Skal jeg bli psykolog eller veterinær?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg en jente som ble ferdig med vgs i vår, men har et friår nå før jeg vil studere til høsten. Jeg har gode nok karakterer til å komme inn på både på veterinærstudiet og profesjonsstudiet i psykologi.

Hele livet mitt har jeg ønsket å bli veterinær, jeg har alltid elsket dyr og ridd siden jeg var liten. Hadde min egen hest før hun døde for et år siden. Jeg har mye erfaring med "problem-hester" og folk i nærområdet har bedt meg om å ri inn og temme hestene deres, fordi min egen hest var vill og ustyrlig da jeg fikk henne, men med meg ble hun rolig og kjærlig... Derfor har jeg hørt fra mange at jeg har et helt spesielt håndlag med hest. Drømmen har alltid vært å være veterinærspesialist innen hest (eventuelt produksjonsdyr) og hatt privat praksis hjemme hvor jeg har stall med egne hester ++ Problemet er kanskje at jeg "drømmer" for mye og at virkeligheten som veterinær er beintøff, og at jeg får lite betalt i forhold til arbeidet og lite tid med familie/fremtidige barn... Men man tjener mye mer som veterinær for store dyr, og jeg føler jeg har større sjanse for å bli en "anerkjent" og "suksessfull" veterinær enn en psykolog, siden det er så mange... Det er veldig viktig for meg å bli ordentlig flink i jobben og utvikle seg, jeg ønsker virkelig ikke å være halvgod i noe. 

Jeg har tenkt på psykolog flere ganger de siste årene, fordi jeg har gått til psykolog i åresvis selv pga. traumatisk oppvekst og jeg tror virkelig jeg kunne brukt erfaringene mine til å hjelpe andre og lettere sette seg inn i andres situasjon. Jeg hadde psykologi på vgs og fikk nesten utelukkende toppkarakterer og det var desidert det kjekkeste faget på skolen. Kjemi og matte liker jeg ikke, selv om jeg klarte å få gode karakterer etter mye jobbing. Jeg er også "psykologen" blant vennene mine, den som folk alltid kommer til for å få råd og snakke ut med. I tillegg er det bedre arbeidstider, mer stabilt og sikkert yrke... Stall med hester vil jeg ha uansett, men det er jo ikke nødvendigvis vanskelig å kombinere med å jobbe som psykolog siden man kan være det hvor som helst... 

Hva hadde dere valgt? Hvilket yrke tror dere vil la seg best kombinere med småbruk/gård?

Anonymkode: b5c6e...697

[AnonymBruker]

Som veterinær får man dårlig betalt, man har jobben som en livsstil frem til man finner en slags balanse i det, man får ikke slått jobben av når man drar hjem, man møter både hjertevarme pasienter/klienter og klienter som gjør livet et rent helvete.

Vil du bli veterinær, så gjør det pga. du VIRKELIG VIL. Karakterer betyr ingenting når du først er inne på studiet.

Ut ifra det du skriver, ville jeg ikke anbefalt deg veterinærstudiet.

Hilsen veterinær

Anonymkode: 0ef94...e69

[L0lip0p]

Jeg kjenner ei som jobber som veterinær på egen gård, hun stortrives med det og er veldig dyktig i jobben sin. Det krever selvfølgelig at du liker at folk kommer på eiendommen din etc. Hun har en veldig «åpen» gård hvor alle blant annet er velkomne til å hilse på dyrene hennes, men også få veterinærhjelp.

Hvis du jobber som veterinær på en klinikk tror jeg det blir lettere å skille jobb og privatliv.

Psykologi er en beinhard utdanning og krever masse av deg som student. Jeg har flere bekjente (som har hatt toppkarakterer som deg) som har sluttet etter et år, rett og slett fordi det ble for tøft. Det et en del filosofi etc man må gjennom. Veterinærstudiet krever selvfølgelig mye det og, men med dine interesser for dyr tror jeg veterinærutdanningen høres mer spennende ut for deg enn psykologiutdanningen.

