Påsken - med eller uten barna!

[Letti]

Bare et lite spørsmål:

Hvis du var enslig mor/far og hadde et barn:

Ville du ha reist på påskeferie med ny "venn"(som ingen engang har hørt om), uten barnet, og prøvd og få noen h*n kunne være hos i påsken, eller ville du vært sammen barnet ditt?

Ønsker ikke og henge meg opp i hva andre gjør, men jeg bare lurer på om jeg er helt fjern som ikke har barnevakt i høytidene/påske over flere dager. ALtså tar meg ferie uten barna når det er påske.

Selv kunne jeg ikke tenke meg og reise vekk fra mine barn til påske.

En ting er hvis mine barn blir bedt med på tur eller bedt hjem til noen på ferie, men ikke at mine barn ble igjen hjemme og jeg selv dro bort.

Er jeg veldig gammeldags? Ok da.......da får jeg heller være det

[Dina]

Det kunne ikke falle meg inn å skaffe barnevakt til barna i Påsken, for å reise på tur med ny kjæreste!!! :o

Vi har delt omsorg, så jeg skal ha 5 dager Påskeferie med bare kjæresten min, og så 5 dager sammen med barna! Tror det blir en flott Påske!

[Gjest gjesta]

Hvis jeg skulle ha dratt på ferie med ny kjæresten i påsken hadde det kun vært fordi at jeg visste at mine barn skulle være hos faren sin. Ellers ikke.

Nå kunne det være at jeg fikk "plassert" ungene mine et sted hvor de fikk en form for påskeferie og da hadde det nok vært greit. Men jeg ville nok ikke fokusert på hva jeg skulle gjøre. Heller på opplevelser de fikk.

Jeg har hele tiden prioritert at ungene fikk ferie, sammen med andre eller meg, avhengig av økonomi.

[Gjest Mayamor]

Barna til samboer skal være hos moren.

Min sønn skal være hos sin far.

Da blir det bare samboer, minsten og jeg hjemme i år.

Og det er det vi blir: Hjemme.

Vil heller bruke pengene når vi er her alle mann alle...

Mayamor

[Gjest LoisLane]

Ikke har jeg muligheten til å skaffe barnevakt over flere dager, og det kunne heller ikke ramle meg inn å dra fra dem hvis de først var hos meg (nå blir dette veldig hypotetisk, da). Hva er vitsen med samvær da?

[Gjest Embla s]

Det er vel ikke så uvanlig at gifte foreldre med barn reiser på liten ferie uten barn, så hvorfor skulle det være annerledes for enslige mødre? Så lenge barnet har det topp hos en bra barnevakt, ser jeg ikke helt problemet?

Noe annet blir det selvfølgelig hvis det er snakk om en samværsforelder som ikke har barnet så ofte. Da ville i allefall jeg prioritert å være med barnet mitt når jeg hadde sjangsen!

(Men det var vel ikke det som var problemstillingen her? Og selvfølgelig forutsatt at barnevakten er noen barnet gjerne er hos (bestemor og bestefar eller lignende) slik at barnet også har det bra. Tror det er sundt at voksne kan gjøre voksen-ting innimellom. Ser ikke hvorfor det skulle være så forferdelig..)

[Gjest LoisLane]

Det er vel ikke så uvanlig at gifte foreldre med barn reiser på liten ferie uten barn, så hvorfor skulle det være annerledes for enslige mødre? Så lenge barnet har det topp hos en bra barnevakt, ser jeg ikke helt problemet?

Men har barna samvær med den andre forelderen, er det vel naturlig å ta slike ting da? Nå provoserer jeg kanskje noen her, men en av godene med å være enslig forsørger (med samværsordning) er jo barnevakt annenhver helg og oftere. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for å være unna ungene mine noe mer enn det.

[Gjest Embla s]

Men har barna samvær med den andre forelderen, er det vel naturlig å ta slike ting da? Nå provoserer jeg kanskje noen her, men en av godene med å være enslig forsørger (med samværsordning) er jo barnevakt annenhver helg og oftere. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for å være unna ungene mine noe mer enn det.

