Fått valp, OG kalde føtter

[Elinmamma]

Har hart lyst på hund i alle år.. har endelig fått en og nå har jeg fått skikkelig kalde føtter.. vil jeg egentlig dette? Har jeg tid? 

 

Fler som har følt på dette? Jeg har aldri hatt hund før

[Sphynx]

Vet du hva. Om du virkelig ikke er sikker, så er du ikke klar.

Når du aldri har hatt hund før er det mye å sette seg inn i.

Gå på valpekurs. TA DEG TID. Husk at for valpen er du alt...

[AnonymBruker]

Jeg hadde den tanken da jeg kom hjem med valpen. Satt på gulvet og så på at hun løp rundt og sjekket ut hele huset. Da slo det meg ned "Hva i helsike har jeg rotet meg inn i!". Men den tanken forsvant ganske raskt. Hadde det med kattene også. 

Anonymkode: 4e693...cc2

[AnonymBruker]

Ikke med valp eller kjæledyr, men da jeg kom hjem med babyen min hadde jeg den samme tanken 😂

Den gikk over når jeg fant rytmen og fikk tekst på det..

Anonymkode: ec0b3...ae1

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det vanlig å kjenne på den «hjelp hva har jeg gjort» følelsen 😛 dette gjelder om man kommer hjem med et dyr, baby, kjøper nytt hus eller gjør andre store livsendringer. Det er hjernen som ikke har vendt seg til forandringene, mennesker er vanedyr, så når det skjer store forandringer vil hjernen rope «hjeeelp hva er det som skjer????» uten at det nødvendigvis er et faresignal  

ta dagene som de kommer, meld deg på valpekurs og finn en rutine så skal du se det går seg til ☺️

Anonymkode: f5cb8...70c

[AnonymBruker]

Veldig mange vil oppleve noe usikkerhet i det man forplikter seg til en ny situasjon. 
Jeg har fått den følelsen hver gang etter å ha tatt til meg nytt dyr, men den går over! 
Siste hesten jeg kjøpte meg endret seg i oppførsel en lengre periode etter jeg hadde kjøpt den, og jeg satt i flere måneder og lurte på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på, jeg ble usikker på om jeg hadde kunnskaper nok til å takle hesten, og om jeg hadde riktig støtteapperat rundt meg til å løse problemene vi fikk. Motivasjonen sank selvfølgelig også da. Men vi kom oss over det, og fant kjemien. Fra å være en hest jeg begynte bli engstelig for å ri, så ble den min bestevenn som jeg stolte 110% på. 
At man blir usikker og får litt kalde føtter i starten betyr ikke at man har gjort ett feil valg, men det er jo en ny situasjon for deg. 

Anonymkode: 407e5...10a

[Gjest Bøff Eløff]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke med valp eller kjæledyr, men da jeg kom hjem med babyen min hadde jeg den samme tanken 😂

Den gikk over når jeg fant rytmen og fikk tekst på det..

Anonymkode: ec0b3...ae1

Samme her.

[Sphynx]

Når jeg leser de andre kommentarene her, ser jeg det fra en annen vinkel.

Håper det går seg til og at du elsker valpen din

[AnonymBruker]

Jeg tenkte samme tanke da jeg kom hjem med barna mine da de var baby. Både som førstegangsmor og som andregangsmor. "Hvorfor i alle dager gjorde jeg livet mitt hakket mer slitsomt? Hva tenkte jeg på? Jeg var jo lykkelig, hvorfor gjorde jeg dette?" Og her er det faktisk snakk om mine egne barn 😂

Det går over. Realiteten kan være et sjokk, fordi man mister en del av friheten. Etterhvert synker realiteten inn, og man bygger jo opp en kjærlighet til individet (enten det er dyr eller barn). En trøst er at med valper, som med barn, så er den første tiden verst. Deretter blir et enklere.

Med en valp følger det med mye jobb og til dels irritasjon, men det innebærer mye latter også! 
 

Anonymkode: bd034...f93

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk tror du ikke har tid, så leverer du tilbake dyret før den knytter seg til deg. 

Anonymkode: 8d13e...458

[Perle]

Det går bra! Tenk på hvor mange familier og folk som har hund! Hvorfor i all verden skulle ikke du kunne klare dette? En trygg hund skal tilpasse seg en familie veldig rask og fint. 

Dersom det skulle vært SÅ vanskelig og rigid å ha hund som det skrives om og påpekes mange steder, hadde jo ingen orket eller klart det. Noen har hund på gårdstun, i blokkleilighet, rekkehus og barnefamilier, i lastebil, i eller som en hel flokk i en kennel eller et hundespann. 

Valpen er en baby, og med en baby er det "unntakstilstand". Få gode rutiner på dotrening, og VIKTIG alene hjemme trening. Og VIPS , før du vet ordet av det så er hunden ikke valp lenger.

At du har kalde føtter etter å tenkt deg om, og ønsket dette lenge, viser bare at du tar dette seriøst. Kalde føtter en impulshandling blir noe annet!

Dette går bra!!

Endret 15. september 2018 av Perle

[AnonymBruker]

4 hours ago, Sphynx said:

Vet du hva. Om du virkelig ikke er sikker, så er du ikke klar.

Når du aldri har hatt hund før er det mye å sette seg inn i.

Gå på valpekurs. TA DEG TID. Husk at for valpen er du alt...

Tull, det kan like gjerne være at man er en person som tenker grundig gjennom noe og ikke tar for gitt at han har gjort det riktige valget. Om du aldri tviler på egne avgjørelser eller meninger, så er det st mye større problem

Anonymkode: 04c70...ae5

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde panikk de første 3 mnd eyter hunden kom i hus, er nå 11 år siden og nå har jeg panikk over qt det snart er over.

Anonymkode: a5e74...d93

[Tvist]

Er jo en stor forpliktelse, men det går srg nok til. Kjøp evt en varmeflaske til føttene😋

[AnonymBruker]

Stakkars hund! Den blir omplassert før den blir 2 år!

Anonymkode: 09a77...1b8

[AnonymBruker]

På 15.9.2018 den 14.09, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det vanlig å kjenne på den «hjelp hva har jeg gjort» følelsen 😛 dette gjelder om man kommer hjem med et dyr, baby, kjøper nytt hus eller gjør andre store livsendringer. Det er hjernen som ikke har vendt seg til forandringene, mennesker er vanedyr, så når det skjer store forandringer vil hjernen rope «hjeeelp hva er det som skjer????» uten at det nødvendigvis er et faresignal  

ta dagene som de kommer, meld deg på valpekurs og finn en rutine så skal du se det går seg til ☺️

Anonymkode: f5cb8...70c

100 prosent enig! 

Det går seg til

Anonymkode: 8f616...d23

[Gjest O.G.]

På 15.9.2018 den 13.44, Sphynx skrev:

Vet du hva. Om du virkelig ikke er sikker, så er du ikke klar.

Når du aldri har hatt hund før er det mye å sette seg inn i.

Gå på valpekurs. TA DEG TID. Husk at for valpen er du alt...

Dette.

[Gjest Newroz]

Absolutt! 

Husker da jeg hentet vår valp og jeg var helt forelsket. Så kom hverdagen. Ut flere ganger om dagen. Opp minst tre ganger om natten for å bære han ut: vi snakker ut av blokka, ned flere etasjer og ut gjennom bakgården. Ikke bare ut som gjennom døra. Jeg sov så utrolig lett for jeg lå å lyttet - hørte etter om han peip, hørte etter om han hadde det bra eller om han plutselig måtte ut. Jeg turte rett og slett ikke å sove tungt før det hadde gått seks måneder. Kroppen var i full beredskap. 

Han sov i fanget mitt om dagen. Vi hadde en regel om at han ikke skulle opp i sofaen, men ettersom han sov best i fanget mitt satt jeg på gulvet. Da sovnet jeg også. 

Flere ganger tenkte jeg hva er det jeg har begitt meg ut på?! To sekunder etter på så han opp på meg med de tristeste øynene og den fine, kalde snuta dulta borti meg, og jeg smelta. 

Selv nå, seks år etter tenker jeg "jøyemeg - var dette riktig?". Nå ligger han ved siden av meg i sofaen (regelen ble brutt etter hvert), snorker og jeg har nettopp kyssa han på panna.

Han er det fineste jeg har, han er den som er mest glad i meg, som vil beskytte meg samme hva og som alltid er der. Han krever sitt, og jeg forsøker så godt jeg kan å gi han det han trenger. Noen ganger er det nok ikke godt nok, noen ganger er det mer enn nok, noen ganger tenker jeg at han hadde hatt det bedre hos andre, og noen ganger føler jeg meg som verdens beste hundeier. 

All tvil satt til side - jeg er uendelig glad i han, og gjør så godt jeg bare kan, og det tror jeg faktisk han vet ❤️

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars hund! Den blir omplassert før den blir 2 år!

Anonymkode: 09a77...1b8

Men kjære vene. Makan til krisemaksimering. Skulle jammen tro du kjente Ts eller var synsk jo. 

Anonymkode: f5cb8...70c

[AnonymBruker]

Jeg kjente det på akkurat samme måte. Var sliten, lei meg og usikker de første ukene, og de tre første månedene var superslitsomme. Men i dag kan jeg ikke tenke meg livet uten den lille hunden min. Han er det beste og kjæreste jeg har og lyser opp hverdagen min ❤️ Så bare hold ut og ta en dag om gangen - du har fått deg en venn for livet.

Til deg som sier at hunden blir omplassert før den blir to år: kutt ut.

Tror dette kommer til å gå kjempebra. 

Anonymkode: 7dbe6...109