Tips til å stresse ned under prøvingen?

[Kaktuss]

Hei. Jeg ønsker deres tips til hva jeg kan gjøre for å stresse ned nå mens vi prøver å bli gravid. 

Kan fortelle litt om vår situasjon. 

Vi har prøvd siden april 2017. Altså 1,5år. Har hatt 4 tidlig spontanaborter og er nå begynt utredning for dette. Har ikke særlig vansker med å bli gravid, men vansker med å forbli gravid. 

Har det siste halvåret begynt å trene og spise sunt. Er normalvektig. Tygger vitaminer. 

Legen min spurte om jeg stresser med å bli gravid. Jeg måtte svare ja. Jeg syns jeg stresser. Jeg kartlegger syklus, eggløsning, dager til ikm, dager over ikm osv.. Jeg tester i tider og utider. Føler jeg stresser enda mer om jeg ikke får testet. Føler meg egentlig konstant stresset. Alle rundt meg blir gravide og jeg er glad på deres vegne men blir lei meg for min mann og min sin del ooog stresset. 

Stress, stress, streeessss

 

Tips mottaes med stor takk. Gjerne vær høflig og saklig. 

[AnonymBruker]

Har ingen råd men vil bare si at dette er som å lese meg. Jeg gjør akkurat der samme. Vurderer å slette alt som har med syklus å gjøre, ikke lese på forum og bare slappe helt av men det er fryktelig vanskelig kjenner jeg. 

Det å miste kontroll å ikke kartlegge syklusen stresser meg 😂 men det er mulig det er det som må til for at kroppen skal roe seg. Er innom forum nesten vær dag, sjekker FLO appen jevnlig, legger inn når vi har hatt samleie, hvordan symptomet jeg har osv osv. 

Mener selv jeg ikke stresser men innerst inne så er sikkert kroppen min skikkelig stresset 🙊

Anonymkode: ca6bf...36d

[frk.Sanna]

Huff så leit at du har mistet så mange ganger:/ Hvor gamle er dere? Bra dere er i gang med utredning iallefall. Det er ikke enkelt å slutte å tenke på det når man er prøver og du blir jo tydeligvis rask gravid. Kan ikke tror at stress kan gjøre at du mister? Uansett jeg har blitt gravid rask selv om jeg har styrt/stresset, men siste gang tok det 7 PP og den mnd jeg ble gravid gav jeg litt opp. Da hadde vi time for utredning 2 mnd etterpå☺️

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i at det ikke er lett å la være å stresse. Vi mistet ikke, men jeg ble bare ikke gravid. Nå fikk vi til slutt et barn med ivf.

Hva som kan hjelpe, tror jeg må være veldig invividuelt. For min del var det godt å snakke med venner som ikke var helt oppslukt inni i baby- og familielivbobla selv. De fleste i omgangskretsen min hadde flere barn, men jeg hadde noen venninner som forstod, med og uten barn. Jeg prøvde å tenke på at jeg tross alt er veldig heldig. Jeg var i et godt forhold med mannen min, og jeg var frisk utenom infertiliteten.

For min del nyttet det ikke å prøve å distrahere meg bort fra å tenke på prøvingen heller. Jeg måtte bare google og teste og prøve alt mulig rart av kjerringråd. Å gå inn for å sette pris på friheten man har som barnløs, ble jeg nesten sinna av (ville jo ha våkenetter, bæsjebleier og barnelatter!) Men likevel, å prøve å nyte livet. God mat, vin, spillkveld med venner, turer i skogen med hunden, yoga, var noe som hjalp litt for meg.

