Barnebidrag når bostedsforelder har 0 inntekt

[AnonymBruker]

Beregning av bidrag er et tilbakevendende betent tema. Bidragsveileder brukes på hver kant, med forskjellige utfall da små variasjoner gjør store utslag. 

Bidragspliktiges inntekt er klar, ligning for 2017 legges til grunn. Samværsklasse er også klar. Uenighet oppstår om eksisterende bidrag, tidligere avtale er over to år gammel, etter ett år er bidraget økt med et lite beløp uten at det er skrevet ny avtale. Dette beløpet gjør at ny beregning nå ikke utløser endring over 12%. Bidragsmottaker ønsker da å legge det opprinnelige, to år gamle beløpet fra avtalen til grunn. Som da gjør endringen over 12% og bidraget øker. Hva mener dere blir riktig her?

En annen sak, som jeg ofte grubler på, er hvordan kan bidragsmottaker beregnes med null i inntekt? Man skulle tro forsørgeransvar medfører behov for inntekt. Bidragsmottaker jobber ikke, og har ingen formue å tære på. Enslig, men bor hos foreldre med barn.

Kan man som bidragspliktig forlange at bidragsmottakers inntekt skjønnsfastsettes?

Anonymkode: 25c3b...a05

[Gjest O.G.]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beregning av bidrag er et tilbakevendende betent tema. Bidragsveileder brukes på hver kant, med forskjellige utfall da små variasjoner gjør store utslag. 

Bidragspliktiges inntekt er klar, ligning for 2017 legges til grunn. Samværsklasse er også klar. Uenighet oppstår om eksisterende bidrag, tidligere avtale er over to år gammel, etter ett år er bidraget økt med et lite beløp uten at det er skrevet ny avtale. Dette beløpet gjør at ny beregning nå ikke utløser endring over 12%. Bidragsmottaker ønsker da å legge det opprinnelige, to år gamle beløpet fra avtalen til grunn. Som da gjør endringen over 12% og bidraget øker. Hva mener dere blir riktig her?

En annen sak, som jeg ofte grubler på, er hvordan kan bidragsmottaker beregnes med null i inntekt? Man skulle tro forsørgeransvar medfører behov for inntekt. Bidragsmottaker jobber ikke, og har ingen formue å tære på. Enslig, men bor hos foreldre med barn.

Kan man som bidragspliktig forlange at bidragsmottakers inntekt skjønnsfastsettes?

Anonymkode: 25c3b...a05

Hva lever bidragsmottaker av da?

[Rotemor]

Nav estimerer forventet inntekt. Den baserer seg blant annet på utdanning.

Endret 19. september 2018 av Rotemor

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beregning av bidrag er et tilbakevendende betent tema. Bidragsveileder brukes på hver kant, med forskjellige utfall da små variasjoner gjør store utslag. 

Bidragspliktiges inntekt er klar, ligning for 2017 legges til grunn. Samværsklasse er også klar. Uenighet oppstår om eksisterende bidrag, tidligere avtale er over to år gammel, etter ett år er bidraget økt med et lite beløp uten at det er skrevet ny avtale. Dette beløpet gjør at ny beregning nå ikke utløser endring over 12%. Bidragsmottaker ønsker da å legge det opprinnelige, to år gamle beløpet fra avtalen til grunn. Som da gjør endringen over 12% og bidraget øker. Hva mener dere blir riktig her?

En annen sak, som jeg ofte grubler på, er hvordan kan bidragsmottaker beregnes med null i inntekt? Man skulle tro forsørgeransvar medfører behov for inntekt. Bidragsmottaker jobber ikke, og har ingen formue å tære på. Enslig, men bor hos foreldre med barn.

Kan man som bidragspliktig forlange at bidragsmottakers inntekt skjønnsfastsettes?

Anonymkode: 25c3b...a05

Hvis dere ber NAV regne ut kan det være at inntekten til BM skjønnsfastsettes til hva hun ville tjent i 80% stilling ut fra sin utdannelse og arbeidserfaring.  Det koster 1130 kr å få NAV til å gjøre jobben.. 