Til syvende og sist må du selv kjenne på hva som er riktig for deg, du er ung og har mange år på deg til å velge  ikke stress med utdanning før du er 100% sikker. Mange gjør dessverre det og havner i feil retning. Ta deg god tid!

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som veterinær får man dårlig betalt, man har jobben som en livsstil frem til man finner en slags balanse i det, man får ikke slått jobben av når man drar hjem, man møter både hjertevarme pasienter/klienter og klienter som gjør livet et rent helvete.

Vil du bli veterinær, så gjør det pga. du VIRKELIG VIL. Karakterer betyr ingenting når du først er inne på studiet.

Ut ifra det du skriver, ville jeg ikke anbefalt deg veterinærstudiet.

Hilsen veterinær

Anonymkode: 0ef94...e69

Selv om du tydeligvis har dårlige erfaringer med å være veterinær vil ikke det si at andre har/får det... Har noen venner og bekjente som jobber som veterinærer som elsker jobben sin. Er man virkelig så glad i og opptatt av dyr (som TS sier hun er) tror jeg en veterinærutdanning passer utmerket så lenge man klarer å gjennomføre den.

Anonymkode: 63aab...a64

[AnonymBruker]

Du vil alltid finne veterinærer som elsker (eller hater) jobben sin, og ditto med psykologer. 

Det koker vel ned til hva du ønsker å jobbe med? Og hva du ønsker å studere, det er to ganske ulike fag - hvor veterinær er mer i medisinsk retning (realfag), med fokus på evidensbasert (veterinær)medisin, mens psykologi slik jeg ser det er i et slags grenseland mellom medisin og samfunnsvitenskapelige fag, med langt færre tilfeller av to streker under svaret. Så hva passer for deg? Det er to helt ulike tilnærminger. 

Være god på å møte mennesker og snakke med dem må du være i begge yrker. Særlig hvis du vil jobbe med hest, der er det mange rare hesteeiere... 

Blir du god på hest kan det godt hende at lønna ikke er så ille. 

Jeg er veterinær selv, men har hoppet av klinisk jobbing for lenge siden. Jeg ville ikke valgt det samme igjen, men det er ikke det samme som at jeg ikke anbefaler noen andre å bli veterinær - så lenge de vet hva de går til. Du har tydeligvis tenkt og reflektert endel over dette, og det er bra. 

Ift psykologi tror jeg det er lurt å tenke over om det egentlig er bra - for *deg* - å gå inn i et yrke som er såpass krevende, og ikke minst tett på pasienter som sliter psykisk, med bakgrunn i egne erfaringer. Nå mener jeg ikke å si at du vil gjøre en dårlig jobb, absolutt ikke, men om det kan bli tøft for din egen helse å stå i det. 

Motsatt kan man også si at det kan kanskje være en fordel å la en elsket hobby (hest) forbli en hobby i stedet for å bli yrke. Hestemiljøet vil aldri se på deg på samme måte igjen. I alle hestesammenhenger vil det være umulig for deg å skille ut veterinærbiten av deg, du vil bli minnet på er hele tiden. Det kan være ganske slitsomt, her snakker jeg av egen erfaring (men med et annet dyr enn hest). 

Anonymkode: 82bf2...672

[AnonymBruker]

Vet om psykologer som bruker hester i jobben sin, hesteterapi er jo ganske utbredt.

Har hørt mye negativt om veterinæryrket, at det er vanskelig å få jobb blant annet. Samtidig tror jeg psykologyrket krever at du er ganske tøff mtp alt du må høre. 

Anonymkode: 01c14...dee

[AnonymBruker]

Å tro du blir en god psykolog fordi du sliter selv, er som å si at du blir en god ortoped fordu du en gang har brukket foten, helt tullete med andre ord. Min erfaring er at folk som sliter selv og skal hjelpe andre fungerer dårlig. De legger egne erfaringer til grunn og leser egene problemer i andres problemer. Bli vetrinær.