Anonymkode: d128d...0a0

[Kaktuss]

1 time siden, frk.Sanna skrev:

Huff så leit at du har mistet så mange ganger:/ Hvor gamle er dere? Bra dere er i gang med utredning iallefall. Det er ikke enkelt å slutte å tenke på det når man er prøver og du blir jo tydeligvis rask gravid. Kan ikke tror at stress kan gjøre at du mister? Uansett jeg har blitt gravid rask selv om jeg har styrt/stresset, men siste gang tok det 7 PP og den mnd jeg ble gravid gav jeg litt opp. Da hadde vi time for utredning 2 mnd etterpå☺️

Vi er "bare" 25 og 28. Tror heller ikke at jeg mister pga stress men er vel generelt greit å stresse mindre uansett 😂 Har prøvd å gi litt f og kjent på følelsen av å gi opp, men ønske er vel for stort til at jeg klarer det 😂 

[Kaktuss]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i at det ikke er lett å la være å stresse. Vi mistet ikke, men jeg ble bare ikke gravid. Nå fikk vi til slutt et barn med ivf.

Hva som kan hjelpe, tror jeg må være veldig invividuelt. For min del var det godt å snakke med venner som ikke var helt oppslukt inni i baby- og familielivbobla selv. De fleste i omgangskretsen min hadde flere barn, men jeg hadde noen venninner som forstod, med og uten barn. Jeg prøvde å tenke på at jeg tross alt er veldig heldig. Jeg var i et godt forhold med mannen min, og jeg var frisk utenom infertiliteten.

For min del nyttet det ikke å prøve å distrahere meg bort fra å tenke på prøvingen heller. Jeg måtte bare google og teste og prøve alt mulig rart av kjerringråd. Å gå inn for å sette pris på friheten man har som barnløs, ble jeg nesten sinna av (ville jo ha våkenetter, bæsjebleier og barnelatter!) Men likevel, å prøve å nyte livet. God mat, vin, spillkveld med venner, turer i skogen med hunden, yoga, var noe som hjalp litt for meg.

Anonymkode: d128d...0a0

Takk for svar 🙂 så bra at du fikk et barn til slutt 😀 sikkert vel fortjent.

Har en god venninne som jeg kan snakke med og som støtter meg. Det hjelper det altså. 

Tur i skog skal jeg begynne med igjen! Det har jeg tenkt på ganske lenge. Det pleier å roe meg ned der og da, men så er det ny dag og nye muligheter for å stresse og tenke.

[Kitcat]

Ettersom du blir gravid kan du nok slå deg til ro med at du ikke påvirkes negativt av "graviditetsstress".

For mange kan det å styre for mye med målinger, loggføring og "pliktsex" gjøre det vanskelig å bli gravid. 

Jeg kjenner ikke til at stress kan ha noen innvirkning på å miste. Forsøk å ha fokus på at nå får dere hjelp/utredning og at det vil gå bra til slutt. Mange blir jo gravide mens man står i kø til IVF eller adopsjon, og det tror man kan skyldes at man da legger ansvaret litt over andres hender, og tillater seg selv miste kontrollen litt. Heldigvis har dere alder på deres side, og er fortsatt unge.

Samtidig er det jo ikke gunstig for kroppen å være i en emosjonell stressituasjon, så kanskje du kan forsøke noen små endringer Yoga og meditasjon kan være veldig effektivt. Det reduserer stress i hverdagen. Fysisk aktivitet er bra, og gjerne ut i naturen så sansene blir stimulert samtidig. 

[Kaktuss]

8 minutter siden, Kitcat skrev:

Ettersom du blir gravid kan du nok slå deg til ro med at du ikke påvirkes negativt av "graviditetsstress".

For mange kan det å styre for mye med målinger, loggføring og "pliktsex" gjøre det vanskelig å bli gravid. 

Jeg kjenner ikke til at stress kan ha noen innvirkning på å miste. Forsøk å ha fokus på at nå får dere hjelp/utredning og at det vil gå bra til slutt. Mange blir jo gravide mens man står i kø til IVF eller adopsjon, og det tror man kan skyldes at man da legger ansvaret litt over andres hender, og tillater seg selv miste kontrollen litt. Heldigvis har dere alder på deres side, og er fortsatt unge.

