Være borte fra 1-åring i et år

[AnonymBruker]

Jeg er bare nysgjerrig, og mener selv at følgende er skadelig for utvikling/tilknytning hos barn: 

Begge foreldre flytter til et annet land i 7-8 måneder til et år for å "bygge opp" et nytt liv. Barna er 1 år gamle (tvillinger), og de ser foreldrene på Skype daglig eller annenhver dag. Besteforeldre har daglig omsorg. Foreldrene ser barna en gang i løpet av denne perioden, en fem-dagers ferie, men barna kjenner ikke igjen mor. 

Foreldre gjør dette for barnas fremtid, og muligheten til et nytt liv. 

Hva mener dere andre? 

Anonymkode: 91acb...53c

[AnonymBruker]

Jeg mener at dette fremstår ganske utleverende, med mindre dette er fiktivt

Anonymkode: 9cf57...f7a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at dette fremstår ganske utleverende, med mindre dette er fiktivt

Anonymkode: 9cf57...f7a

Dette er ikke i Norge uansett. 

Anonymkode: 91acb...53c

[atropos]

Jeg tenker at det ikke er ideelt nå, men i det lange løp virker til å være bra for barna/familien. 

Skadelig er det nok ikke. Barna får jo god omsorg hos besteforeldrene. At de ikke kjenner igjen foreldrene er ikke rart. De ser de jo ikke så ofte. Skype er ikke det samme.

[AnonymBruker]

Vel, hvis barna får et bedre liv etter kun ett år uten foreldrene, så tenker jeg det går veldig bra. Dessuten er "bedre liv" ganske relativt. Her kan det innebære å kunne kjøpe Tesla og hus til 7 Mill i stedet for til 4 Mill. I et annet land kan det være forskjellen på liv og død. 

Anonymkode: c5965...548

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vel, hvis barna får et bedre liv etter kun ett år uten foreldrene, så tenker jeg det går veldig bra. Dessuten er "bedre liv" ganske relativt. Her kan det innebære å kunne kjøpe Tesla og hus til 7 Mill i stedet for til 4 Mill. I et annet land kan det være forskjellen på liv og død. 

Anonymkode: c5965...548

Helt enig. 

Anonymkode: 7f693...5fb

[AnonymBruker]

Hvis foreldrene må gjøre dette for å overleve så må de det. Heldigvis for oss priviligerte trenger vi ikke ta stilling til slikt. Det er selvsagt forskjell på å ha mat på bordet og gjøre dette for å leve i luksus som noen før sa.

Anonymkode: 6b4cf...bc8

[AnonymBruker]

Hvis barna kjenner besteforeldrene veldig godt og det er en glidende overgang før og etter "fotsørgerbytte" så ville jeg tro det går ganske greit.

Anonymkode: 2dc1e...72e

[AnonymBruker]

Som foreldre må man noen ganger ta tøffe valg. Jeg mener dette kan forsvares, i ekstreme tilfeller. (Spesielt i situasjoner med ekstrem fattigdom eller andre store vansker.)

Anonymkode: ed82f...d24

[Arkana]

Jeg mener at det ikke er optimalt, men det er likevel veldig vanlig i store deler av verden. Mødre som f.eks. reiser fra asiatiske til vestlige land og jobber som au pair eller hushjelp og tjener penger de kan sende hjem mens barnet/barna vokser opp med besteforeldre eller annen familie. Jeg tror det veldig vanskelig for oss i Norge å forestille oss et liv som er så hardt at man er villig til å forlate barna sine for å kunne ta vare på dem økonomisk.

[Vera Vinge]

Foreldre må i deler av verden ta tøffe valg til det beste for barna, og hvis dette er et tilfelle hvor det å reise fra barna er avgjørende for at de skal ha mat på bordet og det mest grunnleggende de trenger, så skjønner jeg det. Men det er jo ingen tvil om at barna vil kunne ta psykisk skade av dette, da det trolig vil skade tilknytningen til foreldrene betydelig. Så hvis det ikke var livsnødvendig, tenker jeg at foreldrenes tilstedeværelse er viktigere enn mye annet. Én ting er hvis babyer blir adoptert ved fødsel eller helt tidlig, men barn som kjenner foreldrene sine og mister dem i et år eller barn som etter et år skal bo hos foreldre de ikke kjenner kan fort bli utrygge (skjønte ikke helt om barna var 1 år når foreldrene dro eller kom tilbake). Det er ikke sånn at det ikke spiller noen rolle hvem som gir omsorgen, så lenge den er god. Omsorgen må åpenbart være god, men så er kontinuitet viktig, uavhengig av om det er biologiske foreldre eller andre som sørger for det. 

[Gjest Marillia]

For norske foreldre er vel dette helt utenkelig, men for en del andre foreldre i utlandet er vel dette kanskje en hard realitet: De har ikke mulighet til å få jobb (eller trygdeytelser) i hjemlandet og MÅ forlate barna en periode for å kunne gi barna en bedre fremtid på sikt.