Anonymkode: 414e8...879

[AnonymBruker]

Bruk Nav, la de beregne og t alt går igjennom dem. Da slipper begge to "mas" om bidrag. Man kan ha 0 i inntekt hvis man er student. Tr man alt gjennom Nv, ber man jo de også om ny beregning når inntekten endrer seg for den bidragspliktige,, eller bidragsmottkeren.

Anonymkode: fec1a...237

[Peter007]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beregning av bidrag er et tilbakevendende betent tema. Bidragsveileder brukes på hver kant, med forskjellige utfall da små variasjoner gjør store utslag. 

Bidragspliktiges inntekt er klar, ligning for 2017 legges til grunn. Samværsklasse er også klar. Uenighet oppstår om eksisterende bidrag, tidligere avtale er over to år gammel, etter ett år er bidraget økt med et lite beløp uten at det er skrevet ny avtale. Dette beløpet gjør at ny beregning nå ikke utløser endring over 12%. Bidragsmottaker ønsker da å legge det opprinnelige, to år gamle beløpet fra avtalen til grunn. Som da gjør endringen over 12% og bidraget øker. Hva mener dere blir riktig her?

En annen sak, som jeg ofte grubler på, er hvordan kan bidragsmottaker beregnes med null i inntekt? Man skulle tro forsørgeransvar medfører behov for inntekt. Bidragsmottaker jobber ikke, og har ingen formue å tære på. Enslig, men bor hos foreldre med barn.

Kan man som bidragspliktig forlange at bidragsmottakers inntekt skjønnsfastsettes?

Anonymkode: 25c3b...a05

Endres barnbidraget med over 12 % etter nytt grunnlag kan det kreves endret av begge parter. 

Selv om en har null inntekt tenkt teoretisk vil også  BM ha en inntekt basert på f.eks trygdeytelser. Der vil som regel være en faktisk inntekt. Det kan som sagt av en annen her kreves av BY ber NAV fastsetter en inntekt for BM opp mot bidraget. Dette skal være 80 % av evnet inntekt. Studenter, omskolering godkjent hos NAV  er blant annet unntatt dette. 

Endret 19. september 2018 av Peter007

[Rotemor]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Endres barnbidraget med over 12 % etter nytt grunnlag kan det kreves endret av begge parter. 

Selv om en har null inntekt tenkt teoretisk vil også  BM ha en inntekt basert på f.eks trygdeytelser. Der vil som regel være en faktisk inntekt. Det kan som sagt av en annen her kreves av BY ber NAV fastsetter en inntekt for BM opp mot bidraget. Dette skal være 80 % av evnet inntekt. Studenter, omskolering godkjent hos NAV  er blant annet unntatt dette. 

Når Ts spør om hva som skjer ved 0 inntekt så får vi ta utgangspunkt i det. Noen lar seg forsørge av andre. Det er liten vits i å informere folket om at det som regel er inntekt hvis opplysningen er at det ikke er inntekt.  NAV vurderer årsaken til dette iht regelverket som er mer innfløkt enn du skisserer.

En 18 år gammel person som har sluttet på VGS vurderes anderledes enn en rørlegger på 24. 

[Rotemor]

35 minutter siden, Peter007 skrev:

Endres barnbidraget med over 12 % etter nytt grunnlag kan det kreves endret av begge parter. 

Selv om en har null inntekt tenkt teoretisk vil også  BM ha en inntekt basert på f.eks trygdeytelser. Der vil som regel være en faktisk inntekt. Det kan som sagt av en annen her kreves av BY ber NAV fastsetter en inntekt for BM opp mot bidraget. Dette skal være 80 % av evnet inntekt. Studenter, omskolering godkjent hos NAV  er blant annet unntatt dette. 

Det er ikke så svart/hvitt at denne skal være 80% av evnet inntekt.  Kilde?

Det er heller ikke slik at «omskolering godkjent hos nav» eller studier fritar en bidragsplikten. En masterstudent feks vil kunne havne under lupen der.

Bidrag vurderes etter inntekt og skjønn. Dersom en person feks leier ut en bolig så er dette skattepliktig inntekt som skal med.

Bidrag som utgjør kr 0 er også skjønnsmessig fastsatt. Det er ikke et fritak.

Det er som sagt relativt innfløkt når man ikke har dybdekunnskap.

Vi bor i et land med mange rike mennesker. Alle sitter da slett ikke med liten trygd. Man kan ikke når som helst slutte jobben for å studere og dermed slippe bidrag. Det kommer an på omstendighetene som helse med mer.

