Sparepenger til barna, hva bruke dem på?

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg er selv vokst opp uten sparepenger. Min mor var alene med to barn og hun var uføretrygdet. Vi har derfor lært oss å jobbe i tidlig alder, hvor vi måtte betale hjemme til min mor for husleie og strøm, samt å kjøpe inn mat, varme klær, undertøy osv. selv. Jeg likte å jobbe og hadde på det meste tre jobber, noe som gjorde at jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 19 år.

Jeg sa alltid til meg selv at mine barn skal ikke vokse opp i "fattigdom", hvor jeg synes det var tøft å vokse opp som et fattig barn. Jeg ble sammen med mannen min da jeg var 20 år, tok meg en bra utdannelse og fikk to barn på rappen. Min mann er vokst opp i midtøsten og  har vært 1 av 10 søsken, hvor mor ikke hadde jobb, mens far slet med å få endene til og møtes. Med andre ord, vi vet hvordan det er å ha dårlig råd begge to. Han mer enn meg. 

Min mann har eget firma, har ansatte under seg og har en veldig god årslønn. Jeg tjener en del mindre enn han, men har likevel litt over gjennomsnittslønnen i Norge. Vi har spart til barna våre siden dag 1 og det har nå blitt en god sum. Barna er nå 12 og 13 år, så vi har begynt å tenke på hvordan barna skal få dem. Mine barn er IKKE mer bortskjemt enn andres barn og de må ønske seg ting til jul og bursdag om det er noe de vil ha. Vinterklær og utstyr får de av oss, men mobil, tv o.l har de  måtte betale deler av selv. Vi ønsker ikke at barna bare skal få pengene rett i hånden når de er 18 for å sutle pengene bort. Vi ønsker heller ikke at de skal få billappen og bil rett i hånden. Vi har lekt med tanken på å betale halve lappen for dem om de selv betaler resten.

 Jeg setter nå pris på min egen oppvekst fordi jeg lærte tidlig verdien av penger og nå når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg led ingen nød. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og derfor ønsker jeg ikke at barna skal leve slik hvor de tror at "mamma og pappa ordner/hjelper oss". Er vi for streng/helt bak mål? Hva har dere tenkt at sparepengene til barna skal gå til? Er dette noe de får bestemme selv? 

Anonymkode: 4a3c8...98f

[AnonymBruker]

Jeg sparer til min datter, 2000 i måneden. Hadde tenkt det gikk til konfirmasjon, lappen og deretter egenkapital til leilighet. 

Anonymkode: 7b415...936

[spegel]

Jeg ville gitt de til barna den dagen de skal ut å kjøpe seg bolig, kanskje de skal bort å studere, og da kan slippe å leie bolig? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg setter nå pris på min egen oppvekst fordi jeg lærte tidlig verdien av penger og nå når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg led ingen nød. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og derfor ønsker jeg ikke at barna skal leve slik hvor de tror at "mamma og pappa ordner/hjelper oss". Er vi for streng/helt bak mål? Hva har dere tenkt at sparepengene til barna skal gå til? Er dette noe de får bestemme selv? 

Anonymkode: 4a3c8...98f

Du burde legge av penger som de kan få når de skal kjøpe leilighet. Beløpet burde være nok til å dekke egenkapital++ men ikke noe mer. Det er sunt at du lærer barna dine verdien av arbeid og penger. 

Anonymkode: 6adf7...013

[AnonymBruker]

Hva pengene skal gå til blir forsåvidt opp til barna selv, men jeg legger ikke skjul på at jeg mener det fornuftige er å spare mest mulig til EK. Gikk nettopp forbi en eiendomsmegler og så en toroms i 7. etasje i Groruddalen til 2,8 millioner, så at de fleste unge vil måtte ha en god EK for å komme inn på boligmarkedet er hevet over tvil.

Anonymkode: 02143...827

[kermit123]

Sparer dere i eget navn eller i barnas navn?

[AnonymBruker]

 Jeg ønsker å gi bunad i konfirmasjonsgave og lappen når de er ferdig med videregående. Resten skal de få den dagen de selv har spart opp litt egenkapital og ønsker å kjøpe.

Anonymkode: 7b4f2...d1a

[AnonymBruker]

Spar i eget navn. Sett de inn på BSU når barnet begynner å tjene penger. Spar i aksjefond.

