Tenker om å flytte til hjemmelandet. Vet ikke hvor skal jeg begynne og om det er riktig for meg å gjøre.

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg ikke ønsker å irritere noen med mitt innlegg.

Jeg er 27 år gammel. Har bodd i Norge siden var jeg 21. Tiden gikk veldig fort og jeg hadde tidligere ikke tid til å tenke over mitt liv men til slutt sitter jeg med dilema om det var kanskje feil å flytte ut fra hjemmelandet og det er fortsatt lurt å flytte tilbake og prøve å bygge sitt liv der. Eller om jeg burde prøve å " fikse" livet mitt her.

Jeg vil beskrive litt hvorfor spørsmålet oppstår i hodet mitt og det er vanskelig å ta en beslutning. 

1. Jeg har en grei jobb. Jobber som sekretær, liker høyt mine kolleger og ledere. Men:

* jobber lange dager og til tider stress som oppstår går utover min helse og livskvalitet . I januar i år har jeg nesten blitt utbrent ( har fått heldigvis medisiner mot utbrenthet og depresjon som holder meg fortsatt aktiv i arbeidslivet) Etter jobben er jeg helt ubrukelig, har 0 energi i ukedagene. Men jeg setter stor pris på den jobben jeg har, gode kolleger og ledere. Og jeg virkelig trenger denne for å kunne klare meg økonomisk. Jeg har ikke noe til overst for å spare men det kan være pga at jeg ikke er nok flink med økonomi.

2. Har nesten ingen venner. Jeg føler at den tiden når jeg hadde det lett for å bli kjent med nye mennesker har jeg brukt på å etablere meg, jobb ( jobbet utrolig mye), språk og den type ting. Nå har jeg fri i helgene men føler meg enormt ensom. Som sagt har ingen venner. Det kan være pga at jeg mistet " åpenhet" som jeg hadde når jeg var ung eller at jeg er annerledes / utenlandsk og rett og slett passer ikke inn.

3. Slitter med kjærlighet. Jeg klarer ikke å bli tiltrukket av menn fra min egen nasjon som bor her. Men jeg er nok alt for lite norsk for norske menn. Jeg er veldig romantisk type, blir høyt forelsket. Kanskje er litt gammeldags hvis det gjelder følelser. Er sliten av at alt skal være tilpasset til en bestemt standard, at det fungere et lags mønster som er ok og et slags mønster som ikke er ok. Jeg er faktisk sliten av sortering,  datingkultul og til og med kommentarer og innlegg på KG som bekrefter bare at jeg har litt annerledes tankegang om kjærlighet og følelser enn den som fungerer i samfunnet.

 

Men: 

1. I fjord har jeg vært på ferie i hjemme byen min ( Krakow) og ingenting føltes som min egen. Det var rart å snakke polsk. Bodde faktisk på hotellet hvor de fleste var norske eller svenske og det føltes godt å komme tilbake på hotellet og tilbringe tid med dette miljø. 

2. Jeg fikk følelse at jeg er hjemme da jeg kom ut fra flyet på Gardemoen. 

Grunnen til det kan være at jeg har vært på ferie i Krakow bare 1 uke, og alle mine gamle venner har fått seg eget liv og de som jeg klarte å treffe virket så fremmed. Kanskje om jeg hadde bodt der igjen et stund hadde det vært annerledes??

3. Jeg har hele familie i Norge. Burde jeg flytte tilbake uansett og begynne alt på nytt alene men tanken at kanskje jeg passer best der jeg kommer fra?

4. Jeg sitter med 200 000 i forbrukslån. Det var pga utdanning og etablering helt fra null. Så før jeg kunne flytte tilbake måtte jeg bli kvitt med gjeld først. Noen tips hvordan kan man gjøre det på kortest mulig tid ( også før jeg blir for gammel for å eventuelt begynne på nytt).

Jeg virkelig vet ikke hvor jeg tilhører og om svært lav livskvalitet skylder at jeg passer ikke helt i Norge eller min personlighet som skal medføre akkurat til det samme om jeg flytter tilbake til hjemmelandet. 

 

Har noen av dere bodt i mange år i utlandet og kommet tilbake til Norge ( hjemmelandet) ? 

Syns dere at det er best å bo der man kommer fra og har vokst opp.

 

Hadde vært fint uten kommentarer med hat.