Endret 19. september 2018 av Rotemor

[AnonymBruker]

Barnemor i dette tilfellet er midt i tyveårene, tror ikke vk1 på yrkesfag noen gang ble fullført. Litt deltidsjobb på kiosk og gatekjøkken før svangerskap, har etter endt periode for overgangsstønad prøvd å få uføretrygt. Hvordan det går kjenner jeg ikke detaljene til. 

Anonymkode: 25c3b...a05

[Rotemor]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnemor i dette tilfellet er midt i tyveårene, tror ikke vk1 på yrkesfag noen gang ble fullført. Litt deltidsjobb på kiosk og gatekjøkken før svangerskap, har etter endt periode for overgangsstønad prøvd å få uføretrygt. Hvordan det går kjenner jeg ikke detaljene til. 

Anonymkode: 25c3b...a05

Man trenger ihvertfall ikke å frykte at bidraget blir skyhøyt av den grunn. Os legges til grunn blant annet.

[AnonymBruker]

Det skjønnsfastsettes, hvis far krysser av for dette når han søker om fastsettelse av bidrag. Da regnes hun å ha 80% inntekt dersom det er mulig (dvs hvis ikke helsen tilsier at det ikke går f.eks). 

 

Heldigvis er det sånn at ikke mor (eller far) bare kan ha 0 inntekt og få masse i bidrag. 
Hvordan forsørger hun barnet per i dag? 

Anonymkode: 3d5f0...539

[Rotemor]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønnsfastsettes, hvis far krysser av for dette når han søker om fastsettelse av bidrag. Da regnes hun å ha 80% inntekt dersom det er mulig (dvs hvis ikke helsen tilsier at det ikke går f.eks). 

 

Heldigvis er det sånn at ikke mor (eller far) bare kan ha 0 inntekt og få masse i bidrag. 
Hvordan forsørger hun barnet per i dag? 

Anonymkode: 3d5f0...539

Har du kilde på at 80% er fast?

[Peter007]

2 timer siden, Rotemor skrev:

Det er ikke så svart/hvitt at denne skal være 80% av evnet inntekt.  Kilde?

Det er heller ikke slik at «omskolering godkjent hos nav» eller studier fritar en bidragsplikten. En masterstudent feks vil kunne havne under lupen der.

Bidrag vurderes etter inntekt og skjønn. Dersom en person feks leier ut en bolig så er dette skattepliktig inntekt som skal med.

Bidrag som utgjør kr 0 er også skjønnsmessig fastsatt. Det er ikke et fritak.

Det er som sagt relativt innfløkt når man ikke har dybdekunnskap.

Vi bor i et land med mange rike mennesker. Alle sitter da slett ikke med liten trygd. Man kan ikke når som helst slutte jobben for å studere og dermed slippe bidrag. Det kommer an på omstendighetene som helse med 

 

Dersom bidragspartens inntekt allerede er redusert utover 20 prosent må det foretas en konkret vurdering av om det er en rimelig grunn for en ytterligere inntektsreduksjon også der reduksjonen skyldes uttak 80 prosent foreldrepenger. Det samme gjelder ved uttak 80 prosent foreldrepengene der inntekten er lavere enn tidligere på grunn av beløpsbegrensningen på 6 ganger grunnbeløpet. Er inntekten skjønnsfastsatt fra før, kan det i mange tilfeller være rimelig å holde fast på den skjønnsfastsatte inntekten i slike tilfeller. Dersom det er en rimelig grunn til inntektsreduksjonen utover 20 prosent, for eksempel ufrivillig deltid, sykdom eller det ikke er mulig å få barnepass i perioden mellom uttak 100 prosent og 80 prosent foreldrepenger, vil en ytterligere reduksjon som følge av uttak 80 prosent foreldrepenger etter en konkret vurdering kunne godtas.

