...