Var dette virkelig greit?

[AnonymBruker]

Ved levering i bhg en dag, så skjer følgende; i garderoben er kun jeg og min sønn, to andre gutter og deres mødre. Den ene gutten og min sønn leker mye sammen og blir omtalt som bestevenner. Plutselig helt ut av det blå, høyt og tydelig, begynner de to mødrene å snakke om at deres to gutter skal leke sammen alene en dag. Jeg reagerer på at det er ingen antydning til å inkludere mitt barn, og ser at min sønn blir veldig lei seg. At ikke alle kan leke sammen hele tiden, det forstår jeg, og selvfølgelig at avtaler gjøres de voksne i mellom. Det har selvfølgelig jeg også gjort, men aldri tatt det åpenlyst foran andre barn som jeg vet har lyst til å være med. Dette føltes veldig ekskluderende og nesten demonstrativt. Det verste er at vi bor ganske nært og ungene skal gå på samme skole, så hadde det vært meg hadde jeg helt naturlig inkludert det tredje barnet som stod og hørte på. 

Jeg hadde ikke reagert sånn hadde det vært flere tilstede, men det var kun oss der, vi kom alle litt sent. Gutten min ble så lei seg etterpå og hylgrein da jeg gikk. Hvordan skal man forklare dette til et barn? Og hvordan forventer voksne at barn ikke skal utestenge hverandre når de selv oppfordrer til det? Eller overreagerer jeg? Er interessert i å høre hva andre tenker om dette.

Anonymkode: 94e74...14d

[AnonymBruker]

Leke alene sammen i barnehagen eller hjemme? I barnehagen tenker jeg alle skal inkluderes, men på hjjemmebane er det gjerne greit å lære ungene at en gang leker de sammen og en annen gang leker du med en av dem eller begge. 

Anonymkode: dff33...a59

[AnonymBruker]

Hjemme. Men synes du det var greit å ta det foran det ene barnet som stod og hørte på? For det et det som er poenget her.

Anonymkode: 94e74...14d

[AnonymBruker]

Ikke for å bagatellisere dine følelser, men dette skjer jo støtt og stadig når barna når en viss alder? Noen ganger skal Thea være med Emilie hjem, andre ganger skal Emilie være med oss hjem, en annen dag skal pappaen til Thea hente både Emilie og Nora men ikke min datter... Skulle alt sånt være hysj-hysj for å ikke såre noen ville det blitt veldig upraktisk ved henting.

Jeg har sagt til min datter at sånn er det noen ganger, en dag passer det for dem og en annen dag passer det for oss. Det har hun godtatt, og nå er det lite drama rundt det. Både med henne og generelt i barnegruppa.

Regelmessig ekskludering er noe annet, som det er god grunn til å ta opp.

Anonymkode: 4b808...27c

[AnonymBruker]

Så leit  

Anonymkode: 2ea52...e64

[AnonymBruker]

Når jeg har gjort slike avtaler så er det enten pr sms eller jeg har sagt det litt mer diskret. Men kanskje jeg som tar altfor mye hensyn til andres følelser da.

Anonymkode: 94e74...14d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjemme. Men synes du det var greit å ta det foran det ene barnet som stod og hørte på? For det et det som er poenget her.

Anonymkode: 94e74...14d

Barnet vil jo få vite om det uansett. Det er veldig lite sannsynlig at de som skal leke sammen hjemme ikke prater om det i barnehagen.

Jeg ville personlig ikke valgt å ta det "rett foran nesen" på et barn som ikke var invitert, men jeg ser ingen grunn til at vi voksne skal late som andre ikke leker uten vårt barn, og tror det er viktig at vi foreldre avdramatiserer dette og forklarer at sånn er det bare. 

Bevisst utestengelse over tid blir som sagt noe annet.

Anonymkode: 4b808...27c

[gullhjerte]

Du overreagerer, og gikk glipp av en god «sånn er livet sønnen min, det går bra og er ikke farlig»-samtale med din sønn. Men det kommer igjen, og igjen, og igjen. Mange muligheter for slike samtaler.

