Det er forferdelig å være godt likt.

[AnonymBruker]

Jeg har en historie. Jeg har vært rusmisbruker og har sittet inne pga kriminalitet. Jeg har barn som har opplevd vonde ting på grunn av meg! Det er så utrolig vondt og vanskelig.

Jeg har ikke vært voldelig, men det er vinningsdirbrytelser jeg har sitter inne for. Jeg er glad i mennesker, men har ikke klart å ta vare på mine barn dessverre. Har i dag god kontakt med to av dem, mens tredje er noe amvilavent,-hvilket jeg forstår godt! Jeg gir h*n tid så klart.

Jeg føler meg som en dritt. Virkelig en dritt. Men så opplever jeg hele tiden at folk er bare hyggelige og vil være med meg. Jeg er en person som liker andre, men sliter hardt med at de liker meg! Jeg føler ikke at jeg fortjener det, og jeg kjenner at depresjonen er på vei! Hva kan gjøres for å unngå det? Jeg må holde meg oppe pga barna mine nå, men jeg føler meg så elendig pga fortid. Akkurat som om jeg er et elendig menneske.

Folk ber meg hit og dit og viser at de virkelig bryr seg, og verre føles det for meg! Jeg føler jeg ikke er verdt det! Hjelp. Hva gjør jeg? Jeg vil klare meg nå, og orker ikke mer rus og depresjon. Føler ikke at jeg er verdt en dritt, men andre viser meg det motsatte. Stakkars folk. Jeg føler jeg ser mørkt på alt nå. Og så tilliten deres mest av alt. Fortjener jeg den?

Og barna mine som er skadet og enda viser kjærlighet? 

Et budskap : ikke rus dere vekk fra livet! Vær så snill. Håper det når fram til bare en eneste! 

Anonymkode: b829a...e0c

[AnonymBruker]

Du har sonet for det du har gjort, og basert på det du skriver så er dette et liv du har lagt bak deg, men kjenner på "etterskjelvene." Jeg synes du skal be om å få snakke med en psykolog, slik at du kan få hjelp til å legge disse tankene om at du ikke fortjener å bli likt bak deg. Og gjør det før du virkelig blir deprimert. Jeg gikk store deler av livet uten å be om hjelp for mine plager, og det er definitivt en av mine største tabber. Trenger du noen å snakke med akkurat nå, så finnes det diverse hjelpetelefoner du kan ringe om du googler etter dem. Sidetmedord har også en chat om du foretrekker det:)

Anonymkode: 456b2...058

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har sonet for det du har gjort, og basert på det du skriver så er dette et liv du har lagt bak deg, men kjenner på "etterskjelvene." Jeg synes du skal be om å få snakke med en psykolog, slik at du kan få hjelp til å legge disse tankene om at du ikke fortjener å bli likt bak deg. Og gjør det før du virkelig blir deprimert. Jeg gikk store deler av livet uten å be om hjelp for mine plager, og det er definitivt en av mine største tabber. Trenger du noen å snakke med akkurat nå, så finnes det diverse hjelpetelefoner du kan ringe om du googler etter dem. Sidetmedord har også en chat om du foretrekker det:)

Anonymkode: 456b2...058

Takk! Ja, det er et liv jeg har lagt bak meg ja. Det er skyldfølelse som plager meg! Voldsomt. Så ja, mulig jeg må ha hjelp. Jeg føler at jeg er verdt 0!  Hadde folk dømt meg, så tror jeg alt ville vært lettere. Så sjukt det enn ser ut. Takk for at du bryr deg !

Anonymkode: b829a...e0c

[AnonymBruker]

Min far satt inne og det som gjør de opp for det var at vi gjorde masse sammen når han kom ut. Mine beste opplevelser har jeg hatt med han, fjellklatring, teltturer, bilturer, gårdsbesøk, lærte å snekre, lærte å sette sluken på fiskestanga, tenne bål uten ild. Det var bare grusomt når han ga opp å holde seg for oss barna når han blei lokka inn i noe nytt noen år senere og vi fant han med sprøyte i armen i garderoben hjemme etter han hadde vært med på en ny svindel og skulle feire/ruse bort dårlig samvittighet. I dag er det ingen av oss som har kontakt med han og hver gang et ukjent nummer ringer tenker vi at det er fordi han er død eller arrestert igjen. Legg fortiden, rusmisbruket og kriminaliteten bak deg og aldri la deg lokke igjen,  da er du en god far og godt fortjent tilgivelse , tillitt og kjærlighet fra dine barn og andre rundt deg. Men lar du deg friste utpå igjen gir du de all grunn til å miste tillitt til deg og kjærlighet til deg for godt. At min far hadde en dum fortid plaget meg ikke så mye, men at han ikke greide å holde seg vekke etter å dedikert seg til farsrollen med ny sjanse, det knuste oss alle. 

