Når de andre barna bor i store eneboliger

[AnonymBruker]

Bor i en bydel med stort sett kun eneboliger. Jeg og min familie bor i et ganske lite rekkehus(120 m2) og det ene barne vårt har lite rom(men plass til seng, skrivepult, leker)

Har vært i noen bursdager til klassekompisene hans, og WOW for noen hus! Store fancy eneboliger med store hager og barna har både store soverom og lekerom. Nå er det straks min gutt sin tur til å ha bursdag(og besøk/ vennegrupper)og jeg får helt prestasjonsangst!

Rekkehuset vårt er pent oppusset, men som sagt ikke så stort, og ingen svær hage med stor trampoline. Barnet har allerede fått kommentarer på det lille rommet og den lille trampolinen i den bittelille hageflekken. Han virker ikke til å bry seg da men...tydelig at noen av disse barna er vant med noe annet. 

Burde jo være for gammel til å bry meg, vi har det jo helt fint her vi bor. Lite vedlikehold og barna har lekekamerater og kort vei til alt. Men nå føler jeg meg liksom som en dårligere forelder som ikke kan tilby det samme som samtlige klassekamerater har! Vet at vi er heldige i forhold til mange andre, men plutselig fikk selvfølelsen seg en knekk når jeg så hva alle andre har. Vi hadde barna i er annet områden når de gikk i Bhg, og der var det litt flere ulike typer boliger folk bodde i.

Vi har lite i lån, og ønsker egentlig ikke å ta opp X antall millioner mere i lån selv om vi sikkert kunne klart å betjene det. Ønsker å ha muligheten til å reise med barna og skape opplevelser fremfor å snu på krona. 

Noen tips til hvordan jeg kan la være å bry meg om dette? Tenker dere noe over hvordan folk bor? 

Anonymkode: 0bd6d...92b

[AnonymBruker]

Kan du ikke ha bursdagen et annet sted?

Anonymkode: 5c8a8...a93

[AnonymBruker]

Folk bryr seg ikke om hvor du bor isåfall er det noe i veien med de.Og ikke dere. 120kvm er vel supert. Vi bor i leilighet på 84kvm. Skal vi bytte? Barna har greie rom.Og faktisk større enn mange med hus.For flere har skråtak osv. Men skjønner litt hva du mener. Var en gutt her engang som bor i ett stort hus. Han sa til min oiii du har lite rom.Lite hus. Og kommenterte flere ganger. Har hatt maaange på besøk her og det var første gang jeg hørtr det.. Savner loftstue. Det hdde vært noe.Men de har hvert sitt rom og fornøyd. De er jo ute å leker masse. Og spør du meg er det få unger som vet hva det vil si og leke lenger.desverre. Ikke bry deg. Ha besøk og kos dere.

Anonymkode: 92a47...667

[altflyter]

Er det noen trøst om jeg sier at jeg hadde følt meg liten om jeg var på besøk hos deg? Hvis litt perspektiv hadde hjulpet deg, så bor jeg selv i en bitteliten leilighet (og nei jeg er verken ung eller student). Har akkurat det jeg trenger, men drømmer om et soverom og å ikke bare bo på en ett-roms.... Hadde jeg hatt huset ditt, hadde jeg vært overlykkelig  Du sier barna er fornøyd og ikke bryr seg, så prøv å tenk at du skal være fornøyd med og stolt av det du har og at du har oppfostret trygge smarte barn som ikke bryr seg om en kommentar om romstørrelse. 

Dere prioriterer reiser og opplevelser framfor å bo i et svært hus. Dere er fornøyd og bor i et flott hus med alt barna trenger og att på til egne rom til alle! Det er mer enn mange andre har og jeg kan aldri tenke meg at noen bryr seg om det. Om noen skulle finne på å spørre er det jo bare å si som sant er at dere priorireter reiser framfor å bo dere ihjel. 

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med stort hus  og hage? Er jo bare pes og mas med vask og vedlikehold. Evt kan man leie vaskehjelp og gartner, men det koster jo. Jeg tenker at barn har godt av å lære at folk bor forskjellig. Tenk på meg da, jeg vokste opp med en alenemor i en 2-roms.. moren min hadde ikke eget soverom en gang. 

Anonymkode: a47be...04b

[AnonymBruker]

Heller lite og varmt enn stort og kaldt med fin fasade.

Anonymkode: cc883...68a

[AnonymBruker]

Høres supert ut! Opplevelse og reise fremfor å bo seg ihjel. Over 100kvm er jo ganske så stort. Selv vokste jeg opp med en mor som måtte sove på boden, fordi vi ikke hadde plass. 

Anonymkode: f7d03...759

[AnonymBruker]

Hei! Så fint at du skriver dette. Jeg har barn og et veldig stort hus, og jeg håper virkelig ikke jeg eller mine barn noen gang vekker ubehag hos andre pga det. Jeg har stort hus fordi jeg selv er vant med mye plass, og prøver virkelig ikke å «show off». Mine barn lærer at alle bor forskjellig, ser forskjellige ut, liker forskjellige ting - så det er bare flott at folk viser hvem de er uten å føle seg dårligere av den grunn. Jeg hadde aldri tenkt noe dårlig om deg pga størrelsen på huset. Kommer det kommentar fra barn, mener de jo ingenting med det. De bare gjør betraktninger. Som en annen skrev her; tenker de dårlig om deg pga huset, sier det MYE mer om dem enn om deg!!

Anonymkode: f7349...601

[AnonymBruker]

Da størstemann var liten, bodde vi i sokkelen til mine foreldre. Alle de andre bodde i store fine hus, og kjørte flotte biler. Allikevel tenkte jeg aldri tanken på å ikke ha bursdag hjemme hos oss, og ingen(som jeg vet om i hvert fall) tenkte over slitte furudører, brystpanel og strier på veggene. Vi trivdes så godt at vi bodde der i over 12 år faktisk.Ungene hadde det like artig på bursdag da, som de har nå,når lillebror feirer bursdag i vårt store nye hus. At unger for eksempel sier at rommet er lite, trenger ikke være noe annet enn en observasjon. Har aldri opplevd unger som bryr seg om sånt, heldigvis😊

Anonymkode: 4c28b...f2d

[AnonymBruker]

Vær takknemlig for det dere har!!! Bor selv i en leid møkkaleilighet, da jeg ikke får ta opp lån pga at jeg ikke går i fast stilling (men har bra utbetalt i mnd likevel). Og leiemarkedet er sprengt her. Må dele soverom med to barn. Hurramegrundt

Anonymkode: ae1d3...83d

[AnonymBruker]

Vi har et stort hus. Jeg bryr meg null om hvor store boliger andre har. 

Stort hus fristet nok mange, men helgevasken vår frister nok ingen. Ei heller strømregningen og forsikringspremien! 

Om noen kommenterer at dere har lite hus, så sier du at det trives du godt med, for da slipper du å vaske så mye  

Når ungene blir eldre, vil de andres unger misunne dine, pga ferier og annet dere finner på pga romsligere økonomi. 

Anonymkode: 1dcde...24b

[AnonymBruker]

Bare en kommentar (som ikke er til ts, men noen andre her), det at vi har stort hus betyr ikke at det er en kald fasade, at vi bor oss i hjel eller at vi ikke har råd til ferier. 

Det går an å bygge noen opp uten å rakke ned på andre. 

Anonymkode: f7349...601

[AnonymBruker]

Vi har stort hus. Men det er fordi vi prioriterer hus og hage. Vi er ikke glad i å reise, så våre penger går til hus. 

Alle er forskjellige og ingen skal føle at de må ha det andre har

 

Anonymkode: f7a87...3fd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en bydel med stort sett kun eneboliger. Jeg og min familie bor i et ganske lite rekkehus(120 m2) og det ene barne vårt har lite rom(men plass til seng, skrivepult, leker)

Har vært i noen bursdager til klassekompisene hans, og WOW for noen hus! Store fancy eneboliger med store hager og barna har både store soverom og lekerom. Nå er det straks min gutt sin tur til å ha bursdag(og besøk/ vennegrupper)og jeg får helt prestasjonsangst!

Rekkehuset vårt er pent oppusset, men som sagt ikke så stort, og ingen svær hage med stor trampoline. Barnet har allerede fått kommentarer på det lille rommet og den lille trampolinen i den bittelille hageflekken. Han virker ikke til å bry seg da men...tydelig at noen av disse barna er vant med noe annet. 

Burde jo være for gammel til å bry meg, vi har det jo helt fint her vi bor. Lite vedlikehold og barna har lekekamerater og kort vei til alt. Men nå føler jeg meg liksom som en dårligere forelder som ikke kan tilby det samme som samtlige klassekamerater har! Vet at vi er heldige i forhold til mange andre, men plutselig fikk selvfølelsen seg en knekk når jeg så hva alle andre har. Vi hadde barna i er annet områden når de gikk i Bhg, og der var det litt flere ulike typer boliger folk bodde i.

Vi har lite i lån, og ønsker egentlig ikke å ta opp X antall millioner mere i lån selv om vi sikkert kunne klart å betjene det. Ønsker å ha muligheten til å reise med barna og skape opplevelser fremfor å snu på krona. 

Noen tips til hvordan jeg kan la være å bry meg om dette? Tenker dere noe over hvordan folk bor? 

Anonymkode: 0bd6d...92b

Ja, du må ta deg sammen og være stolt av hjemmet ditt, av familien din og av prioriteringene dine. 

Anonymkode: 35215...e82

[AnonymBruker]

Lurer litt på om TS har flyttet til et «dyrt område», og saken er den at de fleste andre i område har god økonomi/gode jobber/bedre betalt - og derfor store hus med store hager?

For hvis ja så kommer vel ikke dette noen overraskelse, og antakelig kommer det ikke til å gå over heller. TS må finne ut om hun og familien kan velge og ignorere dette, eller om de alltid vil føle seg «mindreverdige» i området. I sist tilfelle ville jeg nok vurdert å flytte hvis jeg ikke trodde jeg ville klare å ignorere det. 

Ps: jeg sier ikke at TS har grunn til å føle seg dårligere eller mindreverdig, for det har hun ikke. Men hun styrer selv hvordan hun tenker om det. 

Anonymkode: 0908d...033

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en bydel med stort sett kun eneboliger. Jeg og min familie bor i et ganske lite rekkehus(120 m2) og det ene barne vårt har lite rom(men plass til seng, skrivepult, leker)

Har vært i noen bursdager til klassekompisene hans, og WOW for noen hus! Store fancy eneboliger med store hager og barna har både store soverom og lekerom. Nå er det straks min gutt sin tur til å ha bursdag(og besøk/ vennegrupper)og jeg får helt prestasjonsangst!

Rekkehuset vårt er pent oppusset, men som sagt ikke så stort, og ingen svær hage med stor trampoline. Barnet har allerede fått kommentarer på det lille rommet og den lille trampolinen i den bittelille hageflekken. Han virker ikke til å bry seg da men...tydelig at noen av disse barna er vant med noe annet. 

Burde jo være for gammel til å bry meg, vi har det jo helt fint her vi bor. Lite vedlikehold og barna har lekekamerater og kort vei til alt. Men nå føler jeg meg liksom som en dårligere forelder som ikke kan tilby det samme som samtlige klassekamerater har! Vet at vi er heldige i forhold til mange andre, men plutselig fikk selvfølelsen seg en knekk når jeg så hva alle andre har. Vi hadde barna i er annet områden når de gikk i Bhg, og der var det litt flere ulike typer boliger folk bodde i.

Vi har lite i lån, og ønsker egentlig ikke å ta opp X antall millioner mere i lån selv om vi sikkert kunne klart å betjene det. Ønsker å ha muligheten til å reise med barna og skape opplevelser fremfor å snu på krona. 

Noen tips til hvordan jeg kan la være å bry meg om dette? Tenker dere noe over hvordan folk bor? 

Anonymkode: 0bd6d...92b

Som Titten Tei sier; der det er hjerterom er det husrom.

Barn bryr seg til syvende og sist ikke om enorme hus eller masse materielt. Det de trenger og vil ha er foreldre som elsker dem og er der for dem. 

Oppdra barna til å se at penger og dyre merkeklær ikke gjøre en lykkelig. Se på mange som har hatt suksess her i livet. De kommer ofte fra harde kår. Noen hadde fæle foreldre som aldri var der for dem. Andre takker nettopp dem, for selv om de var fattig, så fikk de masse kjærlighet og støtte. Noen ble født steinrike, men hadde foreldre som aldri var der nettopp fordi pengerot og status ble viktigere enn å stille opp for egne barn.

Sett et eksempel for barna dine med å være stolt over alt dere har oppnådd og hjemmet dere har. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en bydel med stort sett kun eneboliger. Jeg og min familie bor i et ganske lite rekkehus(120 m2) og det ene barne vårt har lite rom(men plass til seng, skrivepult, leker)

Har vært i noen bursdager til klassekompisene hans, og WOW for noen hus! Store fancy eneboliger med store hager og barna har både store soverom og lekerom. Nå er det straks min gutt sin tur til å ha bursdag(og besøk/ vennegrupper)og jeg får helt prestasjonsangst!

Rekkehuset vårt er pent oppusset, men som sagt ikke så stort, og ingen svær hage med stor trampoline. Barnet har allerede fått kommentarer på det lille rommet og den lille trampolinen i den bittelille hageflekken. Han virker ikke til å bry seg da men...tydelig at noen av disse barna er vant med noe annet. 

Burde jo være for gammel til å bry meg, vi har det jo helt fint her vi bor. Lite vedlikehold og barna har lekekamerater og kort vei til alt. Men nå føler jeg meg liksom som en dårligere forelder som ikke kan tilby det samme som samtlige klassekamerater har! Vet at vi er heldige i forhold til mange andre, men plutselig fikk selvfølelsen seg en knekk når jeg så hva alle andre har. Vi hadde barna i er annet områden når de gikk i Bhg, og der var det litt flere ulike typer boliger folk bodde i.

Vi har lite i lån, og ønsker egentlig ikke å ta opp X antall millioner mere i lån selv om vi sikkert kunne klart å betjene det. Ønsker å ha muligheten til å reise med barna og skape opplevelser fremfor å snu på krona. 

Noen tips til hvordan jeg kan la være å bry meg om dette? Tenker dere noe over hvordan folk bor? 

Anonymkode: 0bd6d...92b

Ha! Vi bor i et villastrøk i en treroms! Og vi digger det! 

Slutt å ha mindreverdighetskomplekser for noe så overfladisk, og lær barna dine gode holdninger! Vi fikk reaksjoner på at vi bare hadde EN etasje (haha!) første gang han hadde klassevenner på besøk, men kompisen hadde jo bare sett villaer omtrent, så ikke så rart. Til barnet vårt sier vi at vi velger å prioritere å bo lite for å ha råd til andre ting. Vi spiser endel ute og reiser litt. Vi er ikke så rike som mange her og kan derfor ikke ta oss råd til begge deler. MEN vi ER jo rike! Vi har en superhyggelig leilighet og råd til å ikke snu på krona, vi er kjempeheldige! Det er viktig for oss å gi sønnen vår perspektiver! Han er tenåring nå og klager fortsatt ikke, han sier derimot ofte at det er så hyggelig hjemme hos oss. 

Slutt å lag problemer ut av ingenting! Rett deg opp i ryggen og vær STOLT av det hjemmet du har! 😃

 

Anonymkode: ab87f...376

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å være misunnelig på andre. Det smitter fort over på barna. 

Anonymkode: 46a32...c75

[Jr.Garcon]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor i en bydel med stort sett kun eneboliger. Jeg og min familie bor i et ganske lite rekkehus(120 m2) og det ene barne vårt har lite rom(men plass til seng, skrivepult, leker)

Har vært i noen bursdager til klassekompisene hans, og WOW for noen hus! Store fancy eneboliger med store hager og barna har både store soverom og lekerom. Nå er det straks min gutt sin tur til å ha bursdag(og besøk/ vennegrupper)og jeg får helt prestasjonsangst!

Rekkehuset vårt er pent oppusset, men som sagt ikke så stort, og ingen svær hage med stor trampoline. Barnet har allerede fått kommentarer på det lille rommet og den lille trampolinen i den bittelille hageflekken. Han virker ikke til å bry seg da men...tydelig at noen av disse barna er vant med noe annet. 

Burde jo være for gammel til å bry meg, vi har det jo helt fint her vi bor. Lite vedlikehold og barna har lekekamerater og kort vei til alt. Men nå føler jeg meg liksom som en dårligere forelder som ikke kan tilby det samme som samtlige klassekamerater har! Vet at vi er heldige i forhold til mange andre, men plutselig fikk selvfølelsen seg en knekk når jeg så hva alle andre har. Vi hadde barna i er annet områden når de gikk i Bhg, og der var det litt flere ulike typer boliger folk bodde i.

Vi har lite i lån, og ønsker egentlig ikke å ta opp X antall millioner mere i lån selv om vi sikkert kunne klart å betjene det. Ønsker å ha muligheten til å reise med barna og skape opplevelser fremfor å snu på krona. 

Noen tips til hvordan jeg kan la være å bry meg om dette? Tenker dere noe over hvordan folk bor? 

Anonymkode: 0bd6d...92b

Skjerpings høres jo ut som dere har det toppers og akkurat slik dere vil ha det!

Du som mamma må fortsette å gå foran med et godt eksempel - ellers så drypper din usikkerhet ned på ungen og VIPS så må han bli medisinert fordi han ikke takler at andre i nabolaget har større trampoliner.

Jeg tenker over det om de bor i en falleferdig rønne / eller det er veldig uhygenisk og uryddig. Ut over det er jeg kun opptatt av hvor og hvordan jeg selv bor

 

 

Endret 11. september 2018 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Barn må da lære at folk bor forskjellig. Viktigste er at vi har tørr seng, mat på bordet og tak over hodet. Barn må ikke bli overfladiske. 

Anonymkode: fcd61...956