[Rotemor]

7 minutter siden, Peter007 skrev:

 

Dersom bidragspartens inntekt allerede er redusert utover 20 prosent må det foretas en konkret vurdering av om det er en rimelig grunn for en ytterligere inntektsreduksjon også der reduksjonen skyldes uttak 80 prosent foreldrepenger. Det samme gjelder ved uttak 80 prosent foreldrepengene der inntekten er lavere enn tidligere på grunn av beløpsbegrensningen på 6 ganger grunnbeløpet. Er inntekten skjønnsfastsatt fra før, kan det i mange tilfeller være rimelig å holde fast på den skjønnsfastsatte inntekten i slike tilfeller. Dersom det er en rimelig grunn til inntektsreduksjonen utover 20 prosent, for eksempel ufrivillig deltid, sykdom eller det ikke er mulig å få barnepass i perioden mellom uttak 100 prosent og 80 prosent foreldrepenger, vil en ytterligere reduksjon som følge av uttak 80 prosent foreldrepenger etter en konkret vurdering kunne godtas.

Nettopp. Det vurderes og er ikke hovedregelen.

[Rotemor]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Endres barnbidraget med over 12 % etter nytt grunnlag kan det kreves endret av begge parter. 

Selv om en har null inntekt tenkt teoretisk vil også  BM ha en inntekt basert på f.eks trygdeytelser. Der vil som regel være en faktisk inntekt. Det kan som sagt av en annen her kreves av BY ber NAV fastsetter en inntekt for BM opp mot bidraget. Dette skal være 80 % av evnet inntekt. Studenter, omskolering godkjent hos NAV  er blant annet unntatt dette. 

 Det gis er eksempel iht valg av uttak av foreldrepermisjon. Det har lite med alle andre bidragsytere å gjøre. Det hjelper ikke å legge frem et eksempel.

Jeg ber om kildehenvisning til lov som gjør at du kan påsta at det SKAL være 80%.

Endret 19. september 2018 av Rotemor

[Peter007]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Nettopp. Det vurderes og er ikke hovedregelen.

Det unntak. Jf hele notatet er det unntak. 20 % inntektsreduksjon er maksimal grense. De fleste er som regel friske. Din egen FRIE tolkning IGJEN lille deg. Du kan lese bibelen som fanden men ikke NAV notater.

[Peter007]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

 Det gis er eksempel iht valg av uttak av foreldrepermisjon. Det har lite med alle andre bidragsytere å gjøre. Det hjelper ikke å legge frem et eksempel.

Jeg ber om kildehenvisning til lov som gjør at du kan påsta at det SKAL være 80%.

Du får ikke mer av meg. Du finne resten selv 😆

[Rotemor]

Akkurat nå, Peter007 skrev:

Det unntak. Jf hele notatet er det unntak. 20 % inntektsreduksjon er maksimal grense. De fleste er som regel friske. Din egen FRIE tolkning IGJEN lille deg. Du kan lese bibelen som fanden men ikke NAV notater.

Du henviser til et eksempel for utregning når parten har hatt foreldrepermisjon. Du henviser ikke til lovteksten eller paragrafen.

Jeg kjenner lovverket! Jeg synes ikke folk skal slenge ut av seg påstander uten hold.

[Rotemor]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Du får ikke mer av meg. Du finne resten selv 😆

Den finnes ikke den regelen som sier st skjønnsbasert fastsettelse sv inntekt skal være redusert med 20% for det gjelder ikke alltid. Du tar feil. Jeg kan ikke vise til noe som ikke finnes. Og du; DETTE kan jeg en del om!

Endret 19. september 2018 av Rotemor

[Peter007]

Dersom bidragspartens inntekt allerede er redusert utover 20 prosent må det foretas en konkret vurdering av om det er en rimelig grunn for en ytterligere inntektsreduksjon også der reduksjonen skyldes uttak 80 prosent foreldrepenger. Det samme gjelder ved uttak 80 prosent foreldrepengene der inntekten er lavere enn tidligere på grunn av beløpsbegrensningen på 6 ganger grunnbeløpet. Er inntekten skjønnsfastsatt fra før, kan det i mange tilfeller være rimelig å holde fast på den skjønnsfastsatte inntekten i slike tilfeller. Dersom det er en rimelig grunn til inntektsreduksjonen utover 20 prosent, for eksempel ufrivillig deltid, sykdom eller det ikke er mulig å få barnepass i perioden mellom uttak 100 prosent og 80 prosent foreldrepenger, vil en ytterligere reduksjon som følge av uttak 80 prosent foreldrepenger etter en konkret vurdering kunne godtas.