Helt enig! Har man barn som er borte annenhver helg og annenhver ferie, ville i allefall ikke jeg sendt de til barnevakt når det var "min påske".

(Men trådstarter skrev jo ikke noe om dette. Hun skriver bare at hun er enslig mor med et barn).

Men: Hvis man er enslig med en x som har samvær annenhver helg/ferie - blir det slutt med overnatting hos bestemor og bestefar for barnet da?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Embla: det blir ikke helt slutt på overnatting hos besteforeldre, men det blir kraftig redusert. Det er iallfal lmin erfaring, og også andre jeg kjenner har det slik. Det har noe med det å gjøre at når ungen først er hjemme så er det hyggelig å være sammen også når man har fri.

Mht. trådstarters spørsmål så ville det være nærmest utenkelig med et slikt scenario. Jeg har ungen annenhver påske, og dermed er de påskene "barnepåsker". Tror ikke jeg hadde kommet på at jeg kunne "sette han bort" for å dra på ferie sjøl :o . Ungen min hadde vel og blitt dødsens fornærma om jeg gjorde det, han skal helst være med på alt Forøvrig hadde jeg ikke hatt råd heller, skal penger gå til ferie så gjør vi det selvsagt sammen. Det er ikke så fryktelig fett å være eneforsørger, så da må man prioritere.

Hos meg er det dog slik at faren - som hyler og skriker om samvær - overlager mesteparten av ansvaret for gjennomføringen av samværet til sine foreldre. Det er håpløst, det!

[Gjest gjest1]

Jeg ville ikke ha satt bort ungene og dratt alene på ferie med ny kjæreste el. Sånt gjør jeg når jeg har barnefri!

Her i gården ser det ut til at jeg får ha ungene hele påska. Har ikke hørt ett ord fra faren, og jeg er møkke lei av å måtte hale svar utav ham hver bidige gang om når han skal ha ungene. Så om han ikke tar litt intiativ selv, får det bare være.

[Letti]

Trådstarter her igjen!

Det er ikke jeg som har tenkt og låne bort barna i påsken. Mine barn er invitert på hyttetur de, men jeg blir hjemme med minstemann og gubben skal jobbe.

Men personen det gjelder har den daglige omsorgen og far har barnet annhver helg pluss litt til.

Helgene hennes er barnet enten hos bestemor eller oss, eller far tar "ekstra".

Nå har hun ringt oss to til tre ganger daglig for og få oss til og "ta h*n imot" den første delen av påsken, men det passer ikke oss og det vil hun ikke skjønne. Vi har sagt at det passer den siste delen, men da skal h*n til faren.

Så det var når hun selv skulle ha barnet at hun skulle reise bort..

På hverdagene er hun sent hjemme og barnet er mye alene. Nå er h*n ti år og veldig selvstendig. Men er aldri med mor noe sted, hverken på helgeturer eller ferier.

Min mann har en voksen sønn, og da han var yngre, var han hos oss fra torsdag til søndag og torsdag til fredag, pluss annhver jul og nyttår og halve påsken. Ellers fikk han komme når han ville og ferier ellers avtalte vi oss i mellom.

Dette barnet er veldig rolig og overhodet ikke noe problem og ha på besøk, men så lenge gubben jobber om natten, så må jeg innrømme at jeg ikke gidder og orker og ta meg av et ekstra barn.

Vet at det kanskje ikke var så pent sagt, men jeg har kommet dit i livet at jeg klarer og si nei til enkelte mennsker, ikke alle, men jobber med saken.

Så jeg ville egentlig høre deres synspunkter på dette med og reise på ferie selv, mens barna ble igjen hjemme.

Embla: jeg er gift og har ingen problemer med og reise bort uten barna, det har vi gjort mange ganger.

