Gjest Anonymous Skrevet 16. mars 2005 #1 Skrevet 16. mars 2005 Sønnen min har bare en eneste venn. Han blir mobbet og ertet av de andre i klassen. I dag fortalte han meg at noen i klassen stakk en blyant i benet hans og læreren brydde seg ikke. Han lekte med sin eneste venn da læreren tok ham til side og sa til ham at hans ven ikke liker ham. Sønnen min bor hos sin far han ringte meg nettopp og var utrolig lei i seg, sa at nå har han ingen venner i det heletatt. Jeg vet at sønnen min har sine dårlige sider, men er dette da en bra måte å hjelpe ham på?
Gjest gjesta Skrevet 16. mars 2005 #2 Skrevet 16. mars 2005 Jeg synes det er horribelt av en lærer å si noe sånt. Jeg hadde forlangt et møte med h*m. Og hadde jeg ikke blitt møtt på en ordentlig måte så hadde jeg skrevet et klagebrev til rektor.
Gjest baby-E Skrevet 16. mars 2005 #3 Skrevet 16. mars 2005 dette er jo helt uakseptabelt av læreren. Jeg ville virkelig forlangt et møte med denne læreren for å høre hva han har å si.
Gjest Anonymous Skrevet 16. mars 2005 #4 Skrevet 16. mars 2005 Det er jo helt forferdelig. Krev og få et møte med læreren og ta med deg en annen voksen, enten faren til gutten eller en talefør sterk person som kan være ditt vitne og din støtte
Dødspingvinen Skrevet 16. mars 2005 #5 Skrevet 16. mars 2005 Forlang møte med rektor og lærer sammen med din sønns far. Dette er fullstendig uakseptabelt!
Gjest Lille Solstråle Skrevet 16. mars 2005 #6 Skrevet 16. mars 2005 :o Hvor gammel er sønnen din? Er du sikker på at du har fått historien riktig gjengjeldt? Dette kan ikke være sant, og dersom det er det har læreren overhodet ingenting på en skole å gjøre. Uansett hva slags grunner han hadde for å si noe sånt, er det en veldig dårlig pedagogisk måte å si det på. Nå vet jeg ingenting om sønnen din, men dersom han er en som lager mye bråk eller plager andre, kan det hende at læreren forsøkte å si noe sånt som at "vennen din liker det ikke når du gjør sånt" eller lignende. Historien høres hårreisende og lite troverdig ut.
liv Skrevet 16. mars 2005 #7 Skrevet 16. mars 2005 Nå vet jeg ikke hov gammel dn sønn er og hans problematikk, men har dere vurdert skolebytte?
Far til 2 Skrevet 16. mars 2005 #8 Skrevet 16. mars 2005 Jeg ville sjekket opp den historien med læreren ettersom sønnen deres kan ha misforstått noe. INGEN lærer (eller annen voksen person for den saks skyld) bør komme med slike påstander uavhengig av årsak, kjønn, alder eller andre ting. Dette er rett og slett noe dere må følge opp ovenfor skolen.
LilleBille Skrevet 16. mars 2005 #9 Skrevet 16. mars 2005 Helt enig med Far til 2 - sjekk med læreren. Det hender at barn misforstår - eller tolker ting feil - så det eneste riktige er å ta det opp med læreren.
Gjest marilyn Skrevet 16. mars 2005 #10 Skrevet 16. mars 2005 ja, det går ikke an å si sånnt. men du, gi oss en oppfølging på den her da!!. Si hvordan det går!
Letti Skrevet 16. mars 2005 #11 Skrevet 16. mars 2005 Hadde dette skjedd med en av mine sønner, ville jeg møtt opp på skolen i morgen og snakket med læreren. Så sant du bor i nærheten da. Hørt med han hva som skjedde, gjerne med sønnen din til stede. Ikke fortelle din sønns versjon før læreren har sagt sin versjon. Da kan det hende du klarer og finne ut som faktisk har skjedd og så kan du reagere ut i fra det. Hvis det stemmer det sin sønn har fortalt, så hadde jeg reagert umiddelbart, kontaktet rektor og forlangt at skolen gjorde noe omgående. Hvorfor finner dere, som foreldre dere i at sønnen deres ikke har noen og leke med og hadde det vært mulig med skolebytte (kanskje absolutt siste løsning)? Dette er hjerteskjærende for barna. Dette er så trist for barna uansett alder. Et vennepar av oss har også dette "problemet", og som en nær venninne, vet jeg akkurat hva de har vært igjennom med skolen. De har ikke vurdet skolebytte, men forlangt at skolen tar tak i problemet og ikke at de skyver problemet videre til neste skole. Her er det også vurdert sak mot skolen og advokat er inne i bildet. Så som foreldre, så har vi faktisk lov til og reagere og jeg ville umiddelbart funnet ut hva som skjedde. Ønsker deg lykke til og jeg håper ting vil bli bedre for deres sønn. La oss få høre hvordan det går.
