Når bestemmer barnet?

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 år gammel datter som nettopp har begynt på ungdomsskolen. Vi har barna 50/50 men min datter ønsker å være mer hos meg. Når bestemmer hun dette selv?

Anonymkode: 68431...ad2

[Gjest studentmammaen]

Jeg tenker at her må man tenke "barnet" som subjekt. Er det ikke henne det skal handle om..? Selvsagt dumt for den parten som får se sin datter mindre. Håper dere finner en god løsning. Jeg svarte nok litt på sidelinjen. 

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 13 år gammel datter som nettopp har begynt på ungdomsskolen. Vi har barna 50/50 men min datter ønsker å være mer hos meg. Når bestemmer hun dette selv?

Anonymkode: 68431...ad2

Når de er tolv år.

[AnonymBruker]

12 år er vel da de legger mest vekt på hva barnet vil.

Anonymkode: 295bb...354

[AnonymBruker]

Ok bra! Da har jeg noe å slå i bordet med. Her har jeg vert ekstremt fleksibel og har hatt åpent hus når som helst hun har ønsket. Hun ville komme til meg i dag for å gjøre ferdig ett prosjekt vi begynte på i helgen. Far ville nekte henne først så løy han om at hun måtte være fylt 14 år. Jeg fatter ikke at han ikke ser hvilken konsekvenser dette har for deres forhold. Når det har vert omvendt har jeg aldri sagt noe som helst på det

Anonymkode: 68431...ad2

[AnonymBruker]

Fra de er 12

https://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

Anonymkode: fa06a...ee7

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok bra! Da har jeg noe å slå i bordet med. Her har jeg vert ekstremt fleksibel og har hatt åpent hus når som helst hun har ønsket. Hun ville komme til meg i dag for å gjøre ferdig ett prosjekt vi begynte på i helgen. Far ville nekte henne først så løy han om at hun måtte være fylt 14 år. Jeg fatter ikke at han ikke ser hvilken konsekvenser dette har for deres forhold. Når det har vert omvendt har jeg aldri sagt noe som helst på det

Anonymkode: 68431...ad2

Ojh, du skal ut og slå i bordet, veldig god forhandlingsstrategi. 

Barnet er 13. År, og skal høres. At barnet selv sier at hen ikke vil til den andre forelderen i samme uutstrekning som tidligere bør være nok til at voksne folk sier ok, da hører vi på barnet. Eller dere får ta turen til familievernkontoret og la barnet på 13. bli hørt. 

Anonymkode: 66912...a06

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ojh, du skal ut og slå i bordet, veldig god forhandlingsstrategi. 

Barnet er 13. År, og skal høres. At barnet selv sier at hen ikke vil til den andre forelderen i samme uutstrekning som tidligere bør være nok til at voksne folk sier ok, da hører vi på barnet. Eller dere får ta turen til familievernkontoret og la barnet på 13. bli hørt. 

Anonymkode: 66912...a06

Nei jeg skal ikke «slå» i bordet. Hos meg har hun åpent hus! Alltid!  det samme gjelder ikke hos far. Men jeg ønsker selvsagt å slå i bordet når han står og lyver til henne. Til synkende og sist blir far den store taperen her!!

Anonymkode: 68431...ad2

[AnonymBruker]

Er det datteren din som vill eller vill hun pga deg? Siden du nå skal slå i bordet høres det faktisk ut som det Er du som lagt føringer her.

Akkurat som 70-80% av mødrene der ute som ikke klarer å legge bort meg, meg, meg. Saboterer samvær og evner ikke at se til barnens beste.

Du skal oppmuntre datteren din til å beholde mest mulig lik kontakt med begge foreldrene sine... ikke slå i bordet på noen som helst måte %

Anonymkode: 4f77a...8bd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det datteren din som vill eller vill hun pga deg? Siden du nå skal slå i bordet høres det faktisk ut som det Er du som lagt føringer her.

Akkurat som 70-80% av mødrene der ute som ikke klarer å legge bort meg, meg, meg. Saboterer samvær og evner ikke at se til barnens beste.

Du skal oppmuntre datteren din til å beholde mest mulig lik kontakt med begge foreldrene sine... ikke slå i bordet på noen som helst måte %

Anonymkode: 4f77a...8bd

Har du lest noe av det jeg skrev??? Vi hadde ett prosjekt som min datter ville gjøre ferdig i dag. Er snakk om en ettermiddag hvor han laget stor baluba, skulle forby henne og lyver til henne. Hun drar til meg allikevel. Jeg sa til henne at hun ikke skulle men hun hadde bestemt seg. Jeg synes ikke noe om at han lyver til henne på den måten! 

Hos meg har hun åpent hus. Jeg spurte han i går om det var greit at hun kom rett etter at han spurte om det var greit de reiste bort i høstferien. Jeg sa såklart ja ! Men han nektet henne den ene ettermiddagen. Så nei her er det nok ikke jeg som er vanskelig. Men som jeg skrev det er kun han som taper på det i lengden. I tillegg har min datter fått nok av alle løgnene som hun for servert dag ut og dag inn.

Anonymkode: 68431...ad2

[Outlander]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det datteren din som vill eller vill hun pga deg? Siden du nå skal slå i bordet høres det faktisk ut som det Er du som lagt føringer her.

