Psykolog/psykiatrisk sykepleier i kommunen kontra DPS

[AnonymBruker]

Noen med erfaring fra begge deler her? Lurer spesielt på hvordan hjelpen i kommunen var. Var det behandling involvert eller kun samtaler? Ble du bedre?

Anonymkode: 1b01c...016

[AnonymBruker]

Ja, jeg fikk like god hjelp fra begge.

Anonymkode: 0c284...d23

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg fikk like god hjelp fra begge.

Anonymkode: 0c284...d23

Vil du utbrodere litt om hvordan det fungerte i kommunen? Har kun erfaring med DPS selv

Anonymkode: 1b01c...016

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 1b01c...016

[AnonymBruker]

Ingen som har erfaring med dette her? 😕

Anonymkode: 1b01c...016

[AnonymBruker]

Jeg føler at forskjellen på DPS og psykisk helsearbeider i kommunen er at sistnevnte er litt mer fleksibel. Her jeg bor så gjør de f. eks å følge til ulike timeavtaler(lege, Nav osv) hvis man trenger støtte til det. De hjelper deg å møte ting du frykter/har angst for. Har du f. eks angst for å ta t-banen kan de følge deg og støtte slik at man greier å eksponere seg for det man frykter. Man har også samtaler, jeg synes forskjellen er at hos DPS så snakker man for å bearbeide det som har vært, men i kommunen kan man snakke om det som opptar deg den dagen. 

 

Anonymkode: ac7d3...28a

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hva problemet er. Jeg har PTSD, og store traumer fra barndommen. Og har kommet til en helt fantastisk psykolog på DPS, som har spesialisert seg på traumer. Altså var jo ikke en psykiatrisk sykepleier noe alternativ for meg.

Anonymkode: 717d3...906

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du utbrodere litt om hvordan det fungerte i kommunen? Har kun erfaring med DPS selv

Anonymkode: 1b01c...016

Klart det. Jeg tror det fungerer litt annerledes i min kommune enn de fleste andre for psykiatritjenesten var tilknyttet en base med døgnbemannede boliger, noe som gjorde at jeg kunne ringe dit hele døgnet dersom jeg hadde behov for det. Jeg bodde ikke i en døgnbemannet bolig, men jeg kunne likevel benytte meg av tilbudet der. På dag og kveld kunne de komme hjem til meg for å snakke, men på natt var der bare en ansatt så da kunne jeg bare få samtale over telefon. Vi hadde avtale om å møtes en gang i uken så da kom de enten hjem til meg eller jeg møtte opp der de holdt til. Vi kjørte ofte tur eller gikk tur. Dersom jeg ønsket kunne vi også dra på kafé, men jeg er ikke komfortabel med å snakke om private problemer der det er andre folk så det gjorde vi aldri. Jeg hadde forøvrig en primær og en sekundær kontakt og det var som oftest en av disse jeg hadde samtaler med, men jeg hadde også kontakt med 2 andre, så om ingen av de to første kunne komme så kom som oftest en av de. Men det kunne også komme noen av de andre ansatte.

Anonymkode: 0c284...d23

[AnonymBruker]

Jeg bruker dps til mine tyngre diagnoser, og kommunen til de lettere. Personlig liker jeg dps best, opplever at de har mer kunnskap om hvilken behandling jeg trenger.

Anonymkode: 94f6b...a76

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo helt an på hva problemet er. Jeg har PTSD, og store traumer fra barndommen. Og har kommet til en helt fantastisk psykolog på DPS, som har spesialisert seg på traumer. Altså var jo ikke en psykiatrisk sykepleier noe alternativ for meg.

Anonymkode: 717d3...906

Jeg sliter med kraftig angst og depresjon, så da trenger jeg nok ikke akkurat en slik spesialist som du trenger.

Tusen takk for svar til deg og dere andre, håper flere vil dele

Anonymkode: 1b01c...016

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at forskjellen på DPS og psykisk helsearbeider i kommunen er at sistnevnte er litt mer fleksibel. Her jeg bor så gjør de f. eks å følge til ulike timeavtaler(lege, Nav osv) hvis man trenger støtte til det. De hjelper deg å møte ting du frykter/har angst for. Har du f. eks angst for å ta t-banen kan de følge deg og støtte slik at man greier å eksponere seg for det man frykter. Man har også samtaler, jeg synes forskjellen er at hos DPS så snakker man for å bearbeide det som har vært, men i kommunen kan man snakke om det som opptar deg den dagen. 

 

Anonymkode: ac7d3...28a

Jeg har vært hos DPS i Oslo (Vindern) med angstproblematikk når jeg var høygravid/i barselperm.

De hadde langt bedre kompetanse på eksponeringsterapi enn noen andre jeg har vært hos i andre byer (vanlig psykolog/terapeuter) - og de hadde mange tilbud.

I tillegg til samtaler fikk jeg muligheten til å benytte meg av konkret eksponering med en person som f.eks kunne følge på tbane/buss eller andre «eksponeringssituasjoner», jeg fikk foldere med en rekke kurstilbud (de var ikke gratis, men så veldig spesifikke ut for ulike type problemstillinger), og de hadde også tilbud om observasjon/hjelp i forbindelse med tilknytning mellom forelder/barn dersom man slet med angstproblematikk i hjemmesituasjoner. Jeg benyttet meg ikke av disse da, men kommer til  melde meg på kurs om jeg føler på en nedtur igjen. 

I tillegg hadde de iallefall da et IPSprogram hvor man kunne delta for å få hjelp til å komme tilbake i arbeid/øke arbeidskapasitet.

Jeg benyttet meg av sistnevnte, og det resulterte faktisk i relevant fulltidsjobb - og hadde oppfølging av IPS konsulent i ca 6-12 mnd i etterkant.

Jeg kan virkelig ikke rose det tilbudet der nok - men jeg var kanskje ikke den pasienten med størst utfordringer heller (gikk ikke på medikamenter, hadde ikke PSTD eller andre kompliserte diagnoser - det var ganske straight forward angst som hadde plaget meg i mange år, men som ikke bunnet i tyngre diagnoser. Og jeg var kanskje «lettere» å hjelpe tilbake i ordinær jobb fordi jeg hadde høy utdanning og god CV/referanser). 

Men, jeg har som sagt aldri vært borti noe så bra noen andre steder - så min opplevelse var at kanskje kompetansen der var veldig høy, og traff mine behov ganske godt. Og kanskje litt grei kjemi med behandler og IPSkonsulentene? 

Jeg gikk også til samtaler hos psykiatrisk sykepleier i svangerskapet på helsestasjon, og hun var helt fantastisk. Men, hun kunne kun hjelpe meg med å sortere «hverdagsbekymringene» og hjelpe med smått - hun kunne ikke behandle meg for depresjonen/angsten. 

Jeg vil si at dersom man f.eks står i en tøff livsfase og sliter - så kan vanlig psykolog/psykiatrisk sykepleier være veldig fint. Om man har en form for diagnose som krever mer innsikt, så trenger man spesialist på det. 

Eksempelvis gikk jeg i samtaler i mine yngre dager på klinikk for voksne barn av rusmisbrukere - og det var jo veldig bra for å bearbeide barndommen ifbm det å vokse opp med rusavhengige foreldre. Men de hadde ikke kompetanse på generell angst og angspanikklidelser/eksponeringsterapi. 

Det spørs hva behovet er vil jeg si. DPS er ikke stedet hvis man trenger terapi over lang tid.

Anonymkode: a9bcb...a61