Læreren sa til min sønn at hans beste venn ikke liker ham?

[Letti]

Hei hei! :trøste:

Er det når de er tolv år de kan bestemme selv?

[Gjest Anonymous]

Hei hei! :trøste:

Er det når de er tolv år de kan bestemme selv?

Sånn var det før tror jeg, men

dessverre så tror jeg ikke det er så lett i dag, jeg tror når de er tolv får de utrykke hva de vil, men får ikke bestemme.... tragisk syns jeg... Jeg er ikke sikker på når de får bestemme selv hvor de vil bo. Sikkert ikke før de er 18

[Letti]

Ja, det er tragisk!

Men samtidig så må man tenke hva vet egentlig en tolvåring?

Barna har lett for og si det de tror foreldrene vil høre og ikke si hva de egentlig vil.

Da gubbens sønn var rundt tolv, ville ha ta morens etternavn. Gubben sa det var greit, spilte liksom ingen rolle hva etternavnet var. Men han har fremdeles det samme etternavnet idag nesten ti år senere. Han byttet aldri.

Ønsker deg fortsatt lykke til. Og ikke glem at vi vil gjerne høre mere fra deg.

[Gjest Xavia]

:o  Hvor gammel er sønnen din? Er du sikker på at du har fått historien riktig gjengjeldt?

Dette tenkte jeg også. Jeg tror det er mulighet for at din sønn har misforstått noe her...?

Men, det er vel ingenting i veien for å ta en telefon til læreren, så får du det oppklart.

[stefi]

Hadde store problemer med min datter og mobbing på den forje skolen hennes. Det som overasker meg litt er at dere alle er så villige til automatisk å tro læreren før barnet? Mulig jeg oppfatter dere feil må i så tillfelle bare beklage det. Jeg hadde selv "episoder" med en av min datters lærere, som jeg tok opp med henne. Dessverre ble det ingen bedring, så jeg gikk ned på skolen og forlangte å snakke med inspektøren. Også hun lovte en bedring som aldri kom. I ettertid er så glad for at jeg hørte på min datter og tok afere. Da læreren selv har bevist sin manglende kompentanse. Og derfor har fått sparken. Tror det er uhyre viktig at barna vet de kan komme til oss og bli hørt og trodd! Har nå byttet skole på min datter og vi er kjempe fornøyd både barn og mor. Hun har en nesten 50% bedring i alle fag. Så det var tydelig at min lille datter ikke var lykkelig der hun var.

Vil råde deg til å ta dette opp med skolen og ikke gi deg. Du som foreldre har faktisk rettigheter!

Lykke til la oss høre hvordan saken går.

[Gjest Xavia]

Det som overasker meg litt er at dere alle er så villige til automatisk å tro læreren før barnet? Mulig jeg oppfatter dere feil må i så tillfelle bare beklage det.

Du oppfatter meg feil. Selvsagt skal man tro på barnet. Men, det kan også hende at barnet har misforstått.

Eller??

[Gjest Anonymous]

Jeg stoler ikke automatisk på læreren, men liker å høre flere sider av en sak. Dessuten er det faktisk slik at barn kan ta ting ut av kontekst, misforstå eller vrenge sannheter slik at de mener de snakker sant. Det er ikke nødvendigvis så alvorlig som de skal ha det til.

Personlig tar jeg med en klype salt det barna forteller meg på skolen!

[Gjest Lærer]

Jeg tror, og vet at barn kan misforstå. Legge på, og trekke fra etter som det passer. (Akkurat som endel voksne.)

Som lærer tar jeg nok endel av det barna forteller meg/jeg får høre på skolen med en klype salt. Jeg kan love at det er mye rart vi får høre.

[Letti]

Jeg tror, og vet at barn kan misforstå. Legge på, og trekke fra etter som det passer. (Akkurat som endel voksne.)

Som lærer tar jeg nok endel av det barna forteller meg/jeg får høre på skolen med en klype salt. Jeg kan love at det er mye rart vi får høre.

Det kan jeg tenke meg. Bare jeg slipper og høre på konferanse time hva mine barn har sagt om oss foreldre.

[Liz_69]

Når du har foreldrerett til barnet har skolen plikt til å informere deg, de kan ikke skylde på at de ikke har tid til deg. Det spiller ingen rolle at barnet ikke bor hos deg. Prøv å kontakte Fylkesmannen, de har jurister som kan hjelpe deg.

[Gjest Leola]

Som mor vet jeg at barn ofte (selvsagt ikke alltid) forteller den versjonen av en sak som gagner de selv best. Jeg hadde derfor ikke tatt en sak alvorlig før jeg visste nøyaktig hva som har skjedd.