Tilvenning med katt-erfaringer.

[AnonymBruker]

Jeg har en hannkatt som er kastrert, han er en veldig snill og omsorgsfull katt som aldri har gått til angrep på noe. Han kom godt overens med jente kattungen jeg fikk da han var 2 år og de forble gode venner hele veien, helt til hun fikk uhelbredelig sykdom og måtte avlives nå for et par uker siden...

Jeg har vært hos dyrebeskyttelsen og sett etter ny kattunge, der var det kun ledige guttepuser. Jeg vurderer den ene gutten der på 4 mnd, og han skal selvfølgelig kastreres om jeg tar han til meg. 

Det jeg er bekymret for er at de skal begynne å krangle når den blir stor siden det da er 2 hannkatter i samme hus selvom de er kastrerte. Jeg er ikke redd for at han jeg har skal bli aggressiv, for der skjer ikke. Men jeg er redd for at den andre katten blir det... 

Er det noen som har erfaring med å ta til seg en gutte kattunge når dere har en voksen hankatt fra før? 

Må sies at denne kattungen er vandt til andre katter da den nå lever sammen med 6 andre katter i samme rom. 

Anonymkode: 38420...b8e

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med å eie to hannkatter men naboen sin kastrerte guttepus pleide å besøke oss. Første gang han kom var han bare 8 måneder mens min var vel 3-4 år gammel. Så har han kommet med jevne mellomrom i 3 år (helt til den forsvant). De har aldri kranglet noe. Pusen fikk til og med spise fra skåla til katten min.

Min guttepus har blitt sinsykt overbeskyttende over jentepusen vi fikk når han var 5 da, og han går nå løs på alt som angriper henne. Det hender de krangler i blandt. Ikke så busta fyker, men det går likevel litt for langt av og til. (Hvor hun vræler og freser. Nå er han mye større enn henne). Hun er også sterilisert forresten.

Anonymkode: c155a...d9d

[AnonymBruker]

Min erfaring (5 katter) er at hunnkatter er mer territorale og "vanskelige" enn hannkatter. Jeg snakker da selvfølgelig om kastrerte katter. 

Anonymkode: 234f9...410

[lemoncake]

Vi har to hannkatter og det går veldig fint. Vi fikk katt nr 2 da katt nr 1 var blitt 1,5 år. Den nye pusen var 15 mnd. Det var litt knurring og fresing mellom de i starten, men så gikk det over etter noen uker. Dette er nå ganske nøyaktig 1 år siden. Og de er bestekompiser. Leker og steller hverandre. Du må ha tålmodighet i begynnelsen. Og gamle pusen må du behandle som konge. Ikke la han føle seg glemt. Hold han gjerne inne i starten og. Vi hadde kattungen på eget rom helt i starten og lot de gradvis bli kjent. Jeg hadde dem under oppsyn. Men jeg var kanskje litt veldig redd for at den lille skulle bli skadet hvis de begynte å slåss. Det går som regel bra med to hannkatter har jeg hørt! Ville ikke stusset på å adoptere en hannkatt. 

[Tvist]

Ville vurdertven voksen katt, oftebsynes voksne katter at kattunger er slitsomme. 

[AnonymBruker]

Jeg har nå tatt til meg den lille guttepusen, han lille er overhode ikke redd og har funnet seg til rette allerede, han gjorde det med en gang han kom inn her, leker, koser i soffan og mjauer etter meg når han ikke ser meg og vandrer rundt å utforsker😍 han store, han er ikke helt fornøyd, ikke redd, men irritert, han knurrer ikke men han mjauer lavt og lenge, men ingen tegn til at han vil angripe eller noe! Sånn her reagerte han ikke da jeg fikk jentepusen, da begynte han å stelle henne osv med en gang, men hun fikk jeg alt for tidlig i en alder av 6 uker... han her er 12 uker, kan ha noe med det å gjøre ? 

Håper han trives med den nye etter hvert, vil han alt det beste og han blir behandlet som kongen nå litt vondt å se han sånn

Anonymkode: 38420...b8e

[AnonymBruker]

Så lenge du setter grenser, så går det som regel greit. Om du merker at den store er sur eller virker aggressiv, så må du gå inn og være streng. Streng stemme er som regel nok om katten din er vant til at du sier fra om at noe er galt på den måten. Ikke alle katter blir bestevenner, men i min erfaring kan to usosiale katter akseptere å leve i samme hus så lenge mennesket setter grenser for akseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 5bcf4...3bb

[Diamant20]