Akkurat som 70-80% av mødrene der ute som ikke klarer å legge bort meg, meg, meg. Saboterer samvær og evner ikke at se til barnens beste.

Du skal oppmuntre datteren din til å beholde mest mulig lik kontakt med begge foreldrene sine... ikke slå i bordet på noen som helst måte %

Anonymkode: 4f77a...8bd

Var ikke akkurat det jeg fikk utifra ts sitt innlegg.  Fikk med at TS har vært veldig fleksible, har hatt 50/50 og at huset har vært åpent om datteren ønsket å være der...som egentlig skulle være samme med begge foreldre når barnet blir over 12.  Eller synes du at barna som kanskje sliter litt med 50/50 når de blir eldre burde bare bli presset slik at foreldrene skal være fornøyde? Her skal barna komme første og bli hørt ALLTID. 

Endret 17. september 2018 av Outlander

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere begge to må lytte til datteren din, og at du ber far om en prøveperiode på feks 3 måneder, dvs at datteren din får bo mest hos deg sånn hun ønsker og drar til far etter eget ønske. Mange foreldre er redde for å "binde" seg ved endringer av samvær, og noen ganger kan også det økonomiske dessverre spille inn. La ting rundt det økonomiske ligge i prøveperioden og se hvordan ting går seg til. Jeg skjønner at foreldre er redde for å miste samvær, og om datteren din ikke ønsker å bo hos far heller i helger, oppfordre henne til å dra på besøk til far. 

Anonymkode: c68b5...c9e

[AnonymBruker]

Grensene går når barna er 6, 12 og 16 år. Men ved 12 år skal det tungtveiende grunder til for at barnet ikke skal få "bestemme" men så klart skal dere prøve å oppmuntre barnet til å være hos begge. Men hva med en tur på familieverkontoret. Der kan barnet få sagt sitt, også kan dere lage ny samværsordning? Vet at om en holder alt for hardt på den planen en har at ikke barnet kan være hod mor en gang pga det skal noe (slik som her i ts sitt eksempel med prosjektet), og far gjør det vanskelig, kan det føre til vanskelig forhold mellom barn og far siden. Selv var far slik, og han nekta å la meg vær hos mamma den ettermiddagen som var pappa sin, det har ødelagt forholdet vårt veldig som voksen. Dette pågikk helt til jeg var 18 år og voksen. 

Anonymkode: ca4b2...e19

[oslojente1980]

Jeg synes at det var dumt at pappaen nektet henne å komme til deg, denne ettermiddagen. Det gjør det enda vanskeligere, for deres datter å komme med ønske. Spesielt om hun vet at han vil nekte henne slike ønsker fremover. 

Kanskje det hadde vært lurt å ta en prat dere tre, for å se hvordan det kan gjøres med samvær. Har datteren din sagt noe om hvorfor hun vil være mer hos deg? Kanskje pappaen ble litt såret og tok en avgjørelse uten å tenke seg om først ved å nekte henne?! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg skal ikke «slå» i bordet. Hos meg har hun åpent hus! Alltid!  det samme gjelder ikke hos far. Men jeg ønsker selvsagt å slå i bordet når han står og lyver til henne. Til synkende og sist blir far den store taperen her!!

Anonymkode: 68431...ad2

Noen er på krigsstien her  

Anonymkode: 04a31...4b4

[Dr. Ops]

Synes dere skal ta en prat dere foreldre i mellom om fleksibilitet. Hvis datteren din en ettermiddag vil hjem til deg for å gjøre ferdig prosjekt, hadde hun en grunn til å være mer hos deg og ville selvsagt dette. Du bør presisere for far at når det skjer igjen, så kan dere heller "bytte" ettermiddag ved at samværsuken er forlenget hos far. For barnet kan far legge det frem som at "vi skal være sammen en dag til!" Og ikke "siden du dro hjem til mor den ettermiddagen skal du være her denne ettermiddagen". I teorien høres det rettferdig ut, kan det i praksis fungere for dere for eksempel?

[AnonymBruker]

Det er uansett de voksne som bestemmer dette. 

Anonymkode: 527b0...22c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok bra! Da har jeg noe å slå i bordet med. Her har jeg vert ekstremt fleksibel og har hatt åpent hus når som helst hun har ønsket. Hun ville komme til meg i dag for å gjøre ferdig ett prosjekt vi begynte på i helgen. Far ville nekte henne først så løy han om at hun måtte være fylt 14 år. Jeg fatter ikke at han ikke ser hvilken konsekvenser dette har for deres forhold. Når det har vert omvendt har jeg aldri sagt noe som helst på det

Anonymkode: 68431...ad2

Jeg er litt enig med far her, bør være litt faste rammer på samvær slik at man vet hva man har å forholde seg til. 

 

Anonymkode: 527b0...22c

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å snakke med far utallige ganger men det nytter dessverre ikke. Far har gjort mye urimelig mot barna som ikke kommer frem her. Jeg sitter bare og venter på at hun rett og slett ikke vill være der mer. Jeg synes det er utrolig synd det utvikler seg slikt men, kan man ikke snakke med han så kan man ikke, jeg har prøvd alt. 

Men den lyvingen må ta slutt!

Anonymkode: 68431...ad2

[AnonymBruker]

Og bare sånn til i formasjon dette skjer veldig sjeldent. Og kun om det er en grunn for det. 

Anonymkode: 68431...ad2