Anonymkode: 8a0ed...329

[AnonymBruker]

Hundepsykolog!

Anonymkode: 3819d...7de

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet om psykologer som bruker hester i jobben sin, hesteterapi er jo ganske utbredt.

Har hørt mye negativt om veterinæryrket, at det er vanskelig å få jobb blant annet. Samtidig tror jeg psykologyrket krever at du er ganske tøff mtp alt du må høre. 

Anonymkode: 01c14...dee

Det er lett å få jobb som veterinær hvis man er villig til å flytte på seg (nordover og andre mindre steder). I Oslo er det ikke enkelt, nei. I alle fall ikke hvis man ønsker å få en anstendig lønn. 

Anonymkode: 82bf2...672

[AnonymBruker]

Ønsker du deg barn, og vil du ha barn før du starter på studier, og ikke minst kunne du tenke deg å stifte familie? 

Tror du vil få masse utbytte å bli mor tidlig.

Hvilket yrke har foreldrene dine, mange velger samme retning som sine foreldre. 

Har du tenkt andre yrker som du kunne berøre? 

Har du hatt jobb forut?

Hvor mange år vil du bruke på studier?

Hvor mye inntekt kommer du til å ha mens du studerer? 

Hva gjør du i friåret?

Anonymkode: 1ff70...618

[AnonymBruker]

Det er blitt vanskeligere å få jobb som veterinær fordi mange gårdsbruk legger ned. Psykologer er det for lite av. Samtidig er det betenkelig at du med litt svak psyke skal vasse i folk med problemer 8 timer hver dag. Det kan bli litt mye?

Anonymkode: b4f75...52e

[funginger]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du deg barn, og vil du ha barn før du starter på studier, og ikke minst kunne du tenke deg å stifte familie? 

Tror du vil få masse utbytte å bli mor tidlig.

Hvilket yrke har foreldrene dine, mange velger samme retning som sine foreldre. 

Har du tenkt andre yrker som du kunne berøre? 

Har du hatt jobb forut?

Hvor mange år vil du bruke på studier?

Hvor mye inntekt kommer du til å ha mens du studerer? 

Hva gjør du i friåret?

Anonymkode: 1ff70...618

Hva i alle dager? Hva slags råd er dette å gi en 19-20-åring?

[Maleficenta]

På 18.9.2018 den 17.02, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg en jente som ble ferdig med vgs i vår, men har et friår nå før jeg vil studere til høsten. Jeg har gode nok karakterer til å komme inn på både på veterinærstudiet og profesjonsstudiet i psykologi.

Hele livet mitt har jeg ønsket å bli veterinær, jeg har alltid elsket dyr og ridd siden jeg var liten. Hadde min egen hest før hun døde for et år siden. Jeg har mye erfaring med "problem-hester" og folk i nærområdet har bedt meg om å ri inn og temme hestene deres, fordi min egen hest var vill og ustyrlig da jeg fikk henne, men med meg ble hun rolig og kjærlig... Derfor har jeg hørt fra mange at jeg har et helt spesielt håndlag med hest. Drømmen har alltid vært å være veterinærspesialist innen hest (eventuelt produksjonsdyr) og hatt privat praksis hjemme hvor jeg har stall med egne hester ++ Problemet er kanskje at jeg "drømmer" for mye og at virkeligheten som veterinær er beintøff, og at jeg får lite betalt i forhold til arbeidet og lite tid med familie/fremtidige barn... Men man tjener mye mer som veterinær for store dyr, og jeg føler jeg har større sjanse for å bli en "anerkjent" og "suksessfull" veterinær enn en psykolog, siden det er så mange... Det er veldig viktig for meg å bli ordentlig flink i jobben og utvikle seg, jeg ønsker virkelig ikke å være halvgod i noe. 