 

 

 

Anonymkode: 79395...9a6

[stan]

Jeg tror uansett må man lage seg et sted man føler er hjemme. 

Det stedet jeg vokste opp er i dag bare en plass som ligner litt på der jeg vokste opp. Gatene og husene er de samme, men det er ingen jeg kjenner. 

Slik du beskriver situasjonen er du nærmest å være hjemme her, men du må tenke igjennom hvordan du kommer deg videre. Hva mer du vil fylle livet med? 

Kanskje oppsøke steder med mennesker det kan være kurs, foreninger eller en menighet. Du er jo ikke alene om å føle deg alene. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, stan skrev:

Jeg tror uansett må man lage seg et sted man føler er hjemme. 

Det stedet jeg vokste opp er i dag bare en plass som ligner litt på der jeg vokste opp. Gatene og husene er de samme, men det er ingen jeg kjenner. 

Slik du beskriver situasjonen er du nærmest å være hjemme her, men du må tenke igjennom hvordan du kommer deg videre. Hva mer du vil fylle livet med? 

Kanskje oppsøke steder med mennesker det kan være kurs, foreninger eller en menighet. Du er jo ikke alene om å føle deg alene. 

Takk for svar:) Har du bodd et stund utenfor Norge? Eller har du flyttet fra " hjemme by/ sted innefor landet? 

Anonymkode: 79395...9a6

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

3. Slitter med kjærlighet. Jeg klarer ikke å bli tiltrukket av menn fra min egen nasjon som bor her. Men jeg er nok alt for lite norsk for norske menn.

 

 

Anonymkode: 79395...9a6

Hav som får deg til å tenke det?

Anonymkode: fe529...bae

[Gjest Vanlig fyr]

2 hours ago, AnonymBruker said:

* jobber lange dager og til tider stress som oppstår går utover min helse og livskvalitet . I januar i år har jeg nesten blitt utbrent ( har fått heldigvis medisiner mot utbrenthet og depresjon som holder meg fortsatt aktiv i arbeidslivet) Etter jobben er jeg helt ubrukelig, har 0 energi i ukedagene. Men jeg setter stor pris på den jobben jeg har, gode kolleger og ledere. Og jeg virkelig trenger denne for å kunne klare meg økonomisk. Jeg har ikke noe til overst for å spare men det kan være pga at jeg ikke er nok flink med økonomi.

Anonymkode: 79395...9a6

Dette trenger ikke være permanent. Du kan ordne opp i dette uten at du trenger flytte. 

 

Quote

Har nesten ingen venner. Jeg føler at den tiden når jeg hadde det lett for å bli kjent med nye mennesker har jeg brukt på å etablere meg, jobb ( jobbet utrolig mye), språk og den type ting. Nå har jeg fri i helgene men føler meg enormt ensom. Som sagt har ingen venner. Det kan være pga at jeg mistet " åpenhet" som jeg hadde når jeg var ung eller at jeg er annerledes / utenlandsk og rett og slett passer ikke inn.

Dette er fordi du har blitt eldre. Det er mange som sliter med det samme men du kan forsøke å begynne med hobbyer hvor du treffer andre, det er en grei måte å møte nye folk på. 

 

Quote

Men jeg er nok alt for lite norsk for norske menn. 

Dette tror jeg ikke noe på! Kanskje du leter på feil sted?

Quote

1. I fjord har jeg vært på ferie i hjemme byen min ( Krakow) og ingenting føltes som min egen. Det var rart å snakke polsk. Bodde faktisk på hotellet hvor de fleste var norske eller svenske og det føltes godt å komme tilbake på hotellet og tilbringe tid med dette miljø. 

 

Jeg vokste opp et helt annet sted enn der jeg bor nå, men en helt annen kultur. Jeg så lenge på det forrige stedet som "hjemme", men etter en stund skjønte jeg at jeg som person har forandret meg og at jeg ikke lenger var den personen jeg var da jeg bodde på det forrige stedet. 

 

Quote

4. Jeg sitter med 200 000 i forbrukslån. Det var pga utdanning og etablering helt fra null. Så før jeg kunne flytte tilbake måtte jeg bli kvitt med gjeld først. Noen tips hvordan kan man gjøre det på kortest mulig tid ( også før jeg blir for gammel for å eventuelt begynne på nytt).

