Usikker type og meg som har falt pladask

[Milanos]

Jeg møtte en veldig snill og kjekk type for noen måneder siden. Vi har ingen felles venner da han bor et par timer unna, noe som har gjort det enkelt å ikke kunne dømme hverandre og slike ting. 

Det har seg sånn at jeg har falt helt pladask for han her, noe jeg kanskje ikke burde gjort. Vi har hatt god kontakt og møttes et par ganger i uka. Har hatt veldig god kjemi og merket fort at vi passet veldig godt sammen.    Jeg pleier somregel ikke å ta menn jeg bare holder litt på med hjem, men jeg liker han så veldig godt og tenkte at dette gikk i riktig retning og valgte derfor å gjøre det. Vi bor begge hjemme hos foreldrene våre så da møtte han selvfølgelig dem. 

 

Alt gikk veldig fint helt til kontakten sakte men sikkert dabbet av iløpet av en uke. Han hadde sovet her en helg og jeg merket ikke at han oppførte seg noe annerledes eller avvisende da. Faktisk så ble han her en ekstra natt på tross av at han egentlig hadde planer med noen kompiser.

 

Merket at jeg ble ganske desperat etter å vite hvorfor det virket som st han prøvde å kutte kontakten. Jeg kan nevne at kontakten ble holdt over snapchat, og at det var jeg som startet samtalen de siste dagene. Hvertfall så spurte jeg om dette. Han svarte at det ikke var meningen, han var bare usikker på hva han ville videre. Det kunne jeg skjønne veldig godt, men han visste at jeg også var usikker og jeg sa fra starten av at vi måtte ta det sakte og ikke hoppe inn i noe. Han fortalte meg at han ville holde kontakten og at han ville fortsette å møtes, han sa også at han er interessert i å bli bedre kjent ig at han liker meg veldig godt.

 

Allikevel er det fremdeles jeg som har opprettholdt kontakten og han viser liten interesse. Synes det er så veldig trist når han vet hvor interessert jeg er i han. Ikke at han kutter kontakten, men at han fortsetter å fortelle meg at han er interessert og at han vil fortsette å møte meg. Jeg fortalte at jeg synes det vi holdt på med virket ganske håpløst og at det ikke føltes noe bra ut for meg. Har fortalt han at jeg skjønner godt at han er usikker, men at det hadde vært fint å møtes for å prate. 

 

Dette har gått skikkelig inn på meg og jrg har tatt meg veldig nær av det. Både forsi jeg i det hele tatt tok et valg om å la han møte foreldrene mine og det at jeg har falt så utrolig fort for han. Det er jo ikke sånn at vi plutselig møtes om vi kutter kontakten når vi bor såpass langt unna hverandre så jeg skjønner virkelig ikke hva han mener. Han sender veldig rare signaler i forhold til det han sier.

 

Nå sitter jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Jeg vil ikke mase mer på han enn nødvendig, samtidig som st jeg ikke vil gi slipp på han når jeg ikke vet akkurat hva han vil og tenker. Han er så utydelig og jeg vet at han er litt dårlig på å uttrykke egne følelser, både til seg selv og andre. Synes dette er veldig vanskelig og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. 

 

Hvis dere har noen liknende opplevelser så gjerne del! Aner virkelig ikke hvordan jeg skal greie å komme meg over han, aldri følt noe så sterkt for noen før. Vet ikke hva mer jeg kan spørre han om heller for han svarer ikke særlig mye mer enn at han fortsatt er interessert

Endret 20. september 2018 av Milanos