Hvorfor klarer jeg ikke å komme over henne?

[AnonymBruker]

Beklager virkelig lengden på dette, jeg føler meg ganske alene for øyeblikket og trenger å ha noen å dele dette med. Er kanskje vanskelig å vite hva man skal svare på her, jeg er villig til å ta imot all slags råd, og så kan jeg kanskje skriver mer om noen vil ha mer spesifikt å svare på. 

 

Jeg har vært forelsket i den samme kvinnen siden dagen jeg traff henne når jeg var 22 (er nå 28), det var bare enn sånn opplevelse at når jeg først så henne tenkte jeg "wow for et vakkert menneske", og etter vi snakket i 4 timer begynte jeg å tro at noen prøvde å lure meg. Alt klikket mellom oss, vi hadde samme interesser, samme synspunkter på livet generelt og hadde mye av de opplevelsene som vi kunne relatere til hverandre. 

For de som ikke vil ha bak hele bak historien kan bare skippe de to neste paragrafene, jeg vil bare sette ord på det selv:

- Jeg ble født med svekket immunforsvar som gjør at jeg blir mye syk og var sterkt mobbet fra jeg var 5-18år, pga mobbingen ble jeg sterkt deprimert, brukte mat som trøst some gjorde at jeg ble feit og så ble jeg enda mer mobbet. Snakker ikke om stygge anonyme kommentarer på facebook eller twitter, på en god dag sa folk bare dritt til meg og på en dårlig dag ble jeg liggende på bakken og prøvde å beskytte ansiktet og pungen så godt som mulig da de angrep meg flere om gangen fikk meg på bakken og sparket og slo meg overalt, ofte ved å avslutte at de holdt med nede og trødde på pungen min. Testiklene var faktisk såpass skadet når jeg var 14 at legen fikk meg til å fryse ned sperm fordi hun var redd for at jeg kom til å bli steril før jeg var ferdig med puberteten. 

- Foreldrene mine og lærene prøvde å gjøre noe, men foreldrene til mobberne var lite interessert i å oppdra barna sine så ingenting de gjorde nyttet. Året jeg fylte 18 kom det en brasilianer som åpnet sin egen klubb og han lærte meg mye men en av hoved leksjonene var at han lærte meg kjapp immobilisering av grupper og bakke kontroll. Raste ned i vekt da jeg var å trente med han 5 ganger i uka, og sommeren da jeg kom tilbake på skolen var jeg i min siste ordentlige slåsskamp. De begynte med å si at jeg vel ikke trodde de kom til å stoppe bare fordi jeg ikke spiste burger og pølse lenger, jeg prøvde å ignorere hva de sa men da ble de bare mer sint over at jeg ikke svarte dem tilbake, ene angrep meg bakbra og da gikk jeg til verks. Etter det turte de ikke å gjøre noe for hele skolen viste at jeg hadde tatt ned 5 stykker på egenhånd, og selv jentene som brukte å kalle meg ting sluttet å si noe om meg, ihvertfall i nærheten av meg. De brukte å si etter jeg var 13 at jeg burde spare opp nok penger til å kjøpe meg hore etter jeg en gang fikk stjålet klærne mine under en basseng time på gymmen og de sammen med guttene kom inn i garderobben for å le av "brystene" mine og den lille penisen min. 

 

Jeg ville gjerne spørre henne ut på date, men trodde at hun for det første sikkert hadde kjæreste, og jeg trivdes så godt i henne selskap at jeg var redd for at om hun sa nei så ville hun ikke møte meg mer. Vi ble isteden derfor veldig gode venner, men jo mer jeg ble kjent med henne jo mer viste jeg at jeg ikke bare hadde en crush på henne men at jeg var fullstendig forelsket i henne. Problemet var at samme dag jeg hadde samlet meg opp nok mot til å spørre henne ut, så var det en annen fyr som åpnet døra når jeg ringte på, og det var ikke et ONS men en fyr hun hadde datet litt den siste måneden og så offisielt blitt sammen med. Fikk senere vite av henne når vi en kveld snakket om hvorfor jeg aldri hadde hatt kjæreste og jeg sa, det var fordi ingen jente syntes at jeg var attraktiv og er for nerdete. Sa hun at hun syntes jeg var utrolig kjekk dagen vi møttes, og håpet at jeg kom til å be henne ut men fordi jeg ikke flørtet med henne og bare behandlet henne som en venn trodde hun at jeg syntes hun var for feit for meg eller noe slikt, og siden jeg var en så hyggelig fyr så ville hun ikke ødelegge det.

Hun sa også at hun skjønte at mobbing ødelegger selvbilde noe ekstremt men at det jeg så i speilet ikke lenger var realiteten, og jeg måtte slutte å tenke på andre hele tiden og at det er lov å prøve seg her i verden. At jeg også måtte legge bort tanken jeg har om at jeg synes jeg ekkel å ta på fordi jeg svetter en del, jeg liker for eksempel ikke å danse når jeg er på klubb fordi de få gangene jeg har fått lov å slowdanse vil jeg ikke at jenta skal tenke "please la sangen gå over slik at jeg slipper å må ta på han mer". Og tilslutt at å sette mine egne behov foran andre iblant ikke betyr at jeg er egoistisk, selvfølgelig om jenta ikke er interessert skal man ikke presse seg på, men at jeg tenker for mye på hva jenta vil før jeg gjør noe som helst. Som ender med at jeg ikke gjør noen ting hvor det en gang resulterte i at jenta ble lei av å vente og begynte å kline med meg fordi jeg ikke tok første steget. Men ellers gir det bare inntrykk av at jeg ikke er interessert og om jeg noen gang skal miste jomfrudommen så måtte jeg begynne å bli mer aktiv når vi gikk ut for å feste eller var på fors.

Vi forsatte vennskapet for det føltes bedre å ha henne i livet mitt som venn enn å miste henne helt, og det er et av de beste vennskapene jeg har hatt med noen, spesielt etter jeg mistet kontakten med min beste venn fordi han fikk seg kjæreste og jobb i Sverige. Jeg har aldri fortalt henne om følelsene mine men ellers har jeg kunne snakke med henne om alt mulig og hun med meg. Vet mannen hennes en stund var litt sjalu men aksepterte at det var ting vi hadde opplevd som gjorde det enklere for oss å forstå, og etter deres første store krangel fikk jeg henne til å forstå hva som faktisk hadde skjedd og når jeg ble invitert på middag så takket han meg faktisk. Både for at jeg hadde vært der for henne å kunne prate med når hun har hatt det tungt psykisk og at jeg fikk henne til å forstå at han trenger å få vite mer detaljert når det er noe som plager henne, fordi han har ikke opplevd det vi har opplevd.

Men så ble jeg skaddet i 2016, og siden da har vi bare møttes 5 ganger fordi hun ble samtidig gravid med mannen hennes. Vi snakket en del via messenger når var langtids innlagt, men hun ble forståelig veldig opptatt når ungen kom så kontakten har ikke vært den samme. Jeg håpet at det kanskje kom til å hjelpe på følelsene mine, kanskje jeg ville ikke bare behandle henne som en venn lenger men også bare føle rent vennskap, men jeg får bare ikke til å slutte å elske henne. Og nå føles det direkte uansvarlig, fordi jeg kommer til å være 75% ufør resten av livet mitt etter skadden, med mulighet for 100% om rehabiliteringen jeg nå kan begynne etter alt har leget seg ikke fungerer slik de håper. Nå som hun har barn trenger hun en mann som mannen sin så selv om de hadde gjort det slutt ville jeg ikke vært bra nok og kunne gi det hun trenger når det kommer til å være partner. 

Måtte gå på psykomotorisk behandling i tillegg til rehabilitering fordi jeg har en historie med depresjon og legene mente jeg trengte å ha noen å snakke med om at jeg nå må leve et annet liv enn planlagt fordi kroppen min er ødelagt. Hun mener en av grunnene til at jeg forsatt er forelsket i henne er fordi jeg aldri har hatt sex, hun mener at jeg faktisk har et veldig realistisk syn på sex og kjærlighet og setter ikke henne på noen pidestall. Men at det ikke er normalt å være 28 og aldri ha hatt sex, det blandet med at jeg har problemer med å stole på mennesker har gjort at siden jeg fant en kvinne som jeg følte jeg kunne stole 100% på har gjort at jeg ikke en gang har tenkt på andre kvinner som potensielle seksuelle partnere, og at det faktisk er en viktig del av å være menneske og at det ikke er sunt at jeg har unngått sex. Jeg skjønner helt ærlig ikke hva hun mener med det, for selv om jeg selvfølgelig har drømt om å ha sex med henne, har det aldri vært hoved målet mitt, å kose seg med henne på sofaen mens vi ser på favoritt serien vår sammen, få leke med hendene hennes og kysse litt, det er en største drømmen jeg kan tenke meg å få oppfylt. 

