AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #1 Skrevet 11. september 2018 Dere som har brutt kontakten med moren deres i voksen alder, hva sa dere til barna deres? Sønnen min og min mor har et veldig nært og godt forhold, og det gjør vondt å måtte ta fra han det. Hva sier jeg når hun ikke kommer i bursdager? Hva sier jeg når vi ikke feirer jul der? Hvordan hjelper man barna sine på best mulig måte i en sånn situasjon? Anonymkode: b47fe...1b5
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #2 Skrevet 11. september 2018 Er damen så giftig at hun ikke kan komme i en og annen bursdag eller få besøk av sønnen din uten at du er med? Hvis hun må kuttes helt ut så tenker jeg at hva du sier til sønnen din er litt avhengig av hvor gammel han er. Hvis du tror han er moden nok så kan du forklare det slik som det er, om hun ikke behandler deg med respekt f.eks så kan du si det. Hva tenker du om det? Anonymkode: 40056...9c4
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #3 Skrevet 11. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er damen så giftig at hun ikke kan komme i en og annen bursdag eller få besøk av sønnen din uten at du er med? Hvis hun må kuttes helt ut så tenker jeg at hva du sier til sønnen din er litt avhengig av hvor gammel han er. Hvis du tror han er moden nok så kan du forklare det slik som det er, om hun ikke behandler deg med respekt f.eks så kan du si det. Hva tenker du om det? Anonymkode: 40056...9c4 Det er en svært god grunn til at vi bryter kontakten, for å si det sånn. Det er ikke bare fordi vi ikke går overens. Sønnen min er 5 år og går i barnehage, det glemte jeg å si. TS Anonymkode: b47fe...1b5
Gjest BearMama Skrevet 11. september 2018 #4 Skrevet 11. september 2018 Det kommer an på grunnen. Er hun syk, er hun voldelig, alkoholiker?
Kitcat Skrevet 11. september 2018 #5 Skrevet 11. september 2018 Du skriver at sønnen og din mor har et nært og godt forhold. Er det på noen som helst måte mulig (forsvarlig?) at de to har en form for kontakt? Det ville vært aller best for sønnen din. 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #6 Skrevet 11. september 2018 24 minutter siden, Kitcat skrev: Du skriver at sønnen og din mor har et nært og godt forhold. Er det på noen som helst måte mulig (forsvarlig?) at de to har en form for kontakt? Det ville vært aller best for sønnen din. Hun ruser seg med han tilstede, så nei. Det er ikke forsvarlig, dessverre. Ellers hadde jeg absolutt gjort det på den måten! Hun trenger å få et ultimatum, for det å ikke få møte barnebarnet sitt er det eneste som kan gi henne en oppvekker. TS Anonymkode: b47fe...1b5 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #7 Skrevet 11. september 2018 Hun er syk, hun kan ikke komme, hun er dessverre opptatt, du vet ikke helt, men heldigvis kommer tante Kari og onkel Ola, det er jo fint! Hun er dessverre fortsatt syk, sånn er det, snakke om andre ting. Anonymkode: a9775...82c
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #8 Skrevet 11. september 2018 Jeg sa som sant var:"Moren min er klin gær'n." Anonymkode: 2e97f...17c
Kitcat Skrevet 11. september 2018 #9 Skrevet 11. september 2018 (endret) 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Hun ruser seg med han tilstede, så nei. Det er ikke forsvarlig, dessverre. Ellers hadde jeg absolutt gjort det på den måten! Hun trenger å få et ultimatum, for det å ikke få møte barnebarnet sitt er det eneste som kan gi henne en oppvekker. TS Anonymkode: b47fe...1b5 Jeg forstår. Du må i hvert fall være ærlig ovenfor barnet. En 5-åring forstår ganske mye så det er bedre å fortelle sannheten. Dog tilpasse til alder. Du kan si at bestemor har en sykdom som gjør at hun drikker for mye alkohol (inntar andre rusmidler?) . Når hun har drukket for mye forandrer hun seg sånn at det ikke er så hyggelig å være sammen. Du kan også si at hun fortsatt er glad i barnet, og at hun er seg selv når hun ikke ruser seg. Endret 11. september 2018 av Kitcat
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #10 Skrevet 11. september 2018 For meg virker det litt som at du bryter kontakten fordi du innerst inne ønsker at hun skal ta til fornuft? Vær da forberedt på at det ikke nødvendigvis blir sånn. Det kan være at hun heller vender seg enda mer mot alkoholismen. Jeg tenker også at det er brutalt å bryte pga alkoholisme. Det er en sykdom like jævlig som kreft. Sier ikke at du ikke skal skjerme deg eller sette veldig tydelige grenser. Av typen: Er du rusa så kan vi ikke møtes. Men å kutte helt kan du komme til å angre bittert på. Det kommer selvsagt an på, om hun er en fæl person sånn generelt, eller om hun «bare» er alkoholiker. Hvis det er det første stiller det seg annerledes. Husk at alkoholikere ofte blir syke og dør relativt tidlig. Hvis du innerst inne er glad i henne, vil du kunne sitte igjen og kjenne på at du angrer. Har selv vært barn av alkoholiker, så føler med deg. Anonymkode: dc3eb...802
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå