Ensom student. Flere i samme båt?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere i høst. Vi er ikke så mange i klassen min, og jeg syns det er vanskelig å få folk med på ting. De fleste er en del år yngre enn meg og bor fortsatt hjemme med foreldrene sine. De drar som regel rett hjem etter forelesning og er hjemme i helgene. De har altså "sine folk". Jeg, derimot, flyttet fra samboer fra andre siden av landet. Jeg kjenner ingen her og håpet på en ny start med mange spennende mennesker. Må si det ble mye vanskeligere å treffe folk enn hva jeg trodde. Jeg studerer i en av Norges storbyer. Syns helgene er verst, for i ukedagene går det greit med studier og trening. Får jo også truffet folk da, så får "dekt" litt av det sosiale behovet. Men i helgene skjer det ingenting, og hvis det gjør det går det meg hus forbi. Føler meg utenfor. Jeg har virkelig prøvd å få til noe med å ta initiativ. Klassekameratene mine opplever jeg som en sekk med poteter: tunge å dra med seg. 

Hvordan kommer man seg ut av denne håpløse situasjonen?

Flere som opplever ensomhet?

Anonymkode: 34894...4f7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å studere i høst. Vi er ikke så mange i klassen min, og jeg syns det er vanskelig å få folk med på ting. De fleste er en del år yngre enn meg og bor fortsatt hjemme med foreldrene sine. De drar som regel rett hjem etter forelesning og er hjemme i helgene. De har altså "sine folk". Jeg, derimot, flyttet fra samboer fra andre siden av landet. Jeg kjenner ingen her og håpet på en ny start med mange spennende mennesker. Må si det ble mye vanskeligere å treffe folk enn hva jeg trodde. Jeg studerer i en av Norges storbyer. Syns helgene er verst, for i ukedagene går det greit med studier og trening. Får jo også truffet folk da, så får "dekt" litt av det sosiale behovet. Men i helgene skjer det ingenting, og hvis det gjør det går det meg hus forbi. Føler meg utenfor. Jeg har virkelig prøvd å få til noe med å ta initiativ. Klassekameratene mine opplever jeg som en sekk med poteter: tunge å dra med seg. 

Hvordan kommer man seg ut av denne håpløse situasjonen?

Flere som opplever ensomhet?

Anonymkode: 34894...4f7

studentidrett finnes jo i de største byene? Ja, jeg er også mye ensom.. Studerer kun deltid også så. 

Anonymkode: e40c1...485

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

studentidrett finnes jo i de største byene? Ja, jeg er også mye ensom.. Studerer kun deltid også så. 

Anonymkode: e40c1...485

Oi, ser jo nå du trener. Ville kanskje foreslått å dra ut etc? Er vel mye fester og slikt når man er student? Eller dra ut alene, det har jeg og prøvd. 

Anonymkode: e40c1...485

[AnonymBruker]

Det finnes jo en helt rekke lag og foreninger på de store studiene. Finnes det noe annet enn treningssenter du er interessert i, så let blant disse foreningene. Der skjer det mye sosialt. Noen er mest aktive i ukedagene, mens andre aktiviteter foregår både på ukedager og i enkelte helger (turer, ulike «treff», treningssamlinger, konkurranser osv). Dessuten: alle studiesteder har jo linjeforeninger for hvert enkelt studium. Også linjeforeningene bruker å arrangere forskjellige sosiale aktiviteter. 

I  min studietid traff jeg venner på denne måten, og de var jeg mye sammen med utenom de bestemte aktivitetene også. Flere av de er venner for livet. 

Anonymkode: 4a2f6...865

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 079e8...fbd

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Føler det også likt som deg, flyttet alene til en ny by og gledet meg til en ny start. Heller har jeg snart rundet Netflix.. det er ikke uvanlig at studenter føler seg slik, men jeg har hørt 1/3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kk47463kkkkkkkkkkk skrev:

Føler det også likt som deg, flyttet alene til en ny by og gledet meg til en ny start. Heller har jeg snart rundet Netflix.. det er ikke uvanlig at studenter føler seg slik, men jeg har hørt 1/3

Det stemmer, i følge ferske tall så føler 1/3 av studenter på ensomhet. Til TS, jeg jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk tre år på høgskole uten å få en eneste venn. Det var tøft til tider. Kjedelig å ikke ha noen å spørre om faglige ting etc. Jeg føler jeg kom styrket ut av det. Men er også redd for at jeg skal føle utenforskap når jeg begynner å arbeide. Hadde ikke deltidsjobb ved siden av studiene og har tidligere kun jobbet så og si alene. 

Anonymkode: 8e42b...1e8

[AnonymBruker]

På 20.9.2018 den 15.16, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å studere i høst. Vi er ikke så mange i klassen min, og jeg syns det er vanskelig å få folk med på ting. De fleste er en del år yngre enn meg og bor fortsatt hjemme med foreldrene sine. De drar som regel rett hjem etter forelesning og er hjemme i helgene. De har altså "sine folk". Jeg, derimot, flyttet fra samboer fra andre siden av landet. Jeg kjenner ingen her og håpet på en ny start med mange spennende mennesker. Må si det ble mye vanskeligere å treffe folk enn hva jeg trodde. Jeg studerer i en av Norges storbyer. Syns helgene er verst, for i ukedagene går det greit med studier og trening. Får jo også truffet folk da, så får "dekt" litt av det sosiale behovet. Men i helgene skjer det ingenting, og hvis det gjør det går det meg hus forbi. Føler meg utenfor. Jeg har virkelig prøvd å få til noe med å ta initiativ. Klassekameratene mine opplever jeg som en sekk med poteter: tunge å dra med seg. 

Hvordan kommer man seg ut av denne håpløse situasjonen?

Flere som opplever ensomhet?

Anonymkode: 34894...4f7

Hvor studerer du?

Anonymkode: cd106...ca2