Forbrukslån er som kreft, man bør kvitte seg med det fortest mulig. Jeg ville ha blitt super-økonomisk, betalt så mye på lånet som overhodet mulig per måned, og heller levd på billig mat resten av måneden. 

Quote

Jeg virkelig vet ikke hvor jeg tilhører og om svært lav livskvalitet skylder at jeg passer ikke helt i Norge eller min personlighet som skal medføre akkurat til det samme om jeg flytter tilbake til hjemmelandet. 

Jeg tror at mye av det du føler på er noe mange mennesker føler, det trenger ikke nødvendigvis ha noe med at du opprinnelig er fra Polen. Hvis du ikke er lykkelig i hjertet i Norge, vil du heller ikke bli det i Polen. 

[stan]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar:) Har du bodd et stund utenfor Norge? Eller har du flyttet fra " hjemme by/ sted innefor landet? 

Anonymkode: 79395...9a6

Jeg flyttet mye i Norge. Har bodd i utlandet, men har klart å få en hjem-følelse uansett hvor jeg har kommet. 

Men ingen av de stedene jeg vokste opp er det igjen noen jeg kjenner. Foreldrene mine flyttet kort tid etter jeg flyttet hjemmefra, så selv om jeg nå bor ganske nærme har jeg ikke vært der på over ti år. 

Det er om å gjøre å finne noen miljøer hvor man mer eller mindre kan omgås folk. De jeg kjenner, er venner med eller har hatt som kjæreste har jeg truffet gjennom kurs/utdanning, foreninger og menigheter. 

Om du snakker norsk på samme nivå som du skriver, så er ikke språket noen hindring. Kjæresten min er vesentlig dårligere i norsk enn deg. 

[AnonymBruker]

Jeg er også opprinnelig fra polen, men jeg kom hit når jeg var 5år, så her er alt omvendt, jeg har alt i norge. Jeg kunne aldri flyttet tilbake til polen, jeg hadde blitt helt ensom og ødelagt. Du kan gjøre som mange polakker, spar penger, betalt ned lånet ditt, dra hjem til polen med masse sparepenger. Ellerd du kan bli, du er jo kjempegod i norsk. 

 

Trzymaj sie, słuchaj serca. 

Anonymkode: fab64...787

[AnonymBruker]

2 timer siden, stan skrev:

Jeg flyttet mye i Norge. Har bodd i utlandet, men har klart å få en hjem-følelse uansett hvor jeg har kommet. 

Men ingen av de stedene jeg vokste opp er det igjen noen jeg kjenner. Foreldrene mine flyttet kort tid etter jeg flyttet hjemmefra, så selv om jeg nå bor ganske nærme har jeg ikke vært der på over ti år. 

Det er om å gjøre å finne noen miljøer hvor man mer eller mindre kan omgås folk. De jeg kjenner, er venner med eller har hatt som kjæreste har jeg truffet gjennom kurs/utdanning, foreninger og menigheter. 

Om du snakker norsk på samme nivå som du skriver, så er ikke språket noen hindring. Kjæresten min er vesentlig dårligere i norsk enn deg. 

Ehehh kompliment vedr språket har gjort dagen min:):) takk ❤

Ja, det handler nok om å bygge sitt liv og ha mennesker rundt som man kan tilbringe tid sammen med og oppleve ting sammen. Etter at jeg har lest svarene her tror jeg at det er nettopp ensomhet som gjør at jeg tviler om at jeg passer til Norge. Jeg er veldig glad i liv, kultur og mennesker her generelt men mangel på nærforhold til mennesker og mangel på kjærlighet og vennskap gjør nok at jeg føler meg strenger.

Men dette er nok noe man kan oppleve og føle hvor som helst. Så er det kanskje slik at det er opp til oss hvordan bygger vi vårt liv og hvordan hverdagen ser ut.

Jeg har kanskje mistet litt energi og håp for å kjempe om et trivelig liv og prøvde å finne unnskyldning i det er jeg er en utlending. 

Det er nok slik at alt forandrer seg, mennesker går videre, tiden løper og det er kanskje litt feil å henge seg på gode minner fra barndommen/ ungdommen.

Dette får man ikke tilbake fordi voksen liv er annerledes enn barndom og det kan være vanskelig til tider uansett hvor man bor.