Samtidig er det jo ikke gunstig for kroppen å være i en emosjonell stressituasjon, så kanskje du kan forsøke noen små endringer Yoga og meditasjon kan være veldig effektivt. Det reduserer stress i hverdagen. Fysisk aktivitet er bra, og gjerne ut i naturen så sansene blir stimulert samtidig. 

Takk for svar 🙂 skal lese meg opp på yoga og meditasjon. Itillegg ta meg en skogstur for å lufte hodet.

 

[Gjest Fjolleri]

For min del startet det tyngste stresset når det var klart for utredning/hormonstimulering. Var endel skjær i sjøen (og er fortsatt) som gjorde at jeg opplevde belastningen som i overkant stor psykisk og fysisk.

Men jeg merket forskjell på de månedene jeg prioriterte trening ganske høyt (og hvile selvsagt). 

Det sies jo at man skal «leve livet som før», men for meg har det vært helt nødvendig å ta hensyn til kroppen. 

Så jeg anbefaler trening  

Det derre «alle blir gravide når de bare slapper av» er bare bullshit, og jeg kverker den neste som sier det  

Det er indirekte å si at det er ens egen skyld, noe som er ufattelig lite hjelpsomt eller støttende. Har ei venninne som gjentok dette jevnlig i god mening, måtte bare si til henne at hun måtte slutte med det. Det er lite hyggelig å få skylden for faktorer man ikke rår over, som oftest viser seg å skyldes reelle helsemessige faktorer. 

Det må man bare slutte med. Finnes nok av permanent barnløse der ute som ikke fikk barn uansett hvor mye de slappet av, og det «slapp av» våset blir jo bare veldig uempatisk. 

[prettylittlemisfit]

Først, trist å høre at dere mista så mange ganger

Stressa mer med det samme jeg slutta på ppillen, som var i slutten av mai. Da testa jeg hele tiden og følgte med på syklus, eggløsning og mensen og alt.. Registrerte alle symptomene og hele greia på en app. 

Vi ble gravide men det var utenfor livmoren og måtte fjerne høyre eggleder for 3 uker siden. Fikk beskjed om å bare starte med prøvingen igjen..

Har vel ingen tips sånn sett, men akkurat nå strikker jeg, har strikka babysokker og holder nå på med ett babyteppe ironisk nok. Lærer meg nye strikkemetoder og mønster, og det gjør ventingen bare enda mer verdt det når jeg ser alle søte plaggene jeg kan strikke  Da må jeg konsentrere meg om andre ting, og tenker ikke så mye på andre ting..

Lykke til

 

[AnonymBruker]

På 13.9.2018 den 10.03, Fjolleri skrev:

For min del startet det tyngste stresset når det var klart for utredning/hormonstimulering. Var endel skjær i sjøen (og er fortsatt) som gjorde at jeg opplevde belastningen som i overkant stor psykisk og fysisk.

Men jeg merket forskjell på de månedene jeg prioriterte trening ganske høyt (og hvile selvsagt). 

Det sies jo at man skal «leve livet som før», men for meg har det vært helt nødvendig å ta hensyn til kroppen. 

Så jeg anbefaler trening  

Det derre «alle blir gravide når de bare slapper av» er bare bullshit, og jeg kverker den neste som sier det  

Det er indirekte å si at det er ens egen skyld, noe som er ufattelig lite hjelpsomt eller støttende. Har ei venninne som gjentok dette jevnlig i god mening, måtte bare si til henne at hun måtte slutte med det. Det er lite hyggelig å få skylden for faktorer man ikke rår over, som oftest viser seg å skyldes reelle helsemessige faktorer. 

Det må man bare slutte med. Finnes nok av permanent barnløse der ute som ikke fikk barn uansett hvor mye de slappet av, og det «slapp av» våset blir jo bare veldig uempatisk. 