Hos oss var kattungen (jente) så tøff og han eldste så underdanig og snill at vi måtte skryte av han når han sa i fra selv. I tillegg var han eldste alene i hele huset utenom badet, en halvtime før vi dro om morgenen og en time når vi kom hjem i tillegg til kortere avbrekk nå og da. Av og til ble kattungen bare satt på badet med do, mat, leker og vann. Som oftest lå hun seg til å sove uansett og da kunne han eldste slappe av litt uten «angrep» fra hun minste.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du setter grenser, så går det som regel greit. Om du merker at den store er sur eller virker aggressiv, så må du gå inn og være streng. Streng stemme er som regel nok om katten din er vant til at du sier fra om at noe er galt på den måten. Ikke alle katter blir bestevenner, men i min erfaring kan to usosiale katter akseptere å leve i samme hus så lenge mennesket setter grenser for akseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 5bcf4...3bb

Jeg tror ikke det er helt bra å bryte inn når han virker sur eller virker aggressiv, han må vel få lov til å vise at han er sjefen, så lenge han ikke går til direkte angrep og skader den lille. Tenker at han vil føle seg "snytt" om han plutselig ikke får være sjefen i eget hjem og dermed vil mistrives... det vil jeg absolutt ikke at han skal. Det jeg gjør nå når han virker irritert er å gi han oppmerksomhet, da slutter han, ikke være sint på han, da blir han vel bare fortvila, en ukjent katt i huset + at mamma blir sinna, stakkars. Det går bedre og bedre allerede etter første dag allerede sånn som jeg har gjort det nå. 

Anonymkode: 38420...b8e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er helt bra å bryte inn når han virker sur eller virker aggressiv, han må vel få lov til å vise at han er sjefen, så lenge han ikke går til direkte angrep og skader den lille. Tenker at han vil føle seg "snytt" om han plutselig ikke får være sjefen i eget hjem og dermed vil mistrives... det vil jeg absolutt ikke at han skal. Det jeg gjør nå når han virker irritert er å gi han oppmerksomhet, da slutter han, ikke være sint på han, da blir han vel bare fortvila, en ukjent katt i huset + at mamma blir sinna, stakkars. Det går bedre og bedre allerede etter første dag allerede sånn som jeg har gjort det nå. 

Anonymkode: 38420...b8e

Å sette grenser er viktig, da det gir trygghet. Frie tøyler gir ikke den tryggheten tydelige grenser gjør. 

Anonymkode: c832a...be5

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke det er helt bra å bryte inn når han virker sur eller virker aggressiv, han må vel få lov til å vise at han er sjefen, så lenge han ikke går til direkte angrep og skader den lille. Tenker at han vil føle seg "snytt" om han plutselig ikke får være sjefen i eget hjem og dermed vil mistrives... det vil jeg absolutt ikke at han skal. Det jeg gjør nå når han virker irritert er å gi han oppmerksomhet, da slutter han, ikke være sint på han, da blir han vel bare fortvila, en ukjent katt i huset + at mamma blir sinna, stakkars. Det går bedre og bedre allerede etter første dag allerede sånn som jeg har gjort det nå. 

Anonymkode: 38420...b8e

Nei. Han må tåle at han ikke kan være sur eller aggressiv når han er frustrert. Det er ikke noe i katters natur som sier at de må føle at de er sjefen. 

Vis han positivt oppmerksomhet som vanlig, men om han er sur eller aggressiv må du vise han at det ikke er ok. Om du belønner han når han er irritert risikerer du få en sint katt

Anonymkode: 5bcf4...3bb

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Han må tåle at han ikke kan være sur eller aggressiv når han er frustrert. Det er ikke noe i katters natur som sier at de må føle at de er sjefen. 

Vis han positivt oppmerksomhet som vanlig, men om han er sur eller aggressiv må du vise han at det ikke er ok. Om du belønner han når han er irritert risikerer du få en sint katt

Anonymkode: 5bcf4...3bb

Jeg belønner han jo ikke, jeg retter oppmerksomheten hans et annet sted. En sint katt tror jeg neppe han blir noen gang... kjenner han ganske godt etter 5 år. Jo det er noe i kattens natur som tilsier det, det er territorium. Han har ikke vært i nærheten av å angripe, han murrer irritert, eneste han gjør. Frest litt svakt en gang. Hadde han gått fysisk på han så måtte jeg jo ha stoppet det. Men det tviler jeg sterkt på at han kommer til å gjøre. Dette er nok forhåpentligvis bare en overgang. Akkurat som da jeg passet en hund i noen uker, han holdt på sånn med hunden, men godtok hunden etter en ukes tid. 

Anonymkode: 38420...b8e