Her handler alt om kontekst tenker jeg. Hvis ditt barn er alene og utenfor, og det aldri er med andre barn hjem, så er det grunn til å møte barnet på dets følelser om utenforskap. Og deretter gjøre noe med det, for eksempel inviterere andre barn hjem og skape relasjoner med foreldrene.

Hvis ditt barn har det godt sosialt og opplever fellesskap og vennskap, så er det bare å ta praten med «I dag var det Ole, neste gang er det sikkert din tur».

Vi må ikke være så enkle å krenke, alt blir så skjørt og vanskelig av det. 

[minister-mio]

jeg syntes det hørtes rart t at barnet ditt hylgråt. Jeg kan skjønne det var trist og skuffende å høre om at to stykker skulle leke og at han ikke var inkludert, men å begynne å hylgråte? Og så gikk du? Fikk du ikke trøstet?

Ser for meg denne saken har flere sider

[Duff]

Enig med @gullhjerte her. Vår oppgave som foreldre er å gi barna en god dose positiv selvfølelse slik at de ikke blir krenkede barn hver gang det skjer noe de ikke får være med på. Og, man kan vær trygg på at barn snakker sammen om hvem som leker med hvem utenfor barnehagens åpningstid. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, minister-mio skrev:

jeg syntes det hørtes rart t at barnet ditt hylgråt. Jeg kan skjønne det var trist og skuffende å høre om at to stykker skulle leke og at han ikke var inkludert, men å begynne å hylgråte? Og så gikk du? Fikk du ikke trøstet?

Ser for meg denne saken har flere sider

Jeg trøstet jo, men skulle på jobb så kunne ikke bli stående for lenge heller. Men leverte jo han til personale som tok hånd om han så klart. Han ble lei seg, var det så rart? Han er ikke en som gråter i tide og utide, men dette gikk tydeligvis inn på han.

Anonymkode: 94e74...14d

[chouette]

Forstår veldig godt at dere begge blir lei dere men du må jo ikke nøre opp under dette foran gutten din.. det er omtrent det dummeste du gjør. Før eller siden vil han lære at livet ikke kan gjøre alle til lags samtidig. Det kommer til å bli mange episoder der han og Per skal være sammen uten at Simen er med..det jevner seg stort sett ut. Men såklart enig i at disse mødrene fremstår litt tankeløse. Dette kunne de ha avtalt under fire øyne, via SMS, Facebook ol ol... Men ikke bruk energi på en engangshendelse som dette. 

[minister-mio]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trøstet jo, men skulle på jobb så kunne ikke bli stående for lenge heller. Men leverte jo han til personale som tok hånd om han så klart. Han ble lei seg, var det så rart? Han er ikke en som gråter i tide og utide, men dette gikk tydeligvis inn på han.

Anonymkode: 94e74...14d

Det var ikke rart at han ble lei seg, men  å hylgråte og ikke la seg trøste er en veldig sterk reaksjon på å overhøre at to andre barn skal leke sammen på fritiden.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, toothfairy skrev:

Forstår veldig godt at dere begge blir lei dere men du må jo ikke nøre opp under dette foran gutten din.. det er omtrent det dummeste du gjør. Før eller siden vil han lære at livet ikke kan gjøre alle til lags samtidig. Det kommer til å bli mange episoder der han og Per skal være sammen uten at Simen er med..det jevner seg stort sett ut. Men såklart enig i at disse mødrene fremstår litt tankeløse. Dette kunne de ha avtalt under fire øyne, via SMS, Facebook ol ol... Men ikke bruk energi på en engangshendelse som dette. 

Neida jeg nører ikke oppunder dette. Men jeg ville aldri gjort noe sånt foran et annet barn. Men takk for svar😊

Anonymkode: 94e74...14d

[hutula1]

Verden er urettferdig. Jo tidligere ungene lærer det, jo bedre får de det.

Men å fjerne den konkurransen foreldre legger opp til seg imellom, lar seg ikke gjøre.