👏🏽👏🏽👏🏽

Anonymkode: 0bb2a...64d

[Lillespire19]

Hei! Jeg har vært i din situasjon og jeg har nå blitt gravid. Jeg lette etter et innlegg som ditt for å dele min historie i håp om at den er til hjelp. Jeg og min samboer ble sammen i september 2015. Mars 2016 ble vi gravide, men mistet i uke 5. Vi bestemte oss ikke akkurat for å prøve, men tenkte at skjer det så skjer det. Vi ble gravide igjen i mai 2015. Mistet da også. Etter de 2 gangene så begynte vi jo å lure litt på hva som var greia. I juni/juli opplevde min samboer å få testikkelvridning så han måtte innlegges å fjerne en testikkel. Da begynte vi å tenke litt på fremtiden med barn, med tanke på at vi i tillegg hadde mistet 2 ganger. Vi lot det vente å tenkte igjen at hvis det skjedde så skjedde det. Men så ble  det ikke flere ganger. Vi ble gravide 2 ganger så fort etter hverandre, men nå var vi kommet til 2018 og har ikke blitt gravide på 2 år. Vi begynte å tenke om det hadde noen sammenheng med at han bare hadde en testikkel nå. Vi fikk henvisning til fertilitetsutredning og de tok tester o.l. De kunne ikke finne noe galt med meg og spermprøven til samboer var fin. Vi fikk tilbud om prøverør august 2018. Vi takket ja til det. Juni ble vi gravid og sto med positiv test i juli. 1 mnd før prøverør! Og vi greide det helt selv!! Helt utrolig, vi har ikke blitt gravid på 2 år, men måneden før prøverør blir vi gravide. Nå sitter vi her 15 uker på vei:-) disse 2 årene har jeg stresset hver mnd, lastet ned apper, tatt eggløsningstester og graviditetstester, skrevet ned samleie, googlet og styret på. Men de siste 3 mnd så har jeg ikke tenkt over det i det hele tatt, jeg viste vi skulle få hjelp og slappet derfor av. Mitt største råd er å ikke tenke på det ! Det er vanskelig, jeg fikk også beskjeder om det, og fulgte dem ikke. Men prøv! Det kan være verdt det !☺️

[AnonymBruker]

En ting er å ikke ta helt av. Men det er sikkert mange som også har blitt gravide mens de stresser. Det er ingen fasit. Til deg over; jeg er veldig glad for at det ordnet seg for dere ❤️ 

Jeg kan jo fortelle litt om min historie da. Vi ble gravide i 2015, og da prøvde vi ikke en gang. Fikk en nydelig liten en i 2016. Jeg var ikke klar mens mini var liten. Vi begynte å prøve igjen våren 2017. Vi stresset overhode ikke og tenkte at det skjer når det skjer. Men etter 6 måneder så bestemte jeg meg for å begynne med eggløsningstest. Ble gravid på andre forsøk med eggløsningstest. Fant ut at egentlig har jeg tatt feil av eggløsningen min og når den var. 

Jeg jobber i barnehage. Der det er gravide hele tiden. Og det er flere som har holdt på med eggløsningstester og stresset og blitt gravide. Hu ene kollegaen min ble gravid på første forsøk med fertilitetsmonitor.

Så jeg tenker det er fint å slappe av. Men det er nok ikke helt avgjørende. Mennesker vil alltid finne en sammenheng med tilfeldighetene. Det ordner seg for de fleste om de er friske. Det er mange faktorer som spiller inn når barn skal lages. Kanskje det var en annen faktor som gjorde at man ble gravid den gangen man slappet av, bare at man ikke visste at den faktoren spilte en rolle? Kanskje var det noe mannen gjorde annerledes, men ikke du? Men det er greit å få en sjekk på at alt er i orden. 

Vi kan gi gode råd. Men i de fleste tilfeller er  det nok å være støttende. For vi kjenner ikke til enkelt tilfellene her og har ingen mulighet til å si at slik og slik er det. Igjen; det er ingen fasit.