Anonymkode: 1ee30...dad

[AnonymBruker]

Har du forsont deg med det spirituelle? Det finnes tilgivelse. Men av natur må det konseptet hentes ut fra noe større enn deg selv. Du forstår hva du har gjort, du forstår konsekvensene, du forstår at det er ingenting DU kan gjøre. 

Jeg pusher ingenting spesifikt her. Men sett deg på sengen din og be om at Gud skal vise deg veien, og si at du er villig til å akseptere hva enn det måte være som faller ned i deg. Du vil få svar. Jeg lover deg.

Anonymkode: 24509...72c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du forsont deg med det spirituelle? Det finnes tilgivelse. Men av natur må det konseptet hentes ut fra noe større enn deg selv. Du forstår hva du har gjort, du forstår konsekvensene, du forstår at det er ingenting DU kan gjøre. 

Jeg pusher ingenting spesifikt her. Men sett deg på sengen din og be om at Gud skal vise deg veien, og si at du er villig til å akseptere hva enn det måte være som faller ned i deg. Du vil få svar. Jeg lover deg.

Anonymkode: 24509...72c

Hm…hvordan svarer Gud?

Anonymkode: a8d38...c5b

[Mari Y]

Det å tilgi seg selv kan vaere en vanskelig prosess

[AnonymBruker]

De får noe ut av å være sammen med deg. De er sammen med deg for sin egen skyld. Selv om du ikke synes at du fortjener det, så ha tillit til at de andre vet hva som er bra for dem. Og det er å være sammen med deg. Livet er så altfor kort. Ta med deg det gode du kan. Det er mange rusmisbrukere som mister barna sine. Selv om de klarer å slutte. Ta godt vare på deg selv og på dine. Men prøv å få hjelp, noen du kan gå og snakke med regelmessig.

Anonymkode: 562a6...5e4

[Gjest Dævendøtte]

På 17.9.2018 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Jeg har en historie. Jeg har vært rusmisbruker og har sittet inne pga kriminalitet. Jeg har barn som har opplevd vonde ting på grunn av meg! Det er så utrolig vondt og vanskelig.

Jeg har ikke vært voldelig, men det er vinningsdirbrytelser jeg har sitter inne for. Jeg er glad i mennesker, men har ikke klart å ta vare på mine barn dessverre. Har i dag god kontakt med to av dem, mens tredje er noe amvilavent,-hvilket jeg forstår godt! Jeg gir h*n tid så klart.

Jeg føler meg som en dritt. Virkelig en dritt. Men så opplever jeg hele tiden at folk er bare hyggelige og vil være med meg. Jeg er en person som liker andre, men sliter hardt med at de liker meg! Jeg føler ikke at jeg fortjener det, og jeg kjenner at depresjonen er på vei! Hva kan gjøres for å unngå det? Jeg må holde meg oppe pga barna mine nå, men jeg føler meg så elendig pga fortid. Akkurat som om jeg er et elendig menneske.

Folk ber meg hit og dit og viser at de virkelig bryr seg, og verre føles det for meg! Jeg føler jeg ikke er verdt det! Hjelp. Hva gjør jeg? Jeg vil klare meg nå, og orker ikke mer rus og depresjon. Føler ikke at jeg er verdt en dritt, men andre viser meg det motsatte. Stakkars folk. Jeg føler jeg ser mørkt på alt nå. Og så tilliten deres mest av alt. Fortjener jeg den?

Og barna mine som er skadet og enda viser kjærlighet? 

Et budskap : ikke rus dere vekk fra livet! Vær så snill. Håper det når fram til bare en eneste! 

Anonymkode: b829a...e0c

Har du snakket med de nærmeste om alt du har gjort? Sånn at dere har gjort opp og snakket ut om alt det vonde? Vet de hvordan du har det nå?

Kan hende de gir deg enda en sjanse fordi de er glade i deg og ikke bærer nag,  nå er det opp til deg og vise hva du er god for. Slutt å dall deg inn i selvmedlidenhet og ta tak i mulighetene du har for å rette opp livet ditt fra nå av. Du er din egen lykkes smed, du har selv rotet deg borti dette og du må selv vise at du kommer deg på beina igjen.

Er det virkelig ille, så må du snakke med noen proffe som kan hjelpe deg. Og ta vare på de som støtter deg, vis at du er det mennesket de tror du er, nemlig en person de er glad i og vil være sammen med. Lykke til!