Jeg har tenkt på psykolog flere ganger de siste årene, fordi jeg har gått til psykolog i åresvis selv pga. traumatisk oppvekst og jeg tror virkelig jeg kunne brukt erfaringene mine til å hjelpe andre og lettere sette seg inn i andres situasjon. Jeg hadde psykologi på vgs og fikk nesten utelukkende toppkarakterer og det var desidert det kjekkeste faget på skolen. Kjemi og matte liker jeg ikke, selv om jeg klarte å få gode karakterer etter mye jobbing. Jeg er også "psykologen" blant vennene mine, den som folk alltid kommer til for å få råd og snakke ut med. I tillegg er det bedre arbeidstider, mer stabilt og sikkert yrke... Stall med hester vil jeg ha uansett, men det er jo ikke nødvendigvis vanskelig å kombinere med å jobbe som psykolog siden man kan være det hvor som helst... 

Hva hadde dere valgt? Hvilket yrke tror dere vil la seg best kombinere med småbruk/gård?

Anonymkode: b5c6e...697

Velg det du ønsker mest

[Maleficenta]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er blitt vanskeligere å få jobb som veterinær fordi mange gårdsbruk legger ned. Psykologer er det for lite av. Samtidig er det betenkelig at du med litt svak psyke skal vasse i folk med problemer 8 timer hver dag. Det kan bli litt mye?

Anonymkode: b4f75...52e

Tror de fleste psykologer sliter selv

[AnonymBruker]

På 19.9.2018 den 17.58, AnonymBruker skrev:

Det er blitt vanskeligere å få jobb som veterinær fordi mange gårdsbruk legger ned. Psykologer er det for lite av. Samtidig er det betenkelig at du med litt svak psyke skal vasse i folk med problemer 8 timer hver dag. Det kan bli litt mye?

Anonymkode: b4f75...52e

Svak psyke? Hva faen? Det er da ikke frivillig å oppleve traumer? Og man trenger ikke å være svak selv om man sliter. 

Anonymkode: f5d05...075

[AnonymBruker]

Bli psykolog så kan du jobbe hos oss i BUP Oslo Syd, der er det dyreassistert terapi også med egen hestegruppe 🐎

Anonymkode: 2f5b0...c13

[AnonymBruker]

TS, har du greid å bestemme deg? Jeg står mellom akkurat de samme studiene og greier ikke å bestemme meg!! Drømmen har alltid vært veterinær, men vet ikke om det er verdt det med tanke på den lave lønnen...

Anonymkode: 5fb00...08e

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at man er garantert god lønn uansett hvilket yrke man velger, men det er som regel sånn at om du er god på det du driver med, så blir lønnen deretter. Velg det du er mest interessert i, ikke det som er mest «praktisk» eller mest «fornuftig». Begge yrker kan bli brukt til mange ting. Alle studier er vanskelige, alle må jobbe med studiet sitt for å komme seg gjennom, da vil jeg anbefale å hvertfall studere det man er mest interessert i, for da blir det litt lettere å «stå i det» når feks eksamenstiden er som værst. 

 

Jeg skal bli psykolog, det er fordi jeg ikke kan tenke meg eller å se for meg å bli noe annet. Faget er det mest interessante jeg vet om, blir aldri lei av å lese om menneskets oppførsel, om hjernen og funksjonene den har, sammenhengen mellom sinnet og kroppen, biologien og kjemiske reaksjoner i hjernen/kroppen.

I tillegg elsker jeg å snakke med mennesker, jeg er en god lytter, og jeg er genuint interessert i alle mennesker uansett bakgrunn.

Velg på bakgrunn av slike grunner, da tror jeg ikke du kan bomme. 🙂 

Anonymkode: f14d6...ff2

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å måtte sitte på rumpa i 8 timer mens jeg hører folk snakke om problemene sine og så måtte sitte med journalføring i tillegg. Bli veterinær. Masse trivelige mennesker og flotte dyr. 

Anonymkode: 6c8c3...dbd

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen psykiatri, jeg trives, mén hadde jeg kunne valgt igjen- hadde jeg valgt veterinær! Det er utmattende å alltid være «på», som man er med mennesker.  

Anonymkode: 50193...791