Lykke til alle sammen 💙❤️

Anonymkode: 0bb2a...64d

[Kaktuss]

Tror rett og slett at om man stresser eller ei.. Så kan man bli gravid 🙂

Vil takke for alle som har kommentert. Jeg er ganske lykkelig nå. Håper dette er vår tur 🙂

[AnonymBruker]

Hurra og gratulerer 💐

Anonymkode: 0bb2a...64d

[Gjest Fjolleri]

På 22.9.2018 den 18.28, Lillespire19 skrev:

Hei! Jeg har vært i din situasjon og jeg har nå blitt gravid. Jeg lette etter et innlegg som ditt for å dele min historie i håp om at den er til hjelp. Jeg og min samboer ble sammen i september 2015. Mars 2016 ble vi gravide, men mistet i uke 5. Vi bestemte oss ikke akkurat for å prøve, men tenkte at skjer det så skjer det. Vi ble gravide igjen i mai 2015. Mistet da også. Etter de 2 gangene så begynte vi jo å lure litt på hva som var greia. I juni/juli opplevde min samboer å få testikkelvridning så han måtte innlegges å fjerne en testikkel. Da begynte vi å tenke litt på fremtiden med barn, med tanke på at vi i tillegg hadde mistet 2 ganger. Vi lot det vente å tenkte igjen at hvis det skjedde så skjedde det. Men så ble  det ikke flere ganger. Vi ble gravide 2 ganger så fort etter hverandre, men nå var vi kommet til 2018 og har ikke blitt gravide på 2 år. Vi begynte å tenke om det hadde noen sammenheng med at han bare hadde en testikkel nå. Vi fikk henvisning til fertilitetsutredning og de tok tester o.l. De kunne ikke finne noe galt med meg og spermprøven til samboer var fin. Vi fikk tilbud om prøverør august 2018. Vi takket ja til det. Juni ble vi gravid og sto med positiv test i juli. 1 mnd før prøverør! Og vi greide det helt selv!! Helt utrolig, vi har ikke blitt gravid på 2 år, men måneden før prøverør blir vi gravide. Nå sitter vi her 15 uker på vei:-) disse 2 årene har jeg stresset hver mnd, lastet ned apper, tatt eggløsningstester og graviditetstester, skrevet ned samleie, googlet og styret på. Men de siste 3 mnd så har jeg ikke tenkt over det i det hele tatt, jeg viste vi skulle få hjelp og slappet derfor av. Mitt største råd er å ikke tenke på det ! Det er vanskelig, jeg fikk også beskjeder om det, og fulgte dem ikke. Men prøv! Det kan være verdt det !☺️

Gratulerer masse  

Men det er altså ikke stress som gjør at man ikke blir gravid, får vridde testikler og mister. (Det var ikke det du sa, men det impliseres jo om man drar slapp av -argumentet fordi man måned X ble gravid med fullført svangerskap kontra alle de andre)

Jeg tror bare sånne historier fører vondt med seg for de som ikke lykkes.

Det står TYDELIG på sidene til diverse fertilitetsklinikker at stress ikke påvirker muligheten til å lykkes/mislykkes med IVF. Ingen forskning tilsier dette.

Jeg har som deg slappet av fordi vi og skal få hjelp, og sitter foreløpig kun med en nyhet: nyoperert for kronisk sykdom som reduserer fertilitet og forklarer hvorfor en ikke lykkes. 

Mao: disse tingene påvirkes av helt andre faktorer enn stress. 

 

[Lillespire19]

På 26.9.2018 den 12.30, Gjest Fjolleri skrev:

 

Gratulerer masse  

Men det er altså ikke stress som gjør at man ikke blir gravid, får vridde testikler og mister. (Det var ikke det du sa, men det impliseres jo om man drar slapp av -argumentet fordi man måned X ble gravid med fullført svangerskap kontra alle de andre)

Jeg tror bare sånne historier fører vondt med seg for de som ikke lykkes.

