Annabeth Skrevet 18. september 2018 #1 Skrevet 18. september 2018 (endret) Kdkk Endret 18. september 2018 av Annabeth
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #2 Skrevet 18. september 2018 Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen for barnets skyld og heller ha det hos deg mer enn 40% ?? Anonymkode: 658d8...50a
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #3 Skrevet 18. september 2018 Virkelig? Er det svaret ditt? Veldig svart-hvitt måte å svare på. NEXT! Anonymkode: 31e3d...5f6 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #4 Skrevet 18. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Virkelig? Er det svaret ditt? Veldig svart-hvitt måte å svare på. NEXT! Anonymkode: 31e3d...5f6 Nå svarer du som anonym? Anonymkode: 658d8...50a
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #5 Skrevet 18. september 2018 Hvor psykisk syk er du da? Hvis helsen ikke er bra så har nok barnet det best hos faren. Det er tøft å leve sammen med psykisk syke. Anonymkode: 36fc5...7a1 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #6 Skrevet 18. september 2018 Hva så? Urelevant. Jeg vil ha skikkelige svar her inne, ikke sann passive-aggrassive svar som fører til at jeg blir trøtt og lei. Anonymkode: 31e3d...5f6
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #7 Skrevet 18. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hva så? Urelevant. Jeg vil ha skikkelige svar her inne, ikke sann passive-aggrassive svar som fører til at jeg blir trøtt og lei. Anonymkode: 31e3d...5f6 Når du spør etter råd så kan du ikke bare forvente deg folk som stryker deg med hårene! Når man får barn så er det klart at man skal ta seg sammen, klarer du ikke det så er vel kanskje best at dette barnet bor hos faren sin, så enkelt er det! Anonymkode: 658d8...50a
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #8 Skrevet 18. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvor psykisk syk er du da? Hvis helsen ikke er bra så har nok barnet det best hos faren. Det er tøft å leve sammen med psykisk syke. Anonymkode: 36fc5...7a1 Jeg har nylig fått påvist ADHD og Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Ganske tungt, men jobber iherdig med å bli bra, av EUP altså. ADHD er jo bare sann det er. Men jeg fungerer bra i hverdagen, uten om når jeg har det tungt pga barnefar, som eier null forståelse for meg og mitt. Anonymkode: 31e3d...5f6
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #9 Skrevet 18. september 2018 Be om endring av samvær. Hvis noe ikke tilsier at du pr dags dato ikke kan ha barnet mer enn 40%, så har du krav på 50% samvær. Dette er ikke noe far bestemmer. Du er moren. Og hvis han nekter får du ta han til retten. Det at du tidligere har hatt psykiske problemer er ikke grunn nok, hvis du ikke lenger har problemer med psyken. Barnet har krav på lik tid med begge foreldrene sine. Hva synes barnet om ordningen? Virker det som barnet trives slik det er nå. Det har også mye å si, hvis dette fungerer best for barnet. Anonymkode: 732f1...2a9
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #10 Skrevet 18. september 2018 Nei men da må du nok ha det slik dere har det. Hvis faren mener det er best for barnet. Nå vet vi ikke om du bruker fast beroligende, angstdempende ect. Eller andre medikamenter for din psykiske lidelse. Anonymkode: 36fc5...7a1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #11 Skrevet 18. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Når du spør etter råd så kan du ikke bare forvente deg folk som stryker deg med hårene! Når man får barn så er det klart at man skal ta seg sammen, klarer du ikke det så er vel kanskje best at dette barnet bor hos faren sin, så enkelt er det! Anonymkode: 658d8...50a Stryker meg på hårene? Kan du ærlig talt ta deg sammen? Les en gang til hva jeg spør om! Ok? Det du svarte meg er fantastisk lett å skrive, du aner ingenting om bakgrunn eller noe.. du bare trykker på med.. ingenting?! Hærlighet - tror du ikke jeg prøver da? Å «ta meg sammen»? Blir flau på dine vegne - trangsynt og veldig hjelpeløst. Anonymkode: 31e3d...5f6 2
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #12 Skrevet 18. september 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Stryker meg på hårene? Kan du ærlig talt ta deg sammen? Les en gang til hva jeg spør om! Ok? Det du svarte meg er fantastisk lett å skrive, du aner ingenting om bakgrunn eller noe.. du bare trykker på med.. ingenting?! Hærlighet - tror du ikke jeg prøver da? Å «ta meg sammen»? Blir flau på dine vegne - trangsynt og veldig hjelpeløst. Anonymkode: 31e3d...5f6 Vi vet ikke om noe mer enn det du legger ut selv her! Hva skjer med å svare så aggressivt med en gang du ikke får de svarene du vil ha? Du skrev et innlegg der du ber om råd, og du får det basert på det DU har skrevet! Deal with it! Anonymkode: 658d8...50a
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #13 Skrevet 18. september 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når du spør etter råd så kan du ikke bare forvente deg folk som stryker deg med hårene! Når man får barn så er det klart at man skal ta seg sammen, klarer du ikke det så er vel kanskje best at dette barnet bor hos faren sin, så enkelt er det! Anonymkode: 658d8...50a 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Be om endring av samvær. Hvis noe ikke tilsier at du pr dags dato ikke kan ha barnet mer enn 40%, så har du krav på 50% samvær. Dette er ikke noe far bestemmer. Du er moren. Og hvis han nekter får du ta han til retten. Det at du tidligere har hatt psykiske problemer er ikke grunn nok, hvis du ikke lenger har problemer med psyken. Barnet har krav på lik tid med begge foreldrene sine. Hva synes barnet om ordningen? Virker det som barnet trives slik det er nå. Det har også mye å si, hvis dette fungerer best for barnet. Anonymkode: 732f1...2a9 Problemet er vel at jeg har prøvd å få ordentlig hjelp nå i over 2 år fra helsevesenet, uten å få det. Nå kan det hende jeg er på rett spor ved å delta på et slags kurs som har oppstart snart.. men ja. Mye elendighet med meg kunne vert bedre nå hvis jeg hadde fått hjelp for to, tre år siden. Totalsvikt av helsevesenet. Ungen har det bra. Veldig ung enda. Har ingenting imot barnefar på den måten.. er mer at han er bastant på at jeg skal ikke ha han mer enn 40%. Det gjør meg så vanvittig deprimert at jeg.. kjenner mye på at livet mitt er tapt og ødelagt. Blir meget depressiv av det. Det er vondt å se at ungen din har bedre forhold til far enn til meg som mor. Jeg føler meg mislykket. Og jeg har vert en så god mor som overhode mulig i min situasjon.. ;-( Anonymkode: 31e3d...5f6
AnonymBruker Skrevet 18. september 2018 #14 Skrevet 18. september 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi vet ikke om noe mer enn det du legger ut selv her! Hva skjer med å svare så aggressivt med en gang du ikke får de svarene du vil ha? Du skrev et innlegg der du ber om råd, og du får det basert på det DU har skrevet! Deal with it! Anonymkode: 658d8...50a Jeg aggressiv? Som sagt - les over igjen måten du møter folk på. Slik du skriver er IKKE greit. Bare dropp det. Og du bare fortsetter. Finn deg en annen tråd å trolle på. Dette her er vanvittig sårt og vondt for meg, og du kan faktisk bare drite i. og forresten - man ber ikke folk som sliter psykisk om å «ta seg sammen». Les deg opp på diagnoser innen psykisk helse.. Anonymkode: 31e3d...5f6 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå