Flytte sammen med mine og dine barn -hva må vi tenke på?

[Engel]

Jeg og kjæresten har sånn smått begynt å tenke på å flytte sammen, det vil nok gå fort et år før det er helt aktuelt, men vi ser at vi må gjøre en del valg fremover nå som avhenger litt av hva vi tenker/ønsker å gjøre da. Derfor trenger vi rett og slett litt tips om hva vi må tenke på, hva som er lurt å gjøre.

Jeg har 3 barn i barne-/ungdomsskolealder som bor 50% hos meg. Han har et barn som pr def er voksen og på vei til å flytte ut. Jeg eier i dag en enebolig, har ganske mye lån på denne og jeg har ikke voldsomt med rom i økonomien min akkurat nå, men har det helt greit. Denne boligen holder såvidt i størrelse til meg og barna mine og evt samboer. Men da mangler vi gjesterom/rom til hans barn ved besøk, noe vi ønsker å ha. Han eier en leilighet med mindre lån og har sånn sett ganske romslig økonomi. Denne leiligheten kan evt leies ut til en pris som dekker lån og vedlikehold på denne.

Området vi må bo i (av hensyn til barnas skolekrets) har relativt høye boligpriser (men ikke Oslo-nivå).

Vi vurderer enten å kjøpe en ny, større enebolig sammen, eller flytte sammen i mitt hus, og da bygge på dette noe (høyst sannsynlig et rimeligere alternativ). Usikre på om vi skal selge hans leilighet eller leie ut. om hans barn kommer til å bli i området (for å studere) så kan det være aktuelt at h*n bor i leiligheten, men da kan vi nok ikke vente å få dekket alle utgiftene der.

Men så er spørsmålene: Hva må vi passe på? Hva lønner seg å gjøre? Og da tenker jeg spesielt på regelverk i forhold til arv m.m. også. Både barna og samboer må ivaretas om den ene faller ifra. Vet at samboerkontrakt og testamente blir viktig her. Men har det noen betydning om vi gifter oss eller ikke feks?

og hva gjør vi i forhold til boliger? hvis han kjøper seg inn i mitt hus så vil det være naturlig at han eier 50% i utgangspunktet. Men hvis han ikke selger sin leilighet da, bør jeg i tilfelle være deleier der også, med tanke på det økonomiske? Er de fornuftig at han beholder sin leilighet, og kanskje ikke kjøper seg så mye inn i mitt hus, men at jeg eier det selv om vi bor der begge to? Hva da når vi bygger på?

Bør jeg eie mer av felles bolig pga mine 3 barn? jeg er mer avhengig av å være godt sikret økonomisk om han faller fra enn motsatt, siden han lett kan flytte til en mindre leilighet mens jeg må ha plass til 4 personer i en god del år til.

Årsak til at vi trenger å få oversikt over dette nå er at jeg holder på å pusse opp en del i huset. Og noen valg der avhenger litt om jeg pusser opp med tanke på å få solgt til best mulig pris om ca 1 år, eller om vi selv skal bo der en stund framover. Vil nok koste på litt mer noen steder om vi skal bli boende selv (på sånne ting som du ikke automatisk tjener på i forhold til verdiøkning/lettsselgelighet).

 

[AnonymBruker]

Jeg ville vært litt forsiktig med å la han kjøpe seg inn hos deg. Hvis han kjøper seg inn for ect 1 mill, kan det hende du om noen år må kjøpe han ut for 1,7 mill. I verste fall må du selge😔 Bare tenk på boligene i Oslo som for noen år siden var verdt 1 mill, og har flydd opp til 15 mill. Er ikke bare bare å kjøpe ut den andre da:S

Hvs med å foreslå at han leier ut leiligheten, og at dere deler på inntekten? Som en slags husleie også! Eller, kommer jo selvfølgelig litt an på hvor mye han får for den da, vet du ca det?  

Anonymkode: c6e90...cf9

[Kalevala]

Jeg ville ventet med å flytte samen til alle barna er ute av redet.   Det sparer både barna og dere for mye tilpasningsuro som er vanskelig å se for seg før man står midt i det.

Vi har valgt en slik løsning, og lever lykkelig særboende på åttende året.  Det er enda 3 år til alle er ute.  Vi gleder oss veldig til å flytte sammen, men ser at årene går utrolig fort, og snart er vi der.   Ungdommene våre er gode venner, vi drar på ferier sammen hele gjengen, og er av og til sammen i helger.  

2 par venner og kolleger har i samme periode flyttet sammen med ny partner med barn, og så flyttet fra hverandre igjen fordi det ble for vanskelig.  De er fortsatt kjærester, men innså at det er bedre å bo hver for seg så lenge. 