Det står TYDELIG på sidene til diverse fertilitetsklinikker at stress ikke påvirker muligheten til å lykkes/mislykkes med IVF. Ingen forskning tilsier dette.

Jeg har som deg slappet av fordi vi og skal få hjelp, og sitter foreløpig kun med en nyhet: nyoperert for kronisk sykdom som reduserer fertilitet og forklarer hvorfor en ikke lykkes. 

Mao: disse tingene påvirkes av helt andre faktorer enn stress. 

 

Kanskje bare et godt sammentreff da:-) de 5 forskjellige legene vi har truffet har sagt til oss at så lenge vi slutter å stresse å tenke på det så kom vi til å bli gravide. Den ENE mnd på 2 år vi ikke tenkte over det ble vi gravide. Jeg liker å tro det er grunnen 🙂 spiren sitter fortsatt og er 19 uker på vei:-) den tiden jeg mistet og han fikk testikkeltorsjon var vi absolutt ikke under stress så jeg skjønner ikke konklusjonen din der. Min historie fører vondt med seg for de som ikke lykkes ? Vel jeg har vært en av di som ikke lykkes i 2 år. Og vært gjennom et helvette med 3 aborter. At jeg velger å fortelle at det gikk bra til slutt skal gjøre andre vondt det kan ikke jeg fatte. Da jeg selv ikke klarte å bli gravid så fant jeg trøst i å se at det fantes en utvei for andre og var villig til å prøve alt. Tenker det er en grunn for at du også fant veien til dette innlegget. Selv om du fikk en forklaring på hva som var «galt» med deg, behøver det ikke å bety at det ikke hadde funket hvis alt var greit. Vi fikk bare en beskjed om at alt var greit og vi ønsket virkelig en forklaring vi. Syns det var mye verre å gå rundt og ikke vite. Nå kan dere iallfall få hjelp da, og lykke til med det. Syns det er godt gjort at du har lest på ALLE fertilitets sider da. Og at du som ikke er fagpersonell innenfor dette (regner jeg med) kan uttale deg om hva som påvirkes og ikke. Jeg har nemlig hørt motsatt jeg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillespire19 skrev:

 

Kanskje bare et godt sammentreff da:-) de 5 forskjellige legene vi har truffet har sagt til oss at så lenge vi slutter å stresse å tenke på det så kom vi til å bli gravide. Den ENE mnd på 2 år vi ikke tenkte over det ble vi gravide. Jeg liker å tro det er grunnen 🙂 spiren sitter fortsatt og er 19 uker på vei:-) den tiden jeg mistet og han fikk testikkeltorsjon var vi absolutt ikke under stress så jeg skjønner ikke konklusjonen din der. Min historie fører vondt med seg for de som ikke lykkes ? Vel jeg har vært en av di som ikke lykkes i 2 år. Og vært gjennom et helvette med 3 aborter. At jeg velger å fortelle at det gikk bra til slutt skal gjøre andre vondt det kan ikke jeg fatte. Da jeg selv ikke klarte å bli gravid så fant jeg trøst i å se at det fantes en utvei for andre og var villig til å prøve alt. Tenker det er en grunn for at du også fant veien til dette innlegget. Selv om du fikk en forklaring på hva som var «galt» med deg, behøver det ikke å bety at det ikke hadde funket hvis alt var greit. Vi fikk bare en beskjed om at alt var greit og vi ønsket virkelig en forklaring vi. Syns det var mye verre å gå rundt og ikke vite. Nå kan dere iallfall få hjelp da, og lykke til med det. Syns det er godt gjort at du har lest på ALLE fertilitets sider da. Og at du som ikke er fagpersonell innenfor dette (regner jeg med) kan uttale deg om hva som påvirkes og ikke. Jeg har nemlig hørt motsatt jeg. 