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være en elendig elsker, og jo eldre jeg blir jo mer skremmer sex meg fordi jeg er redd for å skuffe og ikke tilfredstille partneren. Å holde ut i mer enn et par minutter tror jeg vil være et mirakel, og vet kvinner ofte sier at tykkelse betyr mer enn lengde, jeg sliter bare med tanken på at en dame vil synes 13cm er for kort, og det hjelper ikke at jeg har det minnet fra garderoben. Men bare enkel kroppskontakt skal det mye til for å ødelegge, jeg må bare gi slipp på tanken at om det noen gang skjer at en dame vil ligge i skje med meg så må jeg ikke tro at hun synes jeg er ekkel. 

Men selv om sex skremmer meg skjønner jeg ikke hvorfor det har noe å gjøre med at jeg ikke klarer å slutte å elske henne, for la oss si at det skulle bli slutt mellom henne og mannen og faktisk hadde endt opp til sengs sammen, er tanken på sex med henne mer skremmende enn noen andre. For skuffer jeg da vil jeg risikere å ødelegge det lille vi har igjen av forhold helt. Trodde forelskelse gav seg etter 2-3 år, men har nå elsket henne i 6 år og jeg kommer aldri til å finne noen andre jeg kan ha slik kontakt med slik jeg har hatt med henne. Ikke bare vil en framtidig partner måtte akseptere bagasje fra fortiden, men at jeg kommer til å ha bagasje hun vil måtte akseptere i resten av livet mitt. Det finnes ingen behandlingen for skaden min som vil fikse meg fullstendig. Det beste jeg kan håpe på er å jobbe 25% deltid og hoved fokuset mitt kommer til å være på å holde kroppen min best mulig gående med rehabiliterings trening 5 dager i uka. 

Anonymkode: 3dc13...bd6

[AnonymBruker]

Hei!

Svaret ligger mye i det du skriver selv, at dette er en person som har sett deg, og satt pris på deg, i en verden hvor du har følt deg ensom og utstøtt. Du har selv et forvrengt syn på eget selvbilde p.g.a mobbing, og jeg er glad at du har noen å snakke med. Dette er selvsagt ikke bare bare å komme over. Men det er nesten helt garantert andre damer der ute du potensielt kan ha samme connection med. Det er vanskelig å innse pr i dag da du har bestemt deg for at det er denne dama som er den eneste som har sett deg og vil se deg. Men det er ikke tilfelle. 

Jeg tror nok du har flere kvaliteter enn du selv innser. Og at det er potensielt flere som vil kunne elske deg, se deg og sette pris på deg og vil føle en connection med deg. 

Anonymkode: 7566e...103

[AnonymBruker]

Det handler vel mye om at du velger å dyrke tankene om henne. Bruker tid på å dagdrømme om henne. Tenke på at du ikke er verdig til å ha sex med henne, og at din største drøm er å kose med henne på sofaen osv. Man kan til en viss grad velge å komme over noen, men man må ville det selv. Og her ligger vel problemet, du vil det ikke. Du vil ikke se for deg å være med noen andre. Men det må du dersom du skal komme over henne.

Du må aktivt velge å ikke tenke og dagdrømme om henne. Stoppe tankene når du merker at de kommer og tenke på noe annet/andre. Det blir nok vanskelig, fordi det har vært en vane for deg i mange år.

Det du gjør nå er å kaste bort de beste årene dine på å drømme om en dame som har mann og barn. Hvorfor vil du være så slem med deg selv? Du og tiden din er verdt mye mer! Kanskje går du med nesa i sky og går glipp av drømmedama rett foran ansiktet ditt. Veldig synd!

Anonymkode: 64098...2be

[AnonymBruker]

Du elsker henne ikke, du bare lengter sårt etter oppmerksomheten hennes. Omring deg med andre folk og slutt å tenk på henne. 

Anonymkode: beb13...e37

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du elsker henne ikke, du bare lengter sårt etter oppmerksomheten hennes. Omring deg med andre folk og slutt å tenk på henne. 

Anonymkode: beb13...e37

 🤦‍♀️

Anonymkode: c04cc...3cd

[Eplejuice123]

Du fortjener virkelig alt godt! Fy søren, så sterk du er, selv om du ble så mobbet i oppveksten. Jeg blir så jævlig flau over foreldre generelt som ikke "ser" at ungene deres trenger trenger oppdragelse ( sikkert mange grunner til at folk er som de er men..)

Jeg håper du finner kjærligheten, selv om det kanskje ikke blir denne jenta. 

[AnonymBruker]

Du er den mannlige versjonen av meg du, ts! Jeg også ble grovt mishandlet av gutter på skolen (jeg er dame). Sliter masse med angst og menn pga dette. 

I ditt tilfelle så høres det ut som du kanskje ikke har datet så mange også møtte du denne dama og har hengt deg litt opp i henne. For at du skal komme deg videre så må du jo møte damer. Ser du skriver du er delvis ufør, vil det si at du er i stand til å komme deg ut og gjøre ting? Hvordan er ditt sosiale nettverk ellers?

Jeg har sett de rareste menneskene bli gift, så jeg ser ingen grunn til at du ikke skal kunne finne deg noen. Jeg har forresten 2 venninner som er jomfru og 36 år. Så du er ikke alene. Er bedre å ha sex med noen du bryr deg om enn å bare få det gjort. Anbefaler ikke det. 

Du virker som en bra person,og sterk ikke minst. 

Anonymkode: a135b...b9f

[Perelandra]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov

Edit: Ryddet for svar til dette 

Perelandra, mod. 

 

Endret 11. september 2018 av Perelandra

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er den mannlige versjonen av meg du, ts! Jeg også ble grovt mishandlet av gutter på skolen (jeg er dame). Sliter masse med angst og menn pga dette. 

I ditt tilfelle så høres det ut som du kanskje ikke har datet så mange også møtte du denne dama og har hengt deg litt opp i henne. For at du skal komme deg videre så må du jo møte damer. Ser du skriver du er delvis ufør, vil det si at du er i stand til å komme deg ut og gjøre ting? Hvordan er ditt sosiale nettverk ellers?

Jeg har sett de rareste menneskene bli gift, så jeg ser ingen grunn til at du ikke skal kunne finne deg noen. Jeg har forresten 2 venninner som er jomfru og 36 år. Så du er ikke alene. Er bedre å ha sex med noen du bryr deg om enn å bare få det gjort. Anbefaler ikke det. 

Du virker som en bra person,og sterk ikke minst. 

Anonymkode: a135b...b9f

Ikke fått vært mye sosial de siste 2 årene pga skadden. Vennene mine er også selvfølgelig mye opptatt pga jobb, kjæreste/kone og flere har begynt å fått barn så det blir mer at vi møtes 2 ganger i mnd for spille kvelder endten det er tabletop bordspill, tv eller poker.

Er heller ikke typen som kan gå over å snakke med hvem som helst, ikke bare fordi jeg er sjenert men også for at jeg er utrolig dårlig på småprat, så de par gangene hvor jeg har møtt noen og vi har sittet å snakke har det vært for at de har overhørt noe jeg har sagt og vært interessert i temaet selv. Men selv da er jeg utrolig usikker på om de bare er interessert i å snakke eller om de vil noe mer, jenta jeg klinte med had sendt signaler hele kvelden uten at jeg hadde skjønt det og sa rett ut "jeg gidder ikke å vente resten av kvelden på at du skal ta på meg" og satte seg på fanget og stakk tonga i munnen min før jeg egentlig hadde peiling på hva som foregikk. 

Det er ikke at jeg ikke gidder å prøve eller nødvendigvis er redd for å bli avvist, at en kvinne sier nei til meg er ingenting i forhold til hva jeg har opplevd. Jeg er mer redd for at om jeg prøver meg og har misforstått situasjonen at hun vil synes jeg er ekkel og dominerende. 

Jeg er nok også ganske kresen, ikke utseende messig, er selvfølgelig noen ting jeg synes er mer attraktive enn andre, men det nytter ikke om dama ser ut som en fotomodell og jeg ikke føler at jeg kan snakke mer enn tørrprat med henne. Jeg kan godt sette meg inn i ting jeg ikke kan noe om, er nok derfor jeg fikk flere og flere kvinnelige venninner det siste året på skolen min og når jeg begynte å jobbe. Hadde de noe jeg følte jeg kunne lære meg ble jeg lett fasinert og har hørt fra flere av dem at de har satt pris på å møte en mann som faktisk lytter og som ikke har som hovedmål å bare si den rette tingen for å få dem til sengs. Men kvinner som bare snakker om gossip som feks snakker bak ryggen på venninna si om hva hun har på seg eller hvem hun har vært med så mister jeg interessen med en gang. For jeg vet jeg har utrolig mange feil, så om hun snakker dritt om venninna fordi hun har vært med noen hun ikke mener er bra nok så vil hun jo ikke behandle meg noe bedre når hun først får vite om mine problemer. 