Takk for alle svar. Etter at jeg har lest dem tenkte på smilende naboene mine og tenkte at jeg føler meg jo utrolig godt her men må prøve å leve litt annerledes.

Hilsen

TS.

Anonymkode: 79395...9a6

[AnonymBruker]

3 timer siden, stan skrev:

Jeg tror uansett må man lage seg et sted man føler er hjemme. 

Det stedet jeg vokste opp er i dag bare en plass som ligner litt på der jeg vokste opp. Gatene og husene er de samme, men det er ingen jeg kjenner. 

Slik du beskriver situasjonen er du nærmest å være hjemme her, men du må tenke igjennom hvordan du kommer deg videre. Hva mer du vil fylle livet med? 

Kanskje oppsøke steder med mennesker det kan være kurs, foreninger eller en menighet. Du er jo ikke alene om å føle deg alene. 

Jaja.. har fått kompliment om norsk kunnskap og har gjort masse feil med en gang 😂Så tipisk. Det er meg😂

 

TS.

Anonymkode: 79395...9a6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hav som får deg til å tenke det?

Anonymkode: fe529...bae

Kanskje dette er pga at jeg har hørt fra mitt største kjærlighet ( etter at han har sluttet med meg) at han er kun interessert i norske damer fremover og ikke noen polske eller utenlandske.

Det har ikke skjedd noe negativt mellom oss, slutt var fordi han har ikke fått følelser overfor meg. Selv følte jeg ikke noen forskjeller inntil da. Da begynte jeg å tenke at jeg må være annerledes og blir ikke nok norsk for norske menn.

Han er generelt veldig snilt menneske så de ordene her var et tydelig tegn for at jeg er annerledes. Ellers så hadde han aldri sagt det.

Anonymkode: 79395...9a6

[AnonymBruker]

Har du utdanning? Hvis ikke har du kanskje jobbet lenge nok til å få studielån? Forsøk å skaffe deg ny jobb, gjerne i kommunen eller staten. Flytt inn i billig kollektiv og betal ned så mye du klarer på lånet ditt. 

Anonymkode: f2ec7...618

[AnonymBruker]

Tenker det er «depresjonen» som snakker her. 

•Det å bli «dumpa» i slutten av 20 årene er ingen spøk. Det har med klokken som tikker å gjøre. Det er allikevel ingen undergang! Du er enda ung. Ikke noe å bli deppa for i det hele tatt!

•Det har også med forbruksgjeld å gjøre. Kanskje er dumperen halvveis skyld i noe av gjelden, kanskje ikke. Det er allikevel ingen krise 😘 Joda, det er litt penger, og det er jævlig surt å betale tilbake, men det er ingen krise.  Det er uten renter 3.333,-/mnd i 5 år. Det er ikke den største total sum, og det er ikke størstemånedsbeløp. Dette går fint!

Men grunn til at det ikke er krise er at det fint går an å finne gode avtaler med kreditorene dine på dette. Du har jobb, du har inntekt. Kanskje bør du være delvis sykemeldt en liten periode, få tatt deg av den praktiske planleggingen og gjerne trimmet litt. Det er en voldsom påkjenning, men den går over. 

••••Du må gå på NAV å be om møte med økonomisk rådgiver. Som hjelper deg med nedbetalingsprdninger DU kan leve med. Det er regler for hvordan man skal betale sin gjeld, og det er strenge regler for hvordan kreditorer skal kreve tilbake. Det er ikke lett for den som kommer fra et annet land å håndtere dette, når en ikke kjenner samfunnet. Det er ikke greit for den gjennomsnittlige nordmann heller. 

På NAV vil du også få en full gjennomgang av økonomien din. Hovedpunktene er • bevare/øke inntekt •redusere utgifter •betale/prioritere riktig

Kvaliteten på tjenesten vil variere fra kontor til kontor, men gjevnt over tror jeg det er veldig bra. 

Lykke til. Og jeg er enig, det er ikke lett å være utlending. 

Anonymkode: 090c4...f0a

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av problemene dine bunner ut i at du "sitter fast" økonomisk og det gir deg en følelse av å ikke ha kontroll over ditt eget liv. Hvis du klarer å begynne å spare vil du få større frihet. Det er flere tråder om hvordan man kan spare penger i økonomi-forumet på KG, se etter tips der.

Anonymkode: 882c2...b10