Endret 14. september 2018 av NySnakk

[AnonymBruker]

Veldig unødvendg av de andre foreldrene å snakke om det foran dere. Jeg selv opplevde at det ikke alltid, i bhg alder, var så lett å forklare og å få barnet til å forstå at hun ikke kunne være med på alt, og at noen ganger var det hun som skulle leke.. Nå når hun går i 2. klasse så er det mye enklere for barnet å forstå at noen ganger er det sånn og andre ganger slik. Og så lenge bli-med-hjem går litt på rundgang så er jo det greit at barna vet hvem som er med hvem. Men i bhg alder så ville jeg aldri stått sånn og avtalt med et barn tilstede som ikke var inkludert akkurat da. Skjønner du reagerer TS, la oss håpe disse mammaene var noe tankeløse der og da, og at det ikke skjer igjen. 

Anonymkode: 15f08...e3b

[Gjest BearMama]

Synes du overdriver.

To foreldre tar en kjapp prat i garderoben for å avklare en playdate hjemme mellom ungene sine. De tenker ikke på hvem som leker med hvem eller prøver å stenge noen ute.

Akkurat som to kollegaer kan avklarer at de skal finne på noe etter jobb fordi det var noe det hadde tenkt på en stund som de skulle gjennomføre.

Man må ikke alltid inkludere og tenke på alle andre når en planlegger noe uten at det er noen intensjoner om å bevisst stenge noen ute.

I garderobene går det ofte fort i svingene da man gjerne skal rekke ting og være effektive. Da er det greit å avklare ting kjapt mens en er der samtidig uten å måtte trippe og vente at tredje mann skal gå når de mest sannsynlig ikke engang tenkte på at dere skulle ta dere nær av det. 

Om barnet mitt hadde hylgrått så hadde jeg forklart at noen ganger har andre planer om hva de skal gjøre på fritiden og at man ikke alltid kan være med på alt. Såfremt det ikke er snakk om gjentakende utestengelse så må barn lære at det er greit å bli skuffet, men at man av og til ikke kan være med.

Endret 14. september 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Er pedagog i barnehage og synes ikke du overdriver. Foreldre har stor innflytelse og bør være noe mer vare på hvordan de opptrer i barnas påhør. Det er en måte å samarbeide med barnehage/skole om i arbeidet mot ekskludering og mobbing. Som noen nevner handler dette også om kontekst, men jeg ser det fra en annen side. Når din gutt og den ene andre betegnes som bestevenner, blir følelsen av å holdes utenfor sterk. Kanskje har gutten din følt på dette andre settinger med disse guttene. Det vet man ikke, og nettopp derfor er det fint om voksne kan tenke seg litt om når barn er tilstede. En situasjon kan være uskyldig i seg selv, men likevel gjøre negativt inntrykk på barn. De får ikke til å se kontekst og sammenheng på samme måte som oss. Det er vondt å føle seg ekskludert og ikke sett, uavhengig om dette i utgangspunktet ikke var ondsinnet fra de to mødrene. Og spesielt vondt dersom man egentlig ønsker å bli innlemmet. 

Man kan ikke forvente eller kreve av et barnehagebarn å forstå og være raus. Det er de ikke helt istand til, de har ikke kommet så langt. Derfor kan det med å være med hjem til hverandre være en betydningsfull ting som har stor innflytelse på deres sosiale omgang også ellers. Det er på en måte beviset på at man er ekstra gode venner, mer enn med dem man bare er sammen med i barnehagen. Ja, barn må også lære seg at ikke alle kan være med alltid, men ikke dermed sagt at slik lærdom må komme ved at man faktisk ikke blir inkludert i en situasjon der det ville vært naturlig å ta med alle tilstedeværende. 

Det må være greit med playdate uten å ta med alle man kommer over. Men jeg er enig med deg i at de burde ha snakket sammen utenom den garderobe-leveringssituasjonen der det kun var 3 barn tilstede. Tar det for gitt at de ikke mente noe vondt med det, for man gjør som oftest ikke det. 

Anonymkode: 6f603...b05

[AnonymBruker]

Ubetenksomt.

Anonymkode: 7031f...f4f

[AnonymBruker]

TS, du har en elendig tittel som ikke gir noe hint om hva tråden handler om. Du har tydeligvis ikke fulgt med i norskundervisningen når man lager sammendrag av en tekst. Slike titler som denne gjør det uoversiktlig og rotete på forsiden. Jeg synes du ikke skal lage flere tråder på KG før du har lært deg grunnleggende norsk og respekt for andre.

Anonymkode: f5cc6...a18