Så først må personligheten vår matche og må deretter føle at jeg kan stole på henne før jeg slipper henne inn. 

Anonymkode: 3dc13...bd6

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er den mannlige versjonen av meg du, ts! Jeg også ble grovt mishandlet av gutter på skolen (jeg er dame). Sliter masse med angst og menn pga dette. 

I ditt tilfelle så høres det ut som du kanskje ikke har datet så mange også møtte du denne dama og har hengt deg litt opp i henne. For at du skal komme deg videre så må du jo møte damer. Ser du skriver du er delvis ufør, vil det si at du er i stand til å komme deg ut og gjøre ting? Hvordan er ditt sosiale nettverk ellers?

Jeg har sett de rareste menneskene bli gift, så jeg ser ingen grunn til at du ikke skal kunne finne deg noen. Jeg har forresten 2 venninner som er jomfru og 36 år. Så du er ikke alene. Er bedre å ha sex med noen du bryr deg om enn å bare få det gjort. Anbefaler ikke det. 

Du virker som en bra person,og sterk ikke minst. 

Anonymkode: a135b...b9f

Beklager virkelig mishandlingen, det setter spor som gjør at man automatisk setter opp en barriere og lar bare veldig spesielle folk komme over om vi føler de er smarte og vennlige nok til å finne veien. Og når du blir mishandlet av menn fysisk og opplevde at kvinnene ikke bare fant det attraktivt at de var flere stykker som angrep en person men også snakket til deg som at du var verdens største taper, og som ei foreslo at jeg burde begå selvmord om jeg blir for ensom. Det hjelper selvfølgelig at jeg har møt vennlige kvinner siden den gang, men det negative setter seg sterkere enn det positive. 

Anonymkode: 3dc13...bd6

[Teethgrinding]

Det er lett å si hva du skal gjøre. Ta utdanning (hvis du ikke har gjort det), få en kul jobb (hvis du ikke har en, eller ikke kan pga skade). Kort sagt ta kontroll over livet ditt og få orden på sysakene. Definer den retningen du vil det skal gå og sørg for å legge planer som virkeliggjør dem. Det er nitidig arbeid, men det monner. Å være resultatorientert virker. 

Men, og det er et stort men; du sliter merkbart psykisk med ettervirkningene av alvorlig mobbing. Det gjør situasjonen din annerledes enn hos andre som ikke har dine erfaringer. Men, hvorfor skal det være en svakhet? Kanskje du kan lære deg å bruke det til din fordel. Du er jo faktisk helt ferskvare. Du har ikke kjønnssykdommer eller et hav av ekskjærester. Det kan hjelpe ditt fremtidige forhold. Hvorfor ser du på det som en svakhet? Ikke bekymre deg for sex. Jeg har pult siden jeg var knapt nok istand til det. Årelange forhold og samboerskap. So what. Jeg er sikkert flink på noe, og garantert lat på masse i senga. Den erfaringen kan du få billig av meg. Alle årene jeg har kastet bort under dyna med et forhold som likevel har gått dukken. Hva har vært poenget? Jeg skulle mye heller vært nysgjerrig og spent på den jeg potensielt gifter meg med. Nå finnes det ingen/få overraskelser, utover det flotte ved å tilbringe intim tid sammen med noen du elsker - som har en enorm verdi i seg selv. Men rent seksuelt? Erfaring er overdrevet. Det går mye mer på personlighet enn noe annet. Noen er gode i senga første gangen de prøver på det. Andre suger hele livet (ikke ment bokstavelig talt, for det er nesten alle  igrunn dårlige på). Så slapp av, ro helt ned. Du frykter hva som er inni en sort boks. Det er ikke noe magi inni der som du ikke kommer til å takle helt fint. Når det gjelder dine frykter for å date eller ta initiativ er det vel bare en ting å gjøre: prøv. Se hva som skjer. Kanskje du får et nei. Noen ganger får du et ja. Det er vel ikke verdens undergang det heller

Men, jeg råder deg til å gå i terapi. Jeg tror få av oss på forumet er godt utrustet til å råde deg her. Du trenger faghjelp. 

 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler vel mye om at du velger å dyrke tankene om henne. Bruker tid på å dagdrømme om henne. Tenke på at du ikke er verdig til å ha sex med henne, og at din største drøm er å kose med henne på sofaen osv. Man kan til en viss grad velge å komme over noen, men man må ville det selv. Og her ligger vel problemet, du vil det ikke. Du vil ikke se for deg å være med noen andre. Men det må du dersom du skal komme over henne.

Du må aktivt velge å ikke tenke og dagdrømme om henne. Stoppe tankene når du merker at de kommer og tenke på noe annet/andre. Det blir nok vanskelig, fordi det har vært en vane for deg i mange år.

Det du gjør nå er å kaste bort de beste årene dine på å drømme om en dame som har mann og barn. Hvorfor vil du være så slem med deg selv? Du og tiden din er verdt mye mer! Kanskje går du med nesa i sky og går glipp av drømmedama rett foran ansiktet ditt. Veldig synd!

Anonymkode: 64098...2be

Det siste der.... Noe av det dummeste jeg ser. 

Jeg trodde heller ikke at jeg kunne treffe noen på nytt da det ble vanskelig med han jeg datet. Han fortsatte å være i tankene mine. Hadde så sorg når han måtte flytte! Jeg også pga fikk ny jobb. Der traff jeg en jeg falt for etter 2 uker ca. Så, det er ikke drømmedama som er foran han når han ikke faller for dem.

Anonymkode: 3a746...bae

[Gjest Minesveiper]

Har ikke helt forutsetningene for å kunne gi gode råd her ts. Du har opplevd ting, og sliter med tanker jeg ikke sliter med. Det hadde nok ikke vært dumt å oppsøke psykolog.

En god grunn til at du ikke kommer over damen er i alle fall at du ikke møter noen andre aktuelle. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Det siste der.... Noe av det dummeste jeg ser. 

Jeg trodde heller ikke at jeg kunne treffe noen på nytt da det ble vanskelig med han jeg datet. Han fortsatte å være i tankene mine. Hadde så sorg når han måtte flytte! Jeg også pga fikk ny jobb. Der traff jeg en jeg falt for etter 2 uker ca. Så, det er ikke drømmedama som er foran han når han ikke faller for dem.

Anonymkode: 3a746...bae

Hvis man ikke gidder å bli kjent med noen fordi man er opphengt kun i en person, hvordan skal man vite om man går glipp av drømmedama da? Tror du misforstår det jeg skriver.

Anonymkode: 64098...2be

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man ikke gidder å bli kjent med noen fordi man er opphengt kun i en person, hvordan skal man vite om man går glipp av drømmedama da? Tror du misforstår det jeg skriver.

Anonymkode: 64098...2be

Fordi "drømme" dama /mannen kan du ikke overse. Har møtt mange menn mens jeg var forelsket og, fordi det kunne virke umulig med de jeg datet. Ble ikke forelsket. Det er ikke slik at du forelsker deg i den eller den bare du bestemmer deg for det. 

Anonymkode: 3a746...bae

[Menchit]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det siste der.... Noe av det dummeste jeg ser. 

Jeg trodde heller ikke at jeg kunne treffe noen på nytt da det ble vanskelig med han jeg datet. Han fortsatte å være i tankene mine. Hadde så sorg når han måtte flytte! Jeg også pga fikk ny jobb. Der traff jeg en jeg falt for etter 2 uker ca. Så, det er ikke drømmedama som er foran han når han ikke faller for dem.

Anonymkode: 3a746...bae

Følelsene våre stammer fra tankene våre. Tanker, bilder og den betydning vi gir hendelser/omgivelser/mennesker vi har rundt oss. Derfor er det slett ikke et dumt råd, det er noe av det smarteste rådet han kan få. Mange av tankene våre er også ubevisste, spesielt tanker vi har tenkt i årevis. Det å bli bevisst hva vi mater hjernen vår med er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å endre følelsene våre.

