Råd til «oss» som er vennepar til et par som står i bitter samværsfordeling/brudd

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen lenge og kjent begge i eks-paret i årevis. Vi vokste opp sammen i hver våre nabolag/bygd.

Disse to treffer hverandre i voksen alder, blir et par - får barn tidlig i relasjonen, og forholdet er absolutt ikke liv laga. Høyt konfliktnivå, og bruddet skjer når sønnen deres er 5 måneder og mor er i permisjon. De hadde et rævav forhold fra dag 1 for positiv graviditetstest. Jeg tviler ikke på at begge to har vært like vanskelige å være i relasjon med grunnet omstendighetene. 

Både jeg og mannen har vært forsiktige med å gi råd til dem eller mene mye om den andre parten, og vi har jo trodd at de skulle komme til enighet om fordeling av samvær på FVK.

Det klarer de ikke, og det kan se ut som det nærmer seg rettssak.

Det litt snåle her er at far bruker voldsomt mye energi på alt annet enn å skaffe seg advokat, og jeg begynne litt å lure på om han trenerer for å skaffe seg tid til å gå for full omsorg.

Mor ønsker å følge retningslinjene for gradvis tilvenning mot 50/50 ordning med overnattinger osv slik retningslinjene tilsier.

Far ønsker ikke dette, og vil ha mest mulig tidligst mulig - han lytter ikke til det ektefellen min råder han til, og han lytter ikke til FVK/helsestasjon osv. Om han hadde gjort dette hadde de jo hatt en avtale klar. 

Jeg kan forstå at han er fortvilet, men jeg synes det er noe underlig at han aldri går med på å signere en avtale. For alt jeg vet er det jo mor også som er vanskelig uten å være ærlig med meg, men uansett; gradvis opptrapping mot 50/50 virker ikke være aktuelt for ham. Svigerfar(hans far) sender også masse kjipe meldinger til mor, basert på sønnens utsagn - og far er visstnok kjip og kranglete ved levering/henting (ifølge mor, jeg vet jo ikke hvordan hun er i gjengjeld). Bare masse rot og konflikt med andre ord. 

Nå har han ringt meg/sendt meg melding, hvor han spør om ikke jeg kan snakke med mor og «få henne til fornuft og gjennomskue falskheten hennes». 

Det fører jo ikke til noe annet enn at jeg synes han oppfører seg fullstendig idiotisk - jeg synes det er å misbruke min tillit. Mor har aldri bedt «oss» ta noen part i saken, og aldri bedt meg om å snakke ham til fornuft. For alt jeg vet er hun like urimelig som ham, men jeg har nå uansett rådet mor til å være på tilbudssiden - og erkjenne at dette er veldig vondt også for ham/at han er redd for å miste barnet sitt osv. Følge retningslinjer, men ikke på en restriktiv måte. Svelge kameler, dra på FVK etc.

Jeg trodde jo dette skulle løse seg innen barnet var 1 år, men det ser ut til å trekke voldsomt ut i tid. Far har ikke rett til fri rettshjelp, men har neppe heller masse penger til å gå i rettssak. Det kan være en grunn til «trenering». Jeg får også en følelse av at han forsøker å få sønnen til å ha fast bosted til ham, noe jeg forstår vil gi ham bedre mulighet juridisk til å få full omsorg. Dette er noe han har sagt tidligere at han ønsker, og så har han trukket det tilbake. Han dikter også opp veldig mye, som er fullstendig feil og tildels helt banalt. Jeg begriper ikke helt hvorfor, men.

Jeg får altså ikke helt et inntrykk her at han er så interessert i å følge retningslinjer, og å gradvis trappe opp til 50/50 slik FVK har anbefalt dem. 

TIl nå har jeg ikke snakket med far om saken overhodet, og jeg tror helt ærlig talt ikke han lytter til noen. Det virker ikke sånn. Jeg vet jo at mannen min og andre venner har rådet ham til å dempe konfliktnivå, og følge FVKs anbefalinger/tenke på barnets beste og få et godt samarbeid. 

Jeg kommer ikke til å svare far helt enda på den telefinen/meldingen om mor som var falsk/måtte komme til fornuft, men jeg tenker at på ett tidspunkt så må noen gi ham klar tale dersom mors versjon av historien også er riktig. Om det mor forteller stemmer, så saboterer han jo for et godt samarbeid på sikt - og han gjør ikke det som er best for barnet på sikt. Jeg bryr meg jo katten om hvordan deres forhold var, men dette går ut over barnet. 

Jeg ikke si til henne at han har sagt disse tingene til meg (er virkelig ikke noe poeng i å øke konfliktnivået), men på ett tidspunkt må jeg jo forholde meg til fars spørsmål og utsagn også. 

Hva kan, og bør man egentlig si - noen et par ligger i full krig om omsorg over tid? Dersom den ene parten ber om «hjelp», men ikke virker følge anbefalinger, retningslinjer og råd?

Han er typen som tydeligvis ikke tar generelle råd til seg, det kan virke som om han ønsker seg en sort/hvitt løsning. 

 

Anonymkode: b86dc...bb2

[AnonymBruker]

Du svarer far: "Denne saken ligger jeg langt unna, jeg kan ikke gi noen råd og jeg vil ikke være kommunikasjonskanal være seg den ene eller andre veien. Ta opp alle saker direkte dere to imellom eller på familievernkontoret. Lykke til". Så sier du det samme til moren, så gjør du det: ligger unna, og diskuterer ikke dette med noen av dem.

Anonymkode: 1c179...54b

[Gjest Dævendøtte]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har han ringt meg/sendt meg melding, hvor han spør om ikke jeg kan snakke med mor og «få henne til fornuft og gjennomskue falskheten hennes». 