Ble kanskje litt feil skrevet det jeg skrev om enslig foreldre. Men poenget mitt var i høytiden, reiser du på ferie da og lar barnet bli hjemme?

Men samtidig så er det kanskje i høytidene at det er lettest og få barnevakt, men denne personen har "fri" bortimot hver eneste helg og akkurat i påsken kunne vel barnet fått en liten ferie sammen mor først og så far.

Og da når barnet er hos far, så kunne hun tatt sin alene ferie.

[Gjest lilletroll]

Høytidene "skal" tilbringes med barna, ferdig med det!

Det er MIN mening. (Men jeg mener også at det går an å dra på ferie uten barn fra tid til annen, men det skal heller være unntaket enn regelen)

[Gjest Anonymous]

Nå provoserer jeg kanskje noen her' date=' men en av godene med å være enslig forsørger (med samværsordning) er jo barnevakt annenhver helg og oftere. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for å være unna ungene mine noe mer enn det.[/quote']

Det er enkelte som fortsatt ikke forstår at du ikke har noen "goder" ved å være enslig forsørger - i alle fall ikke utover at du får masse tid sammen med barn(a).

Etter å ha tilbragt 12 dager med barn(a) helt alene, er du teoretisk 100 prosent mer sliten enn de som lever sammen. Dermed blir ikke den frihelgen mer enn det man trenger for å hente seg inn, og gjøre en del gjøremål som det ikke er så lett å ta med seg barn(a) på.

[Gjest Madeline]

Det kunne ikke falle meg inn å reise på påsekfeire uten barna.

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg skulle ha dratt på ferie med ny kjæresten i påsken hadde det kun vært fordi at jeg visste at mine barn skulle være hos faren sin. Ellers ikke.

Nå kunne det være at jeg fikk "plassert" ungene mine et sted hvor de fikk en form for påskeferie og da hadde det nok vært greit. Men jeg ville nok ikke fokusert på hva jeg skulle gjøre. Heller på opplevelser de fikk.

Jeg har hele tiden prioritert at ungene fikk ferie, sammen med andre eller meg, avhengig av økonomi.

:enig_animasjon:

[Letti]

Tolv dager................!!!!Gubben er i Tyskland og jeg er totalt utslitt. Han har vært borte i to dager! Misunner ingen enslige jeg.

Hadde jeg hatt fri annhver helg, hadde jeg ryddet/vasket huset skikkelig først og så hadde jeg sovet resten av helgen.

Jeg beundrer virkelig de som er alene om alt og har nattevåk, syke unger osv osv, helt alene.

Misforstå meg rett, vil ikke bytte bort mine barn og jeg reiser ikke på ferie uten dem ved høytider.

Noen andre vi kjenner, dro til København rett før jul. På tivolitur. Med fly og hotellovernatting. Da de kom hjem la de ut om alt det flotte de hadde opplevd, jeg la bare merke til deres sønn på 10 år som var kjempe sår i blikket.

Det er godt vi er forskjellige og prioterer ulikt.

Det er som gubben sier: barna blir så altfor fort store, og hvilke minner skal de sitte igjen med fra barndommen?

En venninne av meg ringte i dag og hadde helt svart samvittighet. Hennes sønn på ti år hadde aldri vært på fjellet. Og det hadde de tenkt og gjøre noe med nå!

[Gjest Anonymous]

Noen andre vi kjenner, dro til København rett før jul. På tivolitur. Med fly og hotellovernatting. Da de kom hjem la de ut om alt det flotte de hadde opplevd, jeg la bare merke til deres sønn på 10 år som var kjempe sår i blikket.

Jeg kan godt plasserer ungene hos besteforeldrene og drar på kjæreste-tur med samboern! De kan være så "såre" de vil i blikket (ikke at de har vært det, de tre-fire gangene det har skjedd), men tror ikke de tar noe skade av det, snarere tvert imot: De får opplagte glade foreldre!