Det var da voldsomt  

Det står sort på hvitt på blant annet Fertilitetklinikkens og Medicus sine sider at «stress reduserer ikke sjansene for å lykkes med IVF». 

Det som derimot er bevist er selvsagt at all stressreduksjon er bra for mennesker uansett situasjon.

Du vet ikke om opplevelsen din hadde korrelasjon, om det var en av mange faktorer eller helt tilfeldig. 

Du kommer ikke til å miste av stress. Ei heller bli infertil. 

Anonymkode: 94e05...86c

[Lillespire19]

Jeg snakker ikke om stress under IVF så det kan du spare deg for å gjenta. Jeg har heller aldri sagt at man mister av stress eller blir infertil, så vennligst slutt med å legge ord i munnen på meg. Det er forresten heller ikke forsket nok på enda. Det er forsket på dyr at stress kan føre til spontanaborter, men ikke forsket nok på mennesker enda. Jeg forteller bare om hva jeg har opplevd og hva som funket for meg, om det var det som var grunnen det vet ikke jeg, og ikke du heller. Jeg sier bare hva jeg har erfart. Jeg sier det at stress kan hindre deg fra å bli gravid. Det er bevist. Blant annet så kan stress hemme eggløsning. Når du har eggløsning så sender hjernen beskjed til hormonene om å modne egg og frigjøre det. Hvis du er stresset så kan dette skille ut andre hormoner og hemme eggløsningen. At du sier at min historie ikke er hjelpende kan du spare alle for, ikke uttal deg om ting du ikke har peiling på bare fordi du har lest det på en side. Dette er forsket lenge på. Denne historien kan faktisk være med på å hjelpe noen, så når du sier det er vås er det du som ikke hjelper andre. Les deg opp eller ta deg en utdannelse innen for temaet hvis du skal gå imot fagpersonell og forskere. 

[AnonymBruker]

På 8.10.2018 den 16.02, Lillespire19 skrev:

 

Jeg snakker ikke om stress under IVF så det kan du spare deg for å gjenta. Jeg har heller aldri sagt at man mister av stress eller blir infertil, så vennligst slutt med å legge ord i munnen på meg. Det er forresten heller ikke forsket nok på enda. Det er forsket på dyr at stress kan føre til spontanaborter, men ikke forsket nok på mennesker enda. Jeg forteller bare om hva jeg har opplevd og hva som funket for meg, om det var det som var grunnen det vet ikke jeg, og ikke du heller. Jeg sier bare hva jeg har erfart. Jeg sier det at stress kan hindre deg fra å bli gravid. Det er bevist. Blant annet så kan stress hemme eggløsning. Når du har eggløsning så sender hjernen beskjed til hormonene om å modne egg og frigjøre det. Hvis du er stresset så kan dette skille ut andre hormoner og hemme eggløsningen. At du sier at min historie ikke er hjelpende kan du spare alle for, ikke uttal deg om ting du ikke har peiling på bare fordi du har lest det på en side. Dette er forsket lenge på. Denne historien kan faktisk være med på å hjelpe noen, så når du sier det er vås er det du som ikke hjelper andre. Les deg opp eller ta deg en utdannelse innen for temaet hvis du skal gå imot fagpersonell og forskere. 

Joda, ekstremt stress kan påvirke kroppen og mens/EL akkurat som spiseforstyrrelser kan.

Men det gjelder ikke ved normalt stress.

Og du vet ikke hvilken utdannelse jeg eller andre har.

Langtidsprøvere skal slippe disse anekdotene om «stress hindrer graviditet». 

Fertilitetsspesialistene sier jo det IKKE er holdepunkter på det rent forskningsmessig. 

Ekstremt stress får man i krig og katastrofer. Prøvestress og hverdagsstress er ikke så utslagsgivende at man mister mens og eggløsning. 

Anonymkode: 94e05...86c