Selv hadde jeg gitt far klar beskjed om hva jeg synes om hans oppførsel i denne krangelen. Det verste jeg veit er foreldre som krangler om ungene sine. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du svarer far: "Denne saken ligger jeg langt unna, jeg kan ikke gi noen råd og jeg vil ikke være kommunikasjonskanal være seg den ene eller andre veien. Ta opp alle saker direkte dere to imellom eller på familievernkontoret. Lykke til". Så sier du det samme til moren, så gjør du det: ligger unna, og diskuterer ikke dette med noen av dem.

Anonymkode: 1c179...54b

Signerer denne.

 

Anonymkode: 7bf8c...f0e

[Diamant20]

10 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Selv hadde jeg gitt far klar beskjed om hva jeg synes om hans oppførsel i denne krangelen. Det verste jeg veit er foreldre som krangler om ungene sine. 

Enig

[exictence]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du svarer far: "Denne saken ligger jeg langt unna, jeg kan ikke gi noen råd og jeg vil ikke være kommunikasjonskanal være seg den ene eller andre veien. Ta opp alle saker direkte dere to imellom eller på familievernkontoret. Lykke til". Så sier du det samme til moren, så gjør du det: ligger unna, og diskuterer ikke dette med noen av dem.

Anonymkode: 1c179...54b

Dette ville jeg sagt, kanskje litt mildere. Hadde fått frem at jeg ville deres beste, og lytter gjerne, men vil ikke involveres i deres kommunikasjon sammen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du svarer far: "Denne saken ligger jeg langt unna, jeg kan ikke gi noen råd og jeg vil ikke være kommunikasjonskanal være seg den ene eller andre veien. Ta opp alle saker direkte dere to imellom eller på familievernkontoret. Lykke til". Så sier du det samme til moren, så gjør du det: ligger unna, og diskuterer ikke dette med noen av dem.

Anonymkode: 1c179...54b

Det er forsåvidt det jeg har sagt (i en mer hyggelig tone) til nå.

Men jeg synes det er vanskelig nå som det kan se ut til å bare bli til skade permanent for alle. 

Dersom han gjør seg ekstremt vrang så skader han jo også barnet - de er jo begge utmattede og sykemeldte av konfliktnivået. 

Og jeg er oppriktig bekymret for mors helse, noe jeg ikke sier til henne - men jeg ser jo at utmattelsen preger henne fysisk.

Forsåvidt han også, men det er akkurat som det er en skrue løs oppi hodet hans fordi han ikke helt evner tenke langsiktig og konsekvens av sine ord/handlinger. Jeg tror faktisk ikke han mener vondt. 

 

Anonymkode: b86dc...bb2

[AnonymBruker]

Du, her må dere trekke dere ut. Enten skjerpe seg el skaffe advokat. Ikke la dere lide under konflikten

Anonymkode: 33fe6...cc2

[Rotemor]

Dere kan ikke leve livene for dem. Uansett hva dere sier så kan det bli galt. Man skal vokte seg for hvor mye makt man ubevisst kan ha overfor folk i sårbare situasjoner.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, her må dere trekke dere ut. Enten skjerpe seg el skaffe advokat. Ikke la dere lide under konflikten

Anonymkode: 33fe6...cc2

Ja, jeg gjentar jo bare «fvk, megling, advokat».

Han trenerer, virker det som.

Jeg ønsker jo å si at han rett og slett må slutte å spørre om praktiske råd om han ikke har planer om å følge ett eneste råd fra en eneste fagperson eller venn. 

Vil man ha krig så må man nesten ordne til rotet på egen regning.

 

Anonymkode: b86dc...bb2

[AnonymBruker]

Er det du selv som er moren, eller? Beklager spørsmålet, men det var et veldig langt innlegg og stort engasjement til et vennepar å være. Undrer meg litt over at dere ikke har satt ned foten men henvender dere her og også trekker tråden ut, tilsynelatende uten å falle til ro med tipsene

Anonymkode: 33fe6...cc2

[marihihia]

Du skriver ganske åpent om andre menneskers konflikt på et åpent forum. Du kommer med så mange detaljer at det er veldig lett å kjenne igjen. Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet hvis mine venner gjorde dette mens jeg sto i en så stor og vanskelig konflikt. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, marihihia skrev:

Du skriver ganske åpent om andre menneskers konflikt på et åpent forum. Du kommer med så mange detaljer at det er veldig lett å kjenne igjen. Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet hvis mine venner gjorde dette mens jeg sto i en så stor og vanskelig konflikt. 

Enig, dette synes jeg ikke har noe på kvinneguiden å gjøre. 

Anonymkode: e5b35...2af

[AnonymBruker]

12 timer siden, marihihia skrev:

Du skriver ganske åpent om andre menneskers konflikt på et åpent forum. Du kommer med så mange detaljer at det er veldig lett å kjenne igjen. Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet hvis mine venner gjorde dette mens jeg sto i en så stor og vanskelig konflikt. 

Jeg endret fullstendig på flere detaljer om dem, så det tviler jeg på skal være mulig. Halvparten av alle par går jo fra hverandre i dette landet - så det skal vel noe til å føle seg helt unik i en sånn situasjon.

Og ja, jeg har sagt til far at jeg ikke ønsket ta del. (som ikke er kjønnet far.....jeg byttet om på det og.)

Anonymkode: b86dc...bb2

[AnonymBruker]

Dette er ikke din sak. Styr unna. 

Anonymkode: ef0eb...ac8

[AnonymBruker]

På meg virker det som du allerede har valgt side. 

I en slik følelsesmessig vanskelig situasjon er det lett at partene leser endel inn i det du sier. Derfor ville jeg tatt et standpunkt og holdt meg langt unna. Forklar hvorfor og be dem respektere det. 

Anonymkode: 8790f...a8f