[Gjest Anonymous]

Bare et lite spørsmål:

Hvis du var enslig mor/far og hadde et barn:

Ville du ha reist på påskeferie med ny "venn"(som ingen engang har hørt om), uten barnet, og prøvd og få noen h*n kunne være hos i påsken, eller ville du vært sammen barnet ditt?

Ønsker ikke og henge meg opp i hva andre gjør, men jeg bare lurer på om jeg er helt fjern som ikke har barnevakt i høytidene/påske over flere dager. ALtså tar meg ferie uten barna når det er påske.

Selv kunne jeg ikke tenke meg og reise vekk fra mine barn til påske.

En ting er hvis mine barn blir bedt med på tur eller bedt hjem til noen på ferie, men ikke at mine barn ble igjen hjemme og jeg selv dro bort.

Er jeg veldig gammeldags? Ok da.......da får jeg heller være det

Spørs hvilke alternativer barnet hadde i påsken. Da eg ar vert enslig selv og vet hvordan høytidene har vert for barnet osv. Far/hans fam bidro med ingenting. Påske,jul, sommer så var barnet hjemme. Alle andre barn dro på tur osv hvert år.

Selvfølgelig om barnet kunne komme vekk og fikk påskeopplevelser på lik linje med andre barn, så hadde jeg ikke betenkt meg engang.

Foreldre/barn har godt av og oppleve ting sammen og hver for seg.

Man må ikke være limt til foreldrene pga det er påske. Skal man reise med ny venn? mulig barnet ike kjenner denne vennen heller, så en fin anld for mor å bli kjent med en venn på før det ble presentert for vennen, fam osv.Så kan man leve litt selv uten barn/forpliktelser noen dager.

Ingen vil vel si at det er egoistisk eller noe.

[Gjest Anonymous]

Men har barna samvær med den andre forelderen, er det vel naturlig å ta slike ting da? Nå provoserer jeg kanskje noen her, men en av godene med å være enslig forsørger (med samværsordning) er jo barnevakt annenhver helg og oftere. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt behov for å være unna ungene mine noe mer enn det.

Nei du provoserer ikke noen,men det viser hvor lite innsikt du har. Goder med å være alene + ha-ha. Barnevakt? Så det er det du kaller det? nei, det er samvær. En skal ikke være barnevakt for mor/far.

Slik det er i dag, så er det VELDIG mange som ikke ar den ordningen du nevner. Veldig mange.

Det er nå engan slik at fam er spredd over det ganske land. foreldre som jobber skift/helger. Lang veg. Det er dyrt å fly i Norge osv....Noen jobber i Nordsjø,på havet.

Mange jobber både påske også.

[Gjest Lizzi]

Nei du provoserer ikke noen,men det viser hvor lite innsikt du har. Goder med å være alene + ha-ha. Barnevakt? Så det er det du kaller det? nei, det er samvær. En skal ikke være barnevakt for mor/far.

Slik det er i dag, så er det VELDIG mange som ikke ar den ordningen du nevner. Veldig mange.

Det er nå engan slik at fam er spredd over det ganske land. foreldre som jobber skift/helger. Lang veg. Det er dyrt å fly i Norge osv....Noen jobber i Nordsjø,på havet.

Mange jobber både påske også.

Jeg synes det er drøyt å si at Lois Lane har liten innsikt. Enslige forsørgere som har "barnefri" annenhver helg blir faktisk ofte missunt akkurat den biten med fri - av de som bor sammen med partneren. Når det gjelder det at samme innlegger skriver barnevakt, så vil jeg presisere at hun skrev "med samværsordning" i parentes.

Når det gjelder å plassere barna hos barnevakt i påsken for å dra på tur med en ny kjæreste, så er min første tanke; hvilke foreldre gjør sånt!!!! MEN, det er utrolig hva en forelskelse kan gjøre med en. Ingen som ikke har opplevd det på kroppen kan egentlig uttale seg om hva de ville gjøre. Forelskelse er som å være rusa. Du gjør ting du aldri hadde trodd du ville gjort.