Folk må forstå at følelser kan endres ved å jobbe aktivt med hvordan man tenker. Det er selvsagt ikke lett, men det er fullt mulig. Veldig ofte "får man det ikke til" fordi man innerst inne ikke VIL. Og det er jo ikke så rart det heller, hvem vil vel gi slipp på en drøm man har hatt i årevis? Når man har sagt til seg selv i 6 år at den dama er den eneste som kan gjøre meg lykkelig er det selvfølgelig ikke bare å tenke anderledes. Det tar tid, og i starten vil ubevisstheten protestere. Det er heller ikke så rart, ubevisst tror man faktisk at dette mennesket er det eneste ene. 

Med det sagt så vil jeg bare si til TS at du virker veldig reflektert og oppegående. At du etter å ha kommet deg gjennom en såpass tøff oppvekst ser ut til å bli ufør er sikkert en sorg, og kanskje også et nederlagfor deg. Men, det gjør deg ikke n til en uegnet eller dårlig partner. Det aller viktigste i kjærlighet er evnen til å være der for hverandre, til å virkelig se hverandre, og være glad i partneren, forsøke å forstå henne også i de dårlige tidene. Du trenger ikke være arbeidsfør for å gjøre det. Og hvem vet, du er ung, ting forandrer seg, kanskje utvikler skaden din seg positivt, kanskje kommer det mye hjelpemidler/behandlingsmetoder som du kan ha nytte av.

Arbeidslivet endrer seg også, mange jobber kan man gjøre som frilanser, eller med svært fleksible arbeidstider. 

Akkurat nå er akkurat nå. Jeg skjønner at det er tungt, men ting endrer seg. Du har jo selv opplevd en veldig positiv endring tidligere i livet. Husker du noe om hva du tenkte før denne endringen kom? Det er godt mulig jeg tar helt feil, men jeg ser for meg at du kanskje ikke ikke hadde så store håp for fremtiden den gangen. Likevel har du gjennomført utdannelse, fått venner, og også blitt sjekket opp. Hadde du sett for deg dette som 14 åring? Tenk på alt du har oppnådd, og du har myyye å bidra med også i fremtiden.

Jeg støtter forslaget om å oppsøke psykolog/terapi. Du har vært utsatt for ting som ville gitt mange store traumer, og kan ha etablert mange negative "sannheter" om deg selv som ikke stemmer med virkeligheten. Om ikke annet så for å få hjelp til å komme over denne dama.

Ønsker deg lykke til TS, du virker som sagt både reflektert, sterk og rett og slett som en veldig fin fyr ❤️

 

[AnonymBruker]

Det AB sier over er helt korrekt, og faktisk bare ren skjær fakta. I hjernen vår er det fysiske mekanismer (Google amygdala), hvis man dyrker visse tankesett vil også disse tankene bli fysisk forsterket ved at hjernen automatisk vil plukke frem disse tankene. Man må trene og pugge seg selv til å endre tankemønstre.

Anonymkode: 7566e...103

[AnonymBruker]

Det ligger et kompliment til deg i historien din, som du ikke tar inn over deg. Mannen hennes så deg som en reell trussel, da han ble sjalu. Dermed anså mannen hennes deg for å være mann nok til å ta henne bort fra han. Det vil andre kvinner se i deg også, dersom du åpner opp for det... Klem fra meg 🌺 

Anonymkode: 6059b...c72

[I Grosny]

Du er opphengt i den eneste dama som brydde seg.

Du møter flere som bryr seg etter hvert.

Din oppgave nå er rehabilitering, og best mulig trening. Å trene har du gjort før, så dette er noe du kan.

 

[AnonymBruker]

På 12.9.2018 den 17.50, AnonymBruker skrev:

Fordi "drømme" dama /mannen kan du ikke overse. Har møtt mange menn mens jeg var forelsket og, fordi det kunne virke umulig med de jeg datet. Ble ikke forelsket. Det er ikke slik at du forelsker deg i den eller den bare du bestemmer deg for det. 

Anonymkode: 3a746...bae

Det handler ikke om å bare bestemme seg for å forelske seg i en spesifikk annen, det går ikke. Men for å komme i kontakt med andre potensielle der kjemi og følelser kan utvikle seg (det vet man aldri med hvem) så må man lokke opp øya og ta av seg skyggelappene , slutte å bare glo på og tenke på den ene, og ta initiativ med andre sånn at andre også oppfatter deg som åpen og tilgjengelig. Det er det som menes når man sier at man må gå videre for kjærligheten fins andre steder også. 

Anonymkode: beb13...e37