Gjest Embla s Skrevet 16. mars 2005 #12 Skrevet 16. mars 2005 Tror det er lite lurt å hause det opp før du får snakket i fred og ro med læreren. Som andre sier - barn kan lett missforstå. Man skal stole på barna sine, men også ta høyde for at historien kan være litt mer nyansert en som så.
Gjest Ninakanin Skrevet 16. mars 2005 #13 Skrevet 16. mars 2005 Sjekk med lærer først. Men er det sant at læreren ikke bryr seg, tar du det videre med rektor. Fyttigrisen er det sant så ring meg, så skal jeg komme og smikke til den der læreren...
Gjest Anonymous Skrevet 16. mars 2005 #14 Skrevet 16. mars 2005 Sønnen min er 10 år. Jeg er litt usikker på hva som har skjedd. Han er ikke typen som lager mye bråk og problemer, hann er en snill og rolig gutt, men han har sine vanskeligheter, han kan være den typen som vil nesten eie sin venn og så er han veldig selektiv med hvem han er sammen med. Så på en måte kan jeg forstå læreren også. Men slik han forklarte det så hørtes det så brutalt ut. Han sa at læreren hadde sagt at mens gutten min var på ferie, så lekte vennen hans bra med de andre og at hun hadde hørt ham si til dem at han ikke likte Sønnen min. De har vært beste venner i 3 år!? Jeg har bedt faren finne ut av hva som skjedde, siden læreren hans har nesten aldri tid til å snakke med foreldre som barnet ikke bor hos (har jeg fått inntrykk av). Jeg bare håper han gjør det også, for jeg får så vondt av å tenke på min venneløse gutt. Han sier at de andre liker hans venn men ikke ham.. det er jo klart han blir trist, hvis han mister vennen sin. sukk....
Letti Skrevet 16. mars 2005 #15 Skrevet 16. mars 2005 Min eldste er også ti år, og de er så sårbare. Det er så vondt både for mor/far og barn. Jeg tar slike ting veldig innpå meg. Min tiåring er i tillegg veldig sårbar, så vi må trå veldig varsomt. Begge skoleguttene her i huset kan komme hjem og fortelle om ting som har skjedd på skolen og etter og ha snakket litt frem og tilbake, så er det ikke fullt så ille alikevel. Men uansett om gutten bor hos mor eller far, så har læreren plikt til og fortelle/informere dere begge. Du skal ikke holdes utenfor selvom gutten bor hos far. Jeg håper bare at dere finner ut av det. Sov så godt du klarer og så skal du se at i morgen så vet du mere.
Gjest lilletroll Skrevet 17. mars 2005 #16 Skrevet 17. mars 2005 Sønnen min har bare en eneste venn. Han blir mobbet og ertet av de andre i klassen. I dag fortalte han meg at noen i klassen stakk en blyant i benet hans og læreren brydde seg ikke. Han lekte med sin eneste venn da læreren tok ham til side og sa til ham at hans ven ikke liker ham. Sønnen min bor hos sin far han ringte meg nettopp og var utrolig lei i seg, sa at nå har han ingen venner i det heletatt. Jeg vet at sønnen min har sine dårlige sider, men er dette da en bra måte å hjelpe ham på? Stakkars gutten din!! :-( Den læreren må jo ha total mangel på pedagogiske og empatiske evner!!! Nei DETTE hadde jeg tatt opp på skolen!! Og kanskje snakket med foreldrene til den andre gutten for å få innspill derfra.
Gjest Anonymous Skrevet 17. mars 2005 #17 Skrevet 17. mars 2005 En ting, om læreren virkelig har sagt dette så er vel sjansen liten for at læreren innrømmer det h*n har sagt?