Anonymkode: a128a...8cd

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for gode innspill. Egenkapital var veldig lurt

Vi sparer i vårt navn. Har det noe å si? Om du tenkte på Lånekassen tror jeg ikke de kan få noe særlig pga vår inntekt, med mindre det er noe som har gått meg hus forbi? Kom gjerne med tips om det er lurest at det står i vårt eller barnas navn  Jeg har ikke satt meg helt inn i alle regler, dessverre.

Vi har to gutter og om de ønsker bunad til konfirmasjonen skal de selvsagt få det, men jeg vet ikke om det er så vanlig blant gutter (?). 

Anonymkode: 4a3c8...98f

[Sphynx]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for gode innspill. Egenkapital var veldig lurt

Vi sparer i vårt navn. Har det noe å si? Om du tenkte på Lånekassen tror jeg ikke de kan få noe særlig pga vår inntekt, med mindre det er noe som har gått meg hus forbi? Kom gjerne med tips om det er lurest at det står i vårt eller barnas navn  Jeg har ikke satt meg helt inn i alle regler, dessverre.

Vi har to gutter og om de ønsker bunad til konfirmasjonen skal de selvsagt få det, men jeg vet ikke om det er så vanlig blant gutter (?). 

Anonymkode: 4a3c8...98f

Spiller ingen rolle om det er vanlig, men fint er det uansett. At barna vil ha bunad er skikkelig stas og om du har råd å gi det i konfirmasjonsgave osv er det bare toppers.

Jeg sier som andre, hjelp de å dekke egenkapital. Å leie er dyrt, skulle virkelig ønsket mine foreldre hadde spart for meg så det hadde vært lettere å kjøpe bolig nå.

[AnonymBruker]

Best å spare i eget navn. 

Når sparingen over en viss sum, overtar Overformynderiet forvaltningen av pengene. 

Om dere skiller lag, kan det bli uenigheter om pengene. 

Og ikke minst: Du har ingen garanti for at du får en fornuftig 18-åring. Livsfarlig at de får tilgang til pengene når de blir myndige, da kan de jo finne på å bruke dem på russetid, party og bil. 

Anonymkode: 7b415...936

[Gjest BearMama]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg er selv vokst opp uten sparepenger. Min mor var alene med to barn og hun var uføretrygdet. Vi har derfor lært oss å jobbe i tidlig alder, hvor vi måtte betale hjemme til min mor for husleie og strøm, samt å kjøpe inn mat, varme klær, undertøy osv. selv. Jeg likte å jobbe og hadde på det meste tre jobber, noe som gjorde at jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 19 år.

Jeg sa alltid til meg selv at mine barn skal ikke vokse opp i "fattigdom", hvor jeg synes det var tøft å vokse opp som et fattig barn. Jeg ble sammen med mannen min da jeg var 20 år, tok meg en bra utdannelse og fikk to barn på rappen. Min mann er vokst opp i midtøsten og  har vært 1 av 10 søsken, hvor mor ikke hadde jobb, mens far slet med å få endene til og møtes. Med andre ord, vi vet hvordan det er å ha dårlig råd begge to. Han mer enn meg. 

Min mann har eget firma, har ansatte under seg og har en veldig god årslønn. Jeg tjener en del mindre enn han, men har likevel litt over gjennomsnittslønnen i Norge. Vi har spart til barna våre siden dag 1 og det har nå blitt en god sum. Barna er nå 12 og 13 år, så vi har begynt å tenke på hvordan barna skal få dem. Mine barn er IKKE mer bortskjemt enn andres barn og de må ønske seg ting til jul og bursdag om det er noe de vil ha. Vinterklær og utstyr får de av oss, men mobil, tv o.l har de  måtte betale deler av selv. Vi ønsker ikke at barna bare skal få pengene rett i hånden når de er 18 for å sutle pengene bort. Vi ønsker heller ikke at de skal få billappen og bil rett i hånden. Vi har lekt med tanken på å betale halve lappen for dem om de selv betaler resten.

 Jeg setter nå pris på min egen oppvekst fordi jeg lærte tidlig verdien av penger og nå når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg led ingen nød. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og derfor ønsker jeg ikke at barna skal leve slik hvor de tror at "mamma og pappa ordner/hjelper oss". Er vi for streng/helt bak mål? Hva har dere tenkt at sparepengene til barna skal gå til? Er dette noe de får bestemme selv? 

Anonymkode: 4a3c8...98f

Jeg og mannen kommer fra samme type bakgrunn. Her har vi også spart fra sønnen vår ble født og det vil bli en temmelig solid sum når han fyller 18. Kontoen er i mitt navn så de pengene er det jeg som skal styre. Han har også et fond.

De pengene skal gå til lappen og EK. Han kommer ikke til å få penger rett i hånden. 

Pengene fra fondet skal han få når han trenger det i en etableringsfase når han er ferdig med studier og har kjøpt leilighet og har ting mer på stell. I tillegg kommer vi til å hjelpe han i studietiden om det trengs, men han skal få ta studielån og jobbe litt iblandt om han vil ha sløsepenger. Han kommer aldri til å lide noen nød og han kommer til å være sikret i fremtiden, men han kommer ikke til å få ting gratis. 

Om han enten bor hjemme til han er ferdig å studere eller ønske å bo alene vil selvsagt påvirke litt. Vil ha ha eget så hjelper vi han med å kjøpe slik at han allerede har en trygghet i det for fremtiden. Bor han hjemme så vil han måte avse en sum til oss som går inn til EK kontoen hans frem til han skal flytte ut.

Etableringsfasen vet jeg alltid krever litt mer penger og ser jeg at han er fornuftig, har stell på livet så vil jeg se at han er klar for å ha ekstra penger på konto som han kan disponere som han selv ønsker. 

Blir han en slabbedask som ikke gjør noe ut av livet sitt så står pengene på min konto inntil han skjerper seg.

[AnonymBruker]

På spørsmålet ditt om lånekassen, så har deres inntekt noe å si ift videregående, IKKE høyere utdanning. De får det de har rett på, utfra kriterier, hvor deres inntekt har ingenting å si. 

Anonymkode: c4b50...576

[Ild]

Vi sparer også i våre egne navn. Har ikke funnet ut hvordan de skal få pengene, men jeg tenker at det er en fordel om de lærer seg å stå på egne ben først. Tror vi må se an hvordan det ser ut når de er 20ish.

[AnonymBruker]

Vi sparer litt, begrenset hvor mye vi har råd til. Det de får av oss blir satt inn på en sånn sparekonto som er øremerket bolig fra bankens side. De er små enda, men de vil kunne sette pengene på BSU når de begynner å skatte, hvis BSU fremdeles finnes om 12-13 år.

Det de får av andre går inn på en egen sparekonto, den skal de få smake på når de fyller 18 tenker jeg. Kanskje noe av det må gå til sertifikatet hvis summen er stor nok. 

De skal få jobbe deler av sommeren, som ungdom bør. Får de ikke jobb skal de få jobbe hjemme. Penger for å vaske bilen, male huset, vaske ned, klippe gresset, hjelpe sine besteforeldre osv.

Vi sparer ikke så mye nå, men tenker at det gjør oss enda bedre rustet til å hjelpe dem den dagen de trenger det i nær voksen alder. 

Jeg er som deg. Flyttet hjemmefra som 16åring uten økonomisk støtte fra foreldre. Men jeg tjener ikke over snitter, og velger å fokusere på barndommen i håp om at det vil ruste dem til å bli gode voksne. All ære til deg som kan gjøre begge deler ❤️

Anonymkode: 9eec2...02f

[AnonymBruker]

Foreldrene mine sparte ingenting for meg på en egen sparekonto, men de betalte både konfirmasjon, lappen, bil og hjalp meg med boligkjøp. Altså er alle egenkapitalen til boligkjøp penger jeg har jobbet for selv, men jeg hadde selvsagt hatt mye mindre penger om jeg måtte betalt for alt det overnevnte selv. Jeg ser ikke på meg selv som mer bortskjemt enn andre, kanskje mest fordi jeg alltid har hatt et fornuftig forhold til penger og forstår at det er noe som må jobbes for. Hvordan deres egne barn er i forhold til modenhetsnivå når det gjelder verdien av penger vet dere best selv. Jeg hadde aldri sløst bort masse penger selv om jeg fikk det rett i hånda som 18-åring, men ungdom er forskjellige. 

Anonymkode: a01e3...7c8

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her. Takk for gode innspill. Egenkapital var veldig lurt

Vi sparer i vårt navn. Har det noe å si? Om du tenkte på Lånekassen tror jeg ikke de kan få noe særlig pga vår inntekt, med mindre det er noe som har gått meg hus forbi? Kom gjerne med tips om det er lurest at det står i vårt eller barnas navn  Jeg har ikke satt meg helt inn i alle regler, dessverre.

Vi har to gutter og om de ønsker bunad til konfirmasjonen skal de selvsagt få det, men jeg vet ikke om det er så vanlig blant gutter (?). 

Anonymkode: 4a3c8...98f

Har du ikke tenkt lenger enn vgs? 

Anonymkode: 8ec30...1ad