 

[Engel]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært litt forsiktig med å la han kjøpe seg inn hos deg. Hvis han kjøper seg inn for ect 1 mill, kan det hende du om noen år må kjøpe han ut for 1,7 mill. I verste fall må du selge😔 Bare tenk på boligene i Oslo som for noen år siden var verdt 1 mill, og har flydd opp til 15 mill. Er ikke bare bare å kjøpe ut den andre da:S

Hvs med å foreslå at han leier ut leiligheten, og at dere deler på inntekten? Som en slags husleie også! Eller, kommer jo selvfølgelig litt an på hvor mye han får for den da, vet du ca det?  

Anonymkode: c6e90...cf9

Hvis vi skal bygge på så er jeg avhengig av at han kjøper seg inn, for jeg får ikke nok lån til det alene selv om vi er to til å dele andre utgifter. En verdistigning på boligen kommer jo begge parter tilgode, så akkurat det er jeg ikke bekymret for, om han kjøper seg inn hos meg nå og vi ikke koster på betydelig på huset så er det ikke noe problem for meg å kjøpe han ut (jeg kjøpte ut eksen for 3 år siden). Men ja, om vi bygger på eller ender med å kjøpe nytt, felles hus så vil jeg fort være i den situasjonen at jeg ikke klarer å kjøpe han ut, og må i tilfelle selge og kjøpe noe mindre (tilsvarende det jeg har i dag.) Det samme vil gjelde han, med mindre han får en stor arv eller noe så vil ikke han kunne kjøpe ut meg heller. Jeg er den som tjener mest av oss to, og vi stiller ganske likt når det gjelder formue m.m. Men jeg har større utgifter siden jeg har 3 barn.

3 minutter siden, Kalevala skrev:

Jeg ville ventet med å flytte samen til alle barna er ute av redet.   Det sparer både barna og dere for mye tilpasningsuro som er vanskelig å se for seg før man står midt i det.

Vi har valgt en slik løsning, og lever lykkelig særboende på åttende året.  Det er enda 3 år til alle er ute.  Vi gleder oss veldig til å flytte sammen, men ser at årene går utrolig fort, og snart er vi der.   Ungdommene våre er gode venner, vi drar på ferier sammen hele gjengen, og er av og til sammen i helger.  

2 par venner og kolleger har i samme periode flyttet sammen med ny partner med barn, og så flyttet fra hverandre igjen fordi det ble for vanskelig.  De er fortsatt kjærester, men innså at det er bedre å bo hver for seg så lenge. 

 

Tro meg, dette er noe vi har vurdert. Og det er ikke aktuelt å flytte sammen før hans barn er flyttet ut, vi ser ingen grunn til å presse barna inn under samme tak utover når hans barn kommer på besøk da. Men om vi skal vente til alle har flyttet ut så snakker vi om over 10 år til, og vi begynner allerede å bli lei av å "bo i bag". Han og mine barn går veldig bra sammen (han er allerede mye hos oss også når barna er der), og barna vil gjerne at han skal flytte inn permanent. Vi slipper en del utfordringer da det ikke er to ungeflokker som skal passe sammen.

[Ny Bruker]

Hvis barnet hans flytter langt vekk for å studere, så kommer dere til å få besøk i ny og ne. Kan da overnatte i stua eller låne et av dine barns soverom. Hvis h"n skal bo i farens leilighet, så trenger dere ikke gjesterommet i det hele tatt. H"n skal mest sannsynlig sove hjemme.

 

Du skriver at kjæresten klarer fint å betale ned på sin leilighet. Du klarer eget boliglån også, selv om du ikke har så mye igjen. Da skal det ikke være noe problem til å fortsette med nedbetaling uten leieinntektene. Utgiftene deres øker ikke. De blir faktisk enda mindre hvis leietaker eller samboerens barn dekker strøm, vann, fellesutgifter, Internet på leiligheten.

 

Anbefaler dere å prøve å bo sammen i 1-2 år før dere bestemmer dere om evt. salg av leiligheten hans eller at han skal kjøpe seg inn. Løsningen er fellesøkonomi i hverdagen og delt økonomi når det gjelder utgifter til bolig og barna. Altså delvis felles økonomi.

[Engel]

2 timer siden, Ny Bruker skrev:

Anbefaler dere å prøve å bo sammen i 1-2 år før dere bestemmer dere om evt. salg av leiligheten hans eller at han skal kjøpe seg inn. Løsningen er fellesøkonomi i hverdagen og delt økonomi når det gjelder utgifter til bolig og barna. Altså delvis felles økonomi.

ja, dette er en tanke vi også har vært inne på. At vi prøver å bo sammen i huset jeg har nå en stund først, og leier ut hans leilighet så lenge. Jeg er bare usikker i forhold til hans barn. Jeg ønsker at h*n alltid skal føle seg velkommen hos oss. Og uten "eget" rom er jeg redd det blir vanskelig. Moren bor i samme by, og da blir det fort at barnet vil velge å alltid ta inn der istedet. Og det blir jo leit for min kjæreste. Men hvis det ender med å passe sånn at h*n bor i leiligheten så er det jo en annen sak. Mye å tenke på, og mye må man bare avvente og se hvordan blir.

Men uansett om vi velger en slik løsning i første omgang så vil jeg gjerne ha innspill på hva som er lurt og ikke lurt rent økonomisk framover.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når det er så mange ting som skal på plass så kan det være greitt å kontakte advokat

Anonymkode: 4364a...d50

[AnonymBruker]

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/21Awev/Samboer_-gift-deg--Tore-Thallaug

Anonymkode: 6bee4...dfd

[AnonymBruker]

Enig i at det er lurt at dere bor sammen i minst et par år før dere selger, kjøper eller pusser opp sammen. 

Anonymkode: 0c7a2...f70

[AnonymBruker]

7 hours ago, Engel said:

ja, dette er en tanke vi også har vært inne på. At vi prøver å bo sammen i huset jeg har nå en stund først, og leier ut hans leilighet så lenge. Jeg er bare usikker i forhold til hans barn. Jeg ønsker at h*n alltid skal føle seg velkommen hos oss. Og uten "eget" rom er jeg redd det blir vanskelig. Moren bor i samme by, og da blir det fort at barnet vil velge å alltid ta inn der istedet. Og det blir jo leit for min kjæreste. Men hvis det ender med å passe sånn at h*n bor i leiligheten så er det jo en annen sak. Mye å tenke på, og mye må man bare avvente og se hvordan blir.

Men uansett om vi velger en slik løsning i første omgang så vil jeg gjerne ha innspill på hva som er lurt og ikke lurt rent økonomisk framover.

Å bruke mye penger for at hans 18-åring (?) skal ha et eget "helge- og besøksrom" er unødvendig. Det trenger dere ikke. En 18-åring vil forstå at selv om dere gjerne skulle sett at han/hun fikk et eget rom, så blir kostnaden for stor. Om noen av dine egne barn er i ca. samme alder kan de dele rom når samboerens barn er på besøk (slik at 18-åringen får et rom alene). Gi 18-åringen et par skuffer som er "hans/hennes" slik at han/hun har et sted å oppbevare ting. 

Da foreldrene mine skilte seg, kjøpte min far en leilighet med to soverom. Vi var fire barn. Så det sa seg selv at vi kom til å ikke få egne rom. Det var surt da jeg var 11 år gammel, men en 18-åring bør kunne takle det uten problem. Jeg følte meg alltid velkommen selv om jeg ikke hadde et eget rom. Gi 18-åringen til samboeren din en egen nøkkel til huset. 

Anonymkode: 4e35c...c69

[Engel]

På ‎11‎.‎09‎.‎2018 den 15.16, AnonymBruker skrev:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/21Awev/Samboer_-gift-deg--Tore-Thallaug

Anonymkode: 6bee4...dfd

Takk! Denne var nyttig! En del andre steder konkluderes det med at man kanskje ikke bør gifte seg når man har barn fra før, men det ser ut til at dette alltid kan være lurt likevel. Litt glad for den, for jeg tror faktisk at jeg godt kan tenke meg å gifte meg igjen, noe jeg først aldri hadde trodd jeg skulle gjøre.

 

På ‎11‎.‎09‎.‎2018 den 20.43, AnonymBruker skrev:

Å bruke mye penger for at hans 18-åring (?) skal ha et eget "helge- og besøksrom" er unødvendig. Det trenger dere ikke. En 18-åring vil forstå at selv om dere gjerne skulle sett at han/hun fikk et eget rom, så blir kostnaden for stor. Om noen av dine egne barn er i ca. samme alder kan de dele rom når samboerens barn er på besøk (slik at 18-åringen får et rom alene). Gi 18-åringen et par skuffer som er "hans/hennes" slik at han/hun har et sted å oppbevare ting. 

Da foreldrene mine skilte seg, kjøpte min far en leilighet med to soverom. Vi var fire barn. Så det sa seg selv at vi kom til å ikke få egne rom. Det var surt da jeg var 11 år gammel, men en 18-åring bør kunne takle det uten problem. Jeg følte meg alltid velkommen selv om jeg ikke hadde et eget rom. Gi 18-åringen til samboeren din en egen nøkkel til huset. 

Anonymkode: 4e35c...c69

Det er ikke aktuelt for kjærestens barn å dele rom, for stor forskjell i alder og ulikt kjønn. Men vi kan "ommøblere" internt (mine barn kan dele rom) slik at det blir et rom ledig når det er aktuelt selvfølgelig. Men jeg mener fortsatt at det ikke er noen god løsning. Stilt ovenfor de alternativene og detkun er ca 4 km mellom hjemmene, da tar du inn der du har eget rom. Det ville jeg gjort selv. Men det er mulig å gjøre det sånn midlertidig, og se hvordan det går.

[Engel]

Bør kanskje legge til at huset mitt egentlig er litt for lite selv bare for mine barn nå som de begynner å bli større, så det er ikke bare pga kjærestens voksne barn vi tenker det hadde vært greit med mer plass.