Gjest Anonymous Skrevet 17. mars 2005 #18 Skrevet 17. mars 2005 Hadde dette skjedd med en av mine sønner, ville jeg møtt opp på skolen i morgen og snakket med læreren. Så sant du bor i nærheten da. Hørt med han hva som skjedde, gjerne med sønnen din til stede. Ikke fortelle din sønns versjon før læreren har sagt sin versjon. Da kan det hende du klarer og finne ut som faktisk har skjedd og så kan du reagere ut i fra det. Hvis det stemmer det sin sønn har fortalt, så hadde jeg reagert umiddelbart, kontaktet rektor og forlangt at skolen gjorde noe omgående. Hvorfor finner dere, som foreldre dere i at sønnen deres ikke har noen og leke med og hadde det vært mulig med skolebytte (kanskje absolutt siste løsning)? Dette er hjerteskjærende for barna. Dette er så trist for barna uansett alder. Et vennepar av oss har også dette "problemet", og som en nær venninne, vet jeg akkurat hva de har vært igjennom med skolen. De har ikke vurdet skolebytte, men forlangt at skolen tar tak i problemet og ikke at de skyver problemet videre til neste skole. Her er det også vurdert sak mot skolen og advokat er inne i bildet. Så som foreldre, så har vi faktisk lov til og reagere og jeg ville umiddelbart funnet ut hva som skjedde. Ønsker deg lykke til og jeg håper ting vil bli bedre for deres sønn. La oss få høre hvordan det går. Hei! Ja... jeg har faktisk forlangt at de bytter skole for ham, jeg tror han ville passe best på steinerskolen (for det gjorde i hvertfall jeg ). Men dessverre hører ikke faren på meg, han er vanskelig i det heletatt å samarbeide med... men det er en annen historie. Jeg syns det er ille egentlig hvordan sønnen min sin skole har behandlet meg. Jeg har fått beskjed at de dessverre ikke har tid til foreldre som barnet ikke bor hos. Jeg har rett til å være med på foreldremøter, men det kan jeg ikke fordi jeg bor for langt unna. Snakke på telefon eller per e post har jeg mast om, men det har de ikke tid til. Jeg har også snakket med rektor og inspektør men de er på lærerens side i den saken og forteller meg bare at hun ikke har tid til alle slike foreldre som meg som barnet har bare av og til kontakt med. Men de forstår vel kanskje ikke at selv om jeg bor et stykke unna og han bare besøker oss ca.2måneder i året så er jeg veldig glad i ham, vi har et nært forhold og jeg ønsker faktisk å ha noe å si.... Istedet har jeg blitt helt ubetydelig og det er slik hans far liker det også. Vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre.... Jeg må vel bare vente og se :-?
Letti Skrevet 17. mars 2005 #19 Skrevet 17. mars 2005 Hei igjen! Hvordan går det? Det er så synd at foreldre som ikke har barnet hos seg fast blir skviset ut på en slik måte. Det å svare at de ikke har tid er bare tull. Selv har jeg jobbet i hjemmesykepleien i siden 92, som vikar. Og nå når min mormor har hjemmesykepleie, så får hun stadig vekk høre at det har de ikke tid til og det har de ikke tid til. Bare det og sette igang vaskemaskinen, som de har en skriftlig avtale på, har de sjelden tid til. Rydde opp etter dusjing har de heller ikke tid til. Man TAR SEG TID! Vi kan ikke si at vi ikke har tid til barna, vi må ta oss tid, uansett hvor mye vi har og gjøre. Hadde denne læreren vært noe oppegående, så hadde hun innvolvert dere begge. Den er en menneskelig oppgave, når man jobber med og for mennesker. Du må fortsette og informere oss, jeg håper du får vite hva som skjer og enig med deg om at han burde kanskje bytte til Steinerskolen. Bare et lite tilleggspørsmål: Det er ingen mulgihet for og få han flyttet hjem til deg? Du trenger ikke svare, bare tenkte det hadde hjulpet han.
Gjest Anonymous Skrevet 17. mars 2005 #20 Skrevet 17. mars 2005 Du må fortsette og informere oss, jeg håper du får vite hva som skjer og enig med deg om at han burde kanskje bytte til Steinerskolen. Bare et lite tilleggspørsmål: Det er ingen mulgihet for og få han flyttet hjem til deg? Du trenger ikke svare, bare tenkte det hadde hjulpet han. Ja det skal jeg.... steinerskolen blir det nok neppe noe av. Å flytte han hjem til meg vil dessverre ta en rettsak og få til mye kaos og uten garanti for at vi vil lykkes, som ikke sønnen min ønsker, han vet at han er velkommen til å bo hos oss når han kan og vil det er det eneste jeg kan si og det har vi